0
Hopp til hovedinnhold

Min jobb: Universitetslektor i forming/kunst og håndverk og stipendiat innen kunst og håndverk

I møte med dyktige lærere som ga spennende oppgaver fikk jeg utfordret og utviklet praktiske, kreative og kunstneriske evner.

Monica Klungland

Universitetslektor i forming/kunst og håndverk og stipendiat innen kunst og håndverk

  • Yrke: Universitetslektor i forming/kunst og håndverk og stipendiat innen kunst og håndverk
  • Utdanning: Bachelor Førskolelærer med fordypning i forming, Master i kunstfag. Stipendiat ved doktorgradsprogrammet Kunst i kontekst.

– Hva studerte du på UiA?

– Jeg studerte Bachelor Førskolelærer med fordypning i forming. Dette studiet valgte jeg fordi jeg gjerne ville jobbe med små barn. Valg av fordypning falt ganske naturlig for meg. Jeg alltid har likt å tegne og forme i ulike materialer. Parallelt med jobben som lærer på barnetrinnet studerte jeg senere Master i Kunstfag ved UiA.

– Hva har studiene betydd for deg?

– Studiene har betydd mye med tanke på personlig utvikling og bevegelse. Jeg har endret tanker og meninger på mange områder gjennom å få ny kunnskap og å bli utfordret. Begge studiene har også åpnet nye jobbmuligheter for meg. Som nyutdannet førskolelærer var det godt å kunne takke ja til jobb som pedagog og føle seg trygg på at verktøykassen var full av oppdatert, faglig innhold. Da jeg med en fersk mastergrad fikk tilbud om å undervise i forming på barnehagelærerutdanningen ble jeg veldig glad. Nå har også denne mastergraden gitt meg mulighet til å studere videre som stipendiat ved doktorgradsprogrammet Kunst i kontekst her på UiA. Jeg forsker nå på fagdidaktikk i kunst og håndverk og er spesielt opptatt av barns lek med materialer og hvordan leken kan være en ressurs i kunst- og håndverksundervisningen.

– Hva var det viktigste du lærte som UiA-student?

– Jeg lært veldig mye. Som førskolelærerstudent var det viktig å kvalifisere seg faglig, fordi det ga meg trygghet i forhold til fremtidige jobbmuligheter. Som student på Master i kunstfag var kanskje det aller viktigste at denne faglige tryggheten, som også var styrket gjennom mange års arbeid som pedagog, ble utfordret. Den ble utfordret gjennom det jeg oppfattet som forstyrrende spørsmål; «Hvorfor skal elevene lære å tegne?», «Har de bruk for det?». På masternivå holder det ikke å forankre og begrunne sin praksis i hva læreplanen sier. Man skal løfte seg et nivå opp, utfordre og stille kritiske spørsmål til etablert praksis.

– Hva var det beste ved å studere kunstfag på UiA?

– Jeg har veldig gode minner fra det siste året på førskolelærerutdanningen. Året ble brukt til fordypning i kunstfagene i kunstfagbyggets sine saler og verksteder. I møte med dyktige lærere som ga spennende oppgaver fikk jeg utfordret og utviklet praktiske, kreative og kunstneriske evner. Praktisk, skapende arbeid innenfor musikk, drama og forming var i fokus. Nå har jeg blitt kollega med disse dyktige lærerne og når jeg opplever å være tilbake i de samme velutstyrte verkstedene og selv undervise studenter, må jeg nesten klype meg i armen. Det beste fra masterstudiet var den muligheten jeg fikk til å få innsikt i, forståelse for og nysgjerrighet på samtidskunstens betydning.