0
Hopp til hovedinnhold

– Vil være en forskjell for barn og unge

Silje Hesthagen (foto)

Jeg har alltid blitt motivert av å gjøre en forskjell og det ble en av mine motivasjoner for dette studiet. Kanskje jeg om fem år kan bli med på å endre de negative oppfatningene rundt barnevernet, og «ufarliggjøre» det?»

Silje Hesthagen

Barnevern, femårig master

Navn: Silje Hesthagen
Studium: Femårigmaster i Barnevern
Fra: Gausdal (bodd i Kristiansand siden 2013)

Hvorfor valgte du dette studiet?

Jeg har alltid fått høre at jeg er veldig flink med barn; jeg har vurdert både barnehagelærer og lærer, men de seneste årene har jeg blitt mer og mer opptatt av barn og unges mentale helse. Jeg hadde ikke noe særlig forhold til barnevernet før jeg fikk høre om det nye studietilbudet ved Universitetet i Agder – femårig master i Barnevern. Alle har en mening om barnevernet – det skrives ofte om i media, og mange har en negativ oppfatning om det. Jeg har alltid blitt motivert av å gjøre en forskjell og det ble en av mine motivasjoner for dette studiet; kanskje jeg om fem år kan bli med på å endre de negative oppfatningene rundt barnevernet, og «ufarliggjøre» det. I tillegg til barn og unges mentale helse, er jeg opptatt av at alle barn og unge skal ha de samme mulighetene; ha en trygg og god oppvekst – og at alle barn har rett til å bli hørt, sett, forstått og bli elsket. Barnevern falt derfor som et naturlig valg, da jeg følte jeg fikk dekket mange av mine ønsker og planer gjennom dette studiet. I en alder av 28 var det også veldig fristende med en femårig masterstudie.

Hvordan foregår undervisningen?

En av de tingene jeg ble «forelsket» i med min studie, er uten tvil all praksisen. I løpet av de fire første studieårene skal vi gjennom praksis på forskjellige områder, og totalt er det ca. 1 år med praksis! For meg som lærer best av å jobbe, er dette en stor fordel. Undervisningen og all kunnskapen vi får gjennom de «teoretiske» fagene, føles også veldig relevant i sammenheng med utdanningen – jus, sosiologi, etikk, psykologi og så videre. Studiet er veldig yrkesrettet og sosialt – til tross for koronapandemien. Det er mye rom for å være seg selv, ta i bruk egen livserfaring og egne verdier i mange av barnevernsfagene, noe jeg synes er veldig fint.

Hvordan opplever du studietiden din ved UiA?

Det fineste jeg vet med UiA, er at det er så sinnssykt mange forskjellige studenter her; det er et universitet hvor alle passer inn. Universitet er veldig moderne, det er god plass til å både jobbe alene med fag, kollokviegrupper eller arrangere sosiale sammenkomster (deilig kaffe!!).

På barnevernsstudiet vil jeg trekke frem noen av foreleserne som noe av det beste med å være student på UiA; som nevnt er det veldig rom for å vise sin personlighet og benytte sin egen livserfaring i noen av fagene, og dette føler jeg har gjort at kontakten mellom professorer, forelesere og også studenter har blitt mye sterkere. Alle studerer dette faget på en eller annen måte her for samme grunn; vi bryr oss om barn og ønsker å gjøre en forskjell. Allerede der har vi et godt utgangspunkt.

Hva er det viktigste du har lært hittil?

Jeg føler jeg har lært så mye, både om meg selv og menneskemøter. Vi har møtt mange fagpersoner og barnevernsproffer, og det har vært veldig spennende å høre alle de forskjellige historiene de forskjellige har om barnevernet. Jeg føler jeg også har fått utviklet meg som person.

Hvilke karrieremuligheter har du etter studiene?

Det er mange! Det er også en fordel med dette studiet: det er så mange muligheter! De fleste tenker kanskje barnevernsarbeider – okei, da er det jobb i barnevernet, men med mastergrad i barnevern er man attraktiv på flere områder. Kommunal barneverntjeneste, statlig og privat, krisesenter, ungdomsfengsel, familiekontor, barnehage og lignende.

Hva er drømmejobben din?

Det er vanskelig – drømmejobben min er å kunne være en forskjell for barn og unge. Være den personen som får de til å åpne seg, føle seg elsket, føle seg hørt, sett og forstått. Være en trygg voksen. Jeg lærte gjennom første uke i praksis i høst, at vi kan ikke hjelpe alle, men de vi klarer å hjelpe betyr vi utrolig mye for.