Klassisk musikk er et paraplybegrep som rommer musikk fra middelalderen til i dag.
Improvisasjon kommer av det latinske ordet uforutsett, og beskrives ofte som spontan fremføring eller sanntidskomposisjon.
Improvisasjon har stått helt sentralt i store deler av musikkhistorien. I barokken var notasjon et utgangspunkt for musikernes personlige ornamenteringer og realiseringer av musikken. Gjennom klassisismen og romantikken var improvisasjon likeledes en hjørnesten i musikerkunnskapen. Johann Sebastian Bach, Wolfgang Amadeus Mozart, Ludwig van Beethoven, Clara Schumann, Joseph Joachim og Franz Lizt var alle kjent for sine improvisasjonsferdigheter.
Etterhvert som notasjon ble mer detaljert og forseggjort på 1800-tallet oppsto det et større skille mellom komponist og utøver, rollene ble mer definert. Respekt for partituret, Urtext og komponistens intensjon (Werktreue/Verktroskap) førte fremføringstradisjonen inn i et trangere spor, der utøverens kreativitet ble lagt lokk på av hensyn til idéen om verkbegrepet.
På bare to områder innenfor klassisk musikk en det levende improvisasjonstradisjon og praksis i dag - innenfor Historisk oppføringspraksis (tidligmusikk) og i samtidsmusikken.
Den klassiske musikken er kritisert for å utvikle seg til en stivnet tradisjon, med manglende evne til å fornye seg og et system der musikerne bevarer, reproduserer og perfeksjonerer et begrenset antall utvalgte standardverker - en kanon.
En av bevegelsene vi ser internasjonalt nå som har som mål å fornye og revitalisere den klassiske musikken er improvisasjon. Som vi ser er det ikke noe nytt, men en tilbakevending til tidligere tiders ubrutte flere-hundreårslange praksis. Man søker tilbake til en helhetlig musiker, en utøvende og skapende musiker som kan bygge broer og gå opp nye stier.
Improvisasjon i klassisk musikk varierer ut fra hvilken kontekst, stilart, og historiske epoke vi snakker om. Vi vil utforske vi mange typer improvisasjon i klassisk musikk: gjennom historiske eksempler, improvisasjon innenfor eksisterende strukturer, samtidsmusikk-improvisasjon inkludert ulike former for fri-improvisasjon.
En rød tråd gjennom disse tilnærmingsmåtene, er en improviserende tenkemåte, et holdning til musikk, som kan brukes enten man ønsker å innstudere klassiske verker, eller skape noe helt nytt.
Gjennom arbeidsmåter som workshops, enetimer, solo og ensemblespill, vil vi utforske ulike improvisasjonsmåter. Vi vil fokusere på lytting som praksis og som grunnleggende egenskap i improvisasjon.
Faget har som mål å gi studentene kunnskap og ferdigheter i en rekke metoder, teknikker og strategier for å øve og utøve improvisasjon, og improvisere på sitt hovedinstrument med et selvstendig, personlig og kreativt uttrykk.
Målet er å dyrke frem musikalsk individualitet, frihet og kreativitet; spille egne toner!