Det var på masterprogrammet at det løsnet, at jeg skjønte at jeg kunne bli ordentlig god i et tema og at det jeg holdt på med kunne bli viktig forskning som noen kunne tenke seg å publisere. Det gav meg et veldig driv og en stor grad av selvtillit.
Anne Grete Tøge
Master og PhD i sosiologi og sosialt arbeid
Navn: Anne Grete Tøge
Studium: Bachelor i sosialt arbeid, Master i sosiologi og sosialt arbeid
Uteksaminert: 2011
Stilling: Forsker II
Arbeidsgiver: OsloMet, Arbeidsforskningsinstituttet
Jeg er ansatt ved Arbeidsforskningsinstituttet, som er del av universitetet OsloMet. Her jobber jeg med forskning, og med undervisning unntaksvis. En kan si at jeg driver med eksperimenter, slik som gjøres innenfor medisin. I medisin vil man plukke ut et tilfeldig utvalg som blir gitt en ny type medisin og sammenlikne med en kontrollgruppe som ikke tar medisinen, for å måle effektene. Det er denne typen forskning jeg også driver med, men knyttet til nye tiltak som gjøres i NAV eller innenfor skole. Jeg undersøker hvorvidt et tiltak som settes inn overfor en bestemt gruppe virker etter hensikten, ved å sammenlikne effektene mellom tiltaksgruppen og en kontrollgruppe.
Veien inn i forskningen begynte allerede under masterstudiet ved UiA, da jeg ble vitenskapelig assistent i et samarbeidsprosjekt mellom UiA og HiOA (tidligere OsloMet). Jeg bidro i datainnsamlingen og jeg jobbet mye med å kode spørreskjema. På bakgrunn av denne konkrete erfaringen fikk jeg tilbud om fulltidsjobb i et eksperiment like etter at jeg hadde levert masteroppgaven. Dermed hadde jeg en kobling til et faglig miljø da jeg søkte på ph.d.-stilling, som i dette tilfellet dreide seg om et allerede definert forskningsprosjekt.
Å jobbe som forsker er en svært selvstendig stilling, men jeg er ofte i kontakt med folk utenfor universitetet. Det kan være kontakt med arbeids- og velferdsdirektoratet for å hente registerdata, eller med de personene som inngår i et forskningsprosjekt. I arbeidet mitt henter jeg data fra et bredt spekter av kilder: registerdata, spørreskjema og undersøkelser. Jeg foretar blant annet intervjuer med familier og med veilederne deres, for å finne ut noe om effekten av de tiltakene jeg undersøker.
Alt sammen! Den gir god mulighet for å skrive og publisere og diskutere med kolleger. Jeg har fleksibilitet i hvordan jeg jobber og bestemmer mye selv. Å forske likner jo på utdanning ved det at en hele tiden må sette seg inn i teori og nye områder. Det er viktig å kunne klare å beholde motivasjonen i det en driver med - selv når en gjør feil. Og feil gjør en stadig vekk. Da må en prøve en annen løsning og ikke ta det som et personlig nederlag.
Det var ikke slik at dette var en plan fra starten av, på bachelorstudiet gjorde jeg det ganske gjennomsnittlig. Det var på masterprogrammet at det løsnet, at jeg skjønte at jeg kunne bli ordentlig god i et tema og at det jeg holdt på med kunne bli viktig forskning som noen kunne tenke seg å publisere. Det gav meg et veldig driv og en relativt stor grad av selvtillit.
Foto: Sonja Balci / OsloMet