0
Hopp til hovedinnhold

Min jobb: Vernepleier/miljøterapeut på kommunal bolig for personer som har en utviklingshemming

Maria Skogli Haugedal (foto)

De gode verdiene studiene la vekt på har jeg tatt med meg i arbeidslivet. Da jeg var helt nyutdannet følte jeg meg som en forvirret "potet" (de kalte vernepleierutdannelsen en potetutdannelse, fordi vi lærte litt om mye). Men "poteten" ble mer og mer trygg i oppgavene etterhvert.

Maria Skogli Haugedal

Vernepleier

Navn: Maria Skogli Haugedal

Studium: Bachelor i vernepleie

Uteksaminert: 2009

Stilling: Vernepleier/miljøterapeut på en kommunal bolig for personer som har en utviklingshemming

Arbeidsgiver: Farsund kommune

Hvilke oppgaver har du i jobben din?

I min jobb er jeg alltid på jakt etter hva de ulike personene er gode på. Hvordan de kan bruke sine ressurser til å få en meningsfull hverdag. Jeg er også opptatt av om det finnes fysiske eller digitale hjelpemidler som kan gjøre deres hverdag enklere, og samarbeider med ergoterapeut, fysioterapeut og velferdsteknolog om dette.

Jeg har en kontordag hver tredje uke, eller oftere ved spesielle behov. Da skriver jeg tiltaksplaner, søknad om vedtak til Fylkesmannen eller har brukermøter om de som bor hos oss sammen med kollegaene mine. Vi har også ansvarsgruppemøter med andre samarbeidspartnere som skole og dagsenter og PPT. Samarbeid og god dialog med familien til de som bor her er også viktig og lærerikt.

I jobben min har vi også daglig praktisk arbeid som husvask, matlaging og at vi hjelper dem som bor der i stell på badet. Jeg hjelper til i måltider, og i mange ulike aktiviteter. Vi kan reise på kino, teater, tivoli, fornøyelsesparker, tilrettelagt idrett og andre fritidsaktiviteter og arrangementer. Men det kan også være viktig å legge til rette for ro og hvile, musikk, TV eller brettspill.

Hvordan opplever du at du bruker utdanningen din i jobben?

Jeg opplever at jeg har god bruk for utdanningen min i jobben. Vi lærte å tenke systematisk og målrettet. Å ha en plan A, B og C – eller kanskje enda flere. Å lete etter det beste i alle mennesker. Vi er alle like viktige. De gode verdiene studiene la vekt på har jeg tatt med meg i arbeidslivet. Da jeg var helt nyutdannet følte jeg meg som en forvirret "potet2 (de kalte vernepleierutdannelsen en potetutdannelse, fordi vi lærte litt om mye). Men "poteten" ble mer og mer trygg i oppgavene etterhvert. Jo flere personer (både de jeg jobbet for og med) jeg traff på min vei, jo mer lærte jeg.

Hvordan fikk du jobben du har nå?

Jeg var på et vanlig intervju i min nabokommune på en stilling de hadde lyst ut. Her kjente jeg ingen, men jeg var klar for nye utfordringer. Og så var jeg så heldig at jeg fikk jobben. Dette er den beste plassen jeg har jobbet. Arbeidsmiljøet er svært godt, og arbeidsoppgavene er givende og spennende.

Hvordan var studievalget ditt?

Da jeg valgte studiet var jeg bare 19 år, og jeg var ikke helt sikker på hva jeg ville bli. Det eneste jeg visste var at jeg ville jobbe med mennesker, og jeg ville hjelpe mennesker som hadde det vanskelig – det var mine tanker da. I forkant av vernepleiestudiet hadde jeg studert psykologi et år hjemmefra, som et "tenkeår".

Hvilke avgjørelser eller handlinger har hatt mest betydning for at du er der du er i dag?

Jeg har opplevd at jeg har vokst underveis i arbeidslivet. Det har vært viktig for meg å være åpen og ærlig på hva jeg kan og hva jeg ikke kan ennå. Da er det mange dyktige folk som kan lære meg det jeg mangler. For eksempel har det tatt en del tid på å bli god på å skrive vedtak, for det gjør jeg såpass sjelden (noen få ganger i året). Det har vært viktig å være ydmyk og snill og ha en grunnleggende respekt for alle mennesker. Hver gang noen har gitt meg tillit føler jeg at jeg har vokst på det. Og feilene man gjør kan man også lære mye av.

Hvordan opplevde du studietiden din ved UiA?

Studietiden ved UiA var lærerik, spennende og travel. Jeg hadde en datter som var 2-5 år mens jeg studerte. Så mye av skolearbeidet ble gjort sent på kvelden og noen ganger på natta. Men med familiens hjelp kom jeg i mål og jeg er glad for at jeg valgte å studere her. Det var et godt miljø i klassen. Vi var 40-45 studenter i samme klasse så vi ble godt kjent. Noen av oss dro på studietur til Latvia. Det var lærerikt og fikk satt flere ting i perspektiv for meg. Lærerne var engasjerte og flinke til å formidle sin kunnskap. Jeg lærte også mye i mine praksiser. Her fikk jeg møte mennesker i mange ulike livssituasjoner og de gjorde sterke inntrykk på meg.

Tips til studenter:

  • Vær nysgjerrig på hva andre kan lære deg. Eldre og voksne har mye verdifull livserfaring.
  • Se etter det gode i alle du møter.
  • Ikke vær flau for å være ung og uerfaren. Alle starter et sted.
  • Vær ydmyk. Man jobber ofte med sårbare mennesker, eller mennesker i en vanskelig livssituasjon. Vi skal bidra til at de får en lysere og enklere hverdag.
  • Vær ekte og varm i møte med mennesker. De som har en utviklingshemming er gode på å se "bak masken" og om man oppriktig er interessert i å være sammen med dem.