0
Hopp til hovedinnhold

Helse og matglede i barnehagen

De fleste barn spiser tre måltider i barnehagen hver dag – til sammen kan det bli 3500 måltider før skolestart. Nå kan barnehagelærere få økt kompetanse om mat og måltid i et nytt videreutdanningstilbud.

Barn i barnehage spiser mat sammen med en barnehageansatt (foto).
Barnehagebarn viser matmot ved å teste ut nye smaker (illustrasjonsfoto).

–  «Mat og måltid» er videreutdanning for barnehagelærere som vil lære mer om spiseutvikling, kresenhet, matglede og måltidet som pedagogisk arena, forteller Sissel H. Helland, førsteamanuensis ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap på Universitetet i Agder (UiA).

Helland ønsker at dette kurset skal stimulere ansatte i barnehagene til å jobbe med måltidsarenaen som noe annet enn rutinesituasjon.

– Et sunt kosthold er en av de viktigste faktorene for god helse. Når vi vet at måltidene i barnehagen utgjør en stor del av det totale kostholdet til barn, enten maten er medbrakt eller servert, er det ikke tvil om at arenaen er viktig, sier Helland.  

Matglede og matmot 

Kompetanse om mat og måltid er lite vektlagt i barnehagelærerutdanningen, men ved UiA har noen av studentene gjennom ti år hatt mulighet til å fordype seg i tematikken. Nå etableres videreutdanningstilbudet, slik at også barnehagelærere som er i jobb kan lære mer om hvordan måltidet kan utvikles til en pedagogisk og helsefremmende arena. 

Sissel H. Helland (portrettfoto)

Sissel H. Helland er fagansvarlig for det nye videreutdanningstilbudet "Mat og måltid i barnehagen".

– Helse og matglede er styrket i de nye rammeplanene for både barnehage og barnehagelærerutdanning. Da trengs det økt kompetanse i barnehagene også. Ved å involvere barn i mat og måltidsaktiviteter, skape god atmosfære rundt måltidene og stimulere barnas nysgjerrighet og bruk av sansene, kan det både øke barnas matglede og matmot, sier Helland.

Overførbar kompetanse

Studiet består av fire samlinger av to dager, og i mellomperiodene skal studentene prøve ut nye metoder på egen arbeidsplass.

–  Praksisnær undervisning og utprøving i egen barnehage, gjør kompetansen overførbar til arbeidshverdagen. Studentene vil sannsynligvis oppleve at dette er et kjempespennende fagfelt, og de vil etter endt studie være styrket i å lede avdelingens arbeid med mat og måltid og i foreldresamarbeid, sier Helland.

Styrer verdsetter ansattes kompetanse

Ved UiA kan studenter i barnehagelærerutdanningen fordype seg i «Mat og måltid», og tematikken har også vært sentral i kompetansehevingskurs for fagarbeidere. Skjebstad barnehage i Mandal har en pedagog og to fagarbeidere som har økt sin kunnskap gjennom kurs og fordypning, og med det økt barnehagens bevissthet om matens og måltidenes betydning i hverdagen.

–  De ansatte som har lært mer om mat og måltid gjennom kurs og studier, har fått noen nye opplevelser. De er gira og engasjerer andre kolleger. Vi ser at det de har lært sprer seg i hele barnehagen, forteller styrer i Skjebstad barnehage, Nina Kristoffersen.

Hun ser flere konkrete forandringer etter at de ansatte har tatt det de har lært i bruk.

–  Det handler om hvordan maten presenteres, hvordan de ansatte møter barn som ikke vil spise, hvordan smaker kan testes ut som en pedagogisk aktivitet og ikke minst at det å spise er noe fint som man gjør sammen, sier Kristoffersen.

Og hun er ikke i tvil om at det lønner seg å satse på å heve ansattes mat- og måltidskompetanse.

–  Vi vet hvor mye gode matvaner har å si for helse og utvikling. Og vi vet at vi har barn som spiser over 3000 måltider mens de er her, så det skulle bare mangle at dette prioriteres, sier Kristoffersen.

 Videreutdanning i «Mat og måltid» starter opp januar 2020. Søknadsfristen er 1. desember 2019.

Les mer om Sissel H. Hellands forskning på matmot i barnehagen og UiAs toppforskningssenter Lifecourse Nutrition, som Hellands forskning ligger inn under.