Læringskurven for det franske språket ble plutselig veldig bratt når jeg flyttet til Toulouse. Et helt år ga meg tid til å få språket, særlig det talte, opp på et nivå hvor jeg nå er i stand til å ha helt normale samtaler.
Pål Øymoen
Filosofistudent på utveksling til Université de Toulouse II – Jean Jaurés
Jeg valgte å dra på utveksling av flere grunner. Hovedsakelig var det for å tilegne meg et nytt språk. Jeg ønsker å utvide mine horisonter, og dessverre er ikke engelsk og norsk tilstrekkelig i de fleste europeiske land. Fransk og tysk er de mest utbredte språkene i Europa, og da min kjære allerede snakker fransk var valget enkelt!
I tillegg er jeg såpass heldig å være født i Europa i en tid hvor vi har Schengen-avtalen. Vi tar det for gitt at vi kan tusle rundt i Toulouse uten visum, men det er egentlig en gjemt gave. Åpne landegrenser er en kulturell skattekiste uten sidestykke. Den må brukes mens vi enda kan!
Erasmus+ fordelene er mange. Stipendet er naturligvis det som frister i begynnelsen, men det faktum at man også får et språksertifikat i språket man skal studere på før og etter oppholdet kommer til å bli veldig nyttig i fremtiden. Dersom man oppnår nivå B2 på én av disse prøvene har man bevis på adekvat språknivå for jobb i gitt språk, og arbeidsgiver eller universitet kan ikke kreve at du tar en språktest for å bli ansatt eller få studieplass.
Klima var også en faktor: Å komme til Sør-Frankrike hvor vinteren ikke var mye kaldere enn 0 grader celsius var virkelig ikke dumt! Når det er sagt er ikke isolasjonen eller varmen i husene der like gode som i Norge, men jeg bodde i en billig leilighet nærme sentrum og på de ekstra kalde dagene tok jeg bare på meg en fleece-jakke. På høsten og våren var Toulouse, som jeg spådde, helt fabelaktig. Sommeren kom tidlig akkurat som jeg håpet på, jeg fikk sitte mye i sola på café slik jeg hadde håpet!
Université de Toulouse II Jean-Jaurés, eller UT2J, har et helt enormt tilbud av fag. Systemet fungerer sånn at man melder seg opp til enkeltfag, og der kan du studere alt fra japansk til undervisningsvitenskap. I tillegg har UiA og UT2J en helt unik avtale som gjør at humaniora-studenter kan studere omtrent alt hva de tilbyr.
Når det er sagt har UT2J noen alvorlige organiseringsmessige utfordringer. Jeg måtte krangle mang en gang med administrasjonen, og det er ikke alle som er like hjelpsomme, særlig hvis fransknivået ikke er på topp, noe mitt ikke var. Heldigvis er de to Erasmus koordinatorene (Valérie Morin og Sandra Teixera da Silva) veldig pragmatiske, hjelpsomme, og ansvarlige. Ikke minst høflige!
UT2J er også en internasjonal smeltedige. Campus er som en liten by, og det er nytt og fint. Dersom man ikke liker byen (noe jeg tviler på ville skjedd) er det alltid noe som skjer på universitetet. Bare pass på å være tidlig ute dersom du vil melde deg opp til organiserte aktiviteter; de plassene forsvinner raskt!
Studiene var dessverre preget av den rotete organiseringen, men når det er sagt fant jeg kvaliteten på undervisningen gjennomgående god. I fransktimene var det deltagelse som var nøkkelen, og i større forelesninger i psykologi og undervisningsvitenskap var forelesningene og pensumet sterkt preget av professorene. Det var tydelig at professorene har mer makt og vilje til å utøve nevnt makt på UT2J enn hva en ung nordmann kan være vant til.
Læringskurven for det franske språket ble plutselig veldig bratt når jeg flyttet til Toulouse. Et helt år ga meg tid til å få språket, særlig det talte, opp på et nivå hvor jeg nå er i stand til å ha helt normale samtaler.
En gjemt skatt er at jeg lærte «å bo i Frankrike». Det høres rart ut, men jeg lærte meg prosesser som å åpne bankkonto, tegne forsikring, registrere meg på universitetet, søke om fransk stipend, kotyme, høflighet, skille stereotyper fra virkelighet, og mye mer. La meg si det sånn: Det blir ikke min siste utveksling.