Det beste med studiet er at man får en tverrfaglig kompetanse, som innebærer at man får en helhetlig forståelse av hvordan planlegging og samfunnsutvikling innen ulike fagfelt henger sammen. Dette betyr igjen at man kan ha ulike samfunnsvitenskapelige interesser og engasjement, for eksempel innen økonomi, innovasjon, miljø eller folkehelse. Jeg ser på det som vektlegges i studiet som meningsfylt og lærerikt.
Yngvild Holstad Kongsgård
Bachelor i samfunnsplanlegging og kommunikasjon
Navn: Yngvild Holstad Kongsgård
Studier: Samfunnsplanlegging og kommunikasjon, tidligere bachelor i Folkehelsearbeid.
Hjemsted: Oslo
Jeg fant bachelorprogrammet i samfunnsplanlegging og kommunikasjon svært interessant etter å ha fått innblikk i hva slags faktorer som påvirker dagens samfunnsutvikling og mennesker i et lokalsamfunn. Tidligere gjennomført bachelor i folkehelsearbeid hadde gitt meg forståelse for hvor viktig planlegging er for å tilrettelegge tiltak som kan ivareta sosiale og kulturelle forhold i nabolag, nærmiljø eller en by. Siden jeg engasjerer meg for denne tematikken, var jeg ikke i tvil om at det var riktig å velge bachelorprogrammet i samfunnsplanlegging og kommunikasjon.
Det beste med studiet er at man får en tverrfaglig kompetanse, som innebærer at man får en helhetlig forståelse av hvordan planlegging og samfunnsutvikling innen ulike fagfelt henger sammen. Dette betyr igjen at man kan ha ulike samfunnsvitenskapelige interesser og engasjement, for eksempel innen økonomi, innovasjon, miljø eller folkehelse. Jeg ser på det som vektlegges i studiet som meningsfylt og lærerikt. Det handler om å undersøke og drøfte ulike problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling, og hvordan ulike fagdisipliner kan samarbeide for å få til slik utvikling. Jeg anser det også som svært nyttig å lære om ulike tilnærminger knyttet til samarbeid og kommunikasjonen mellom offentlige, private eller frivillige aktører i planprosesser.
Det mest utfordrende ved studiet har vært å få helhetlig forståelsen for de fagområdene som jeg ikke interesserer meg så mye for, spesielt ved oppstarten. Samtidig ser jeg nå, i ettertid, verdien av å ha fått kompetansen disse fagområdene har gitt, blant annet har jeg fått bedre forståelse for hvilken påvirkningskraft ulike drivkrefter har i samfunnet.
Jeg har også erfart at det å bruke flere timer på å sitte i ro og lese for meg selv, til tider har vært vanskelig; spesielt i eksamensperioden. Her merker jeg hvor viktig det har vært å ha studievenner rundt meg og å kunne diskutere emnene og øve med andre før eksamen.
Jeg har opplevd det sosiale rundt studiet som svært positivt. I fadderuka ved studiestart har jeg erfart at det er et stort fokus på å bli kjent, gjennom sosiale treff og aktiviteter. Å være åpen og mottagelig for å snakke sammen, og å bli kjent med ukjente, enten om det er medstudenter eller faddere mener jeg har vært en generell innstilling blant de jeg har vært i gruppe med. Dette har også gitt grunnlag for bekjentskap i studiehverdagen og vært avgjørende for min trivsel og trygghet ved universitet, og ikke minst tilhørighet og engasjement i studiet.
I løpet av de fire årene jeg har studert på UiA i Kristiansand, har jeg vært fornøyd med det universitetet har å tilby, særlig når det kommer til kaféene, kiosken og den utmerkede kantinen. Det er dessuten godt tilrettelagt for møteplasser, hvor studentene kan treffes for å ta en pause, eller sitte i grupper rundt et bord å studere. Man har også mulighet til å kjøpe pensumbøker i bokhandelen, eller låne bøker gjennom biblioteket på campus. Jeg mener at man er avhengig av slike tilbud når man er student. Utvalget er stort, og jeg har sjelden opplevd å ikke få tak i det jeg trenger.
Jeg opplever lærerne og foreleserne på UiA som svært profesjonelle, med stort engasjement og omsorg for studentene. De har vært viktige støttespillere når jeg har møtt på utfordringer med emnene eller eksamen underveis.
Det som har gjort undervisningen spesiell for meg er at den har vært veldig variert. Jeg opplever at vi har fått en reell mulighet til å komme i kontakt med aktører fra ulike bedrifter eller planaktører i kommunen. Dette mener jeg har sammenheng med at vi har hatt engasjerte lærere som har invitert dem som gjesteforelesere i undervisningen. Samtidig er det lagt opp til gruppearbeid, noe jeg synes har vært veldig positivt, fordi en stor del av samfunnsplanleggingen handler om å samarbeide og utvikle løsninger sammen med andre.
Jeg tror at samfunnsplanleggere vil få en sentral rolle i å bidra til positiv og bærekraftig framtidsutvikling. For mitt eget vedkommende ser jeg på grensesnittet folkehelse og samfunnsplanlegging som et relevant arbeidsfelt. Disse områdene er viktig for å kunne ivareta sosiale forhold og fremme enkeltmenneskers behov og livskvalitet. Jeg vil aller helst jobbe med å inkludere lokale innbyggere og deres initiativ i arbeid med planprosesser ved by- og stedsutvikling.