Spesialisering i utøvende rytmisk musikk - Universitetet i Agder
0
Hopp til hovedinnhold
Studiepoeng
180
Start
Etter avtale
Studiested
Kristiansand

Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet, mars 2009) fastsetter følgende læringsutbytte for kandidater som har fullført en ph.d.-utdanning:

Kunnskap

Kandidaten

  • er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder
  • kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter
  • kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid
  • kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå
  • kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet   

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet
  • kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter
  • kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler
  • kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora
  • kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon

Disse overordnede og generelle formuleringene tilpasses den aktuelle spesialiseringen og presenteres i henhold til kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Utdanningsdel og avhandlingsdel skal til sammen sørge for at kandidaten oppnår det beskrevne læringsutbytte.

Oppbygging

Målet for opplæringsdelen er både at studentene skal få en breddedimensjon i ph.d.-studiet, og at emnene skal støtte opp om avhandlingsarbeidet, teoretisk og metodisk. Breddedimensjonen skal handle om å bli fortrolig med vitenskapelig tenkning og praksis, med særlig vekt på forholdet mellom normative og empiriske vitenskaper på den ene siden og utøvende kunstpraksiser på den andre.

Opplæringsdelen skal på den ene siden støtte arbeidet med avhandlingen, særlig med hensyn til innsikt i grunnlagsproblemer så vel kunstnerisk som vitenskapelig og teoretisk-metodiske spørsmål, og på den andre siden å gi studentene en bredere faglig orientering som forberedelse til fortsatt akademisk og kunstnerisk arbeid.

Opplæringsdelen er lagt opp til å gå parallelt med avhandlingsarbeidet gjennom hele avtaleperioden. Emnene blir gitt jevnlig og etter behov. En vil søke å rekruttere deltakere til emnene også fra andre doktorgradsprogrammer, primært nordiske. Emnene undervises normalt på norsk/skandinavisk, men kan gis på engelsk når deltakelsen tilsier det. 

I opplæringsdelen tilbys fire emner:

  • MUR 600 Vitenskapsteori og metode 10 studiepoeng (obligatorisk)
  • MUR 601 Analytisk teori og metode i populærmusikkforskning 10 studiepoeng (obligatorisk)
  • MUR 602 Musikkteknologi og produksjon 10 studiepoeng
  • MUR 603 Etnomusikologi og verdensmusikkforskning 10 studiepoeng 

Emnene MUR 600 Vitenskapsteori og metode og MUR 601 Analytisk teori og metode i populærmusikkforskning er obligatoriske. Studentene velger en av de øvrige emner. Studentene skal som ledd i sin opplæringsdel få godkjent ulike former for formidling i tilknytning til eget avhandlingsarbeid. Dette kan være skriftlig eller muntlig, allmennrettet eller akademisk rettet. Forelesninger, kronikker, papers på konferanser og annet kan telle. Samlet sett skal det være en viss bredde i formidlingsformene. Formidlingsarbeid skal altså inngå i en av ovenstående fire emner. 

Tilbudet av emner vil kunne bygges ytterligere ut med nye emner og med aktuelle ”engangsemner” ut fra ressurssituasjon, rekruttering og doktorgradsstudentenes faglige profil og behov. 

Breddedimensjonen i opplæringsdelen skal først og fremst ivaretas i emnene MUR 600 Vitenskapsteori og metode og MUR 601 Analytisk teori og metode i populærmusikkforskning. Det tredje emnet bør velges ut fra hvor godt den støtter opp om arbeidet med avhandlingen. Emnet bør velges i samråd med veileder. 

Undervisningen i alle emner skjer med utgangspunkt i to til fire dagers samlinger med forelesninger, diskusjoner, seminarer og presentasjoner av papers fra deltakerne. Til hvert emne er det utarbeidet et pensum som skal være tilgjengelig for studentene i god tid på forhånd, normert til om lag 800 sider for et emne på 10 studiepoeng. Pensum skal inneholde relevant faglitteratur innenfor forskningsfronten på populærmusikkfeltet (originaltekster), eventuelt kombinert med oversiktslitteratur. Nødvendig kontekstualisering av originaltekster gis på undervisningssamlingene. 

De enkelte emner vil bli gitt i et samarbeid mellom flere av fagpersonalet som har et spesielt ansvar for programmet. 

Studenter kan etter søknad få godkjent alternative relevante emner ved andre doktorgradsutdanninger. Opplæringsdelen for den enkelte student skal normalt bestå av minst 20 studiepoeng fra UiAs doktorgradsprogram, for å sikre kontinuitet og integrasjon. Dette kan fravikes ved lengre utenlandsopphold eller hvis andre sterke grunner foreligger.

Avhandlingsdelen

Avhandlingsdelen består av MUR 604 Avhandling ph.d. i utøvende rytmisk musikk hvor ph.d.-kandidaten kan velge mellom to avhandlingsvarianter (henholdsvis avhandlingsvariant 1 og 2 som er beskrevet ovenfor).

Formål for begge avhandlingsvarianter

Felles mål for begge avhandlingsvarianter er å gi

  • fordypende vitenskapelig og kunstnerisk kompetanse eller vitenskapelig kompetanse alene på det utøvende rytmiske musikalske feltet
  • forutsetninger for integrering av kunstneriske og vitenskapelige ferdigheter eller vitenskapelig kunnskapsutvikling innenfor samme område
  • en teoretisk og metodologisk skolering som muliggjør kritisk stillingtagen til musikkvitenskapelige metoder og problemområder med særlig spissing mot populærmusikkstudier.

For begge avhandlingsvarianter er formålet med doktorgradsarbeidet å videreføre den faglige og vitenskapelige skolering fra hovedfagsstudiet eller mastergradsstudiet, og å bringe doktorgradsstudenten fram til forskningsfronten på fagområdet. Dette skal først fremst foregå gjennom arbeidet med avhandlingen, men også gjennom aktiv deltagelse i opplæringsdelen.

I begge avhandlingstyper stilles det krav om at ph.d.-studenten setter sitt prosjekt inn i en bredere faglig sammenheng. Dette vil først og fremst bli sikret gjennom emnene i skoleringsdelen og i presentasjonen av doktorgradsprosjektet i den innledende delen av avhandlingen.

Nærmere om den kombinerte kunstnerisk-vitenskapelige avhandlingsvarianten (variant 1)

For den kunstnerisk-vitenskapelige avhandlingsvarianten er formålet nærmere bestemt å gi

  • fordypende kunnskaper først og fremst i utøvende rytmiske musikkpraksiser, men også musikkteknologiske problemområder, analyse, estetikk og musikkhistorie,
  • gode kunnskaper innenfor etnomusikologi, jazz- og populærmusikkforskning,
  • fordypende praktisk-musikalske ferdigheter og erfaringer innenfor det valgte kunstneriskkreative avhandlingsområdet og
  • ferdigheter på et spesialområde i å kombinere musikalsk interpretasjon og vitenskaplig metode, hvilket dokumenteres i så vel avhandlingsform som kunstnerisk form: konserter, innspillinger, videoopptak e.l. De skriftlige og lydbaserte resultater som legges fram i den kombinerte avhandlingen skal innebære at forskningen føres framover og at interpretasjonstradisjonen berikes innenfor det aktuelle området.

Med bruken av begrepet ”utøvende rytmisk musikk” i denne kombinerte kunstnerisk-vitenskapelige avhandlingsformen siktes det her til avhandlinger med et kunstnerisk fokus hvor tekstdelen innebærer en vitenskapelig refleksjon over egen praksis og/eller analyse av egen praksis.

Nærmere om den tradisjonelle vitenskapelige avhandlingsvarianten (variant 2)

For den mer tradisjonelle vitenskapelige avhandlingsvarianten er formålet nærmere bestemt å gi

  • fordypende kunnskaper først og fremst om utøvende rytmiske musikkpraksiser, men også musikkteknologiske problemområder, analyse, estetikk og musikkhistorie og
  • gode kunnskaper innenfor etnomusikologi, jazz- og populærmusikkforskning.

De forskningsresultater resultater som legges fram i avhandlingen skal innebære at forskningen føres framover innenfor det aktuelle området. Med bruken av begrepet ”utøvende rytmisk musikk” innenfor en slik mer tradisjonell skriftlig avhandlingsform siktes det her til avhandlinger med et musikkvitenskapelig fokus (inklusive tverrfaglige tilnærmingsmåter nevnt ovenfor) på utøvende praksis innenfor rytmisk musikk/populærmusikkvitenskapelige studier.

Opptakskrav

Opptakskrav

For generelle opptaksregler vises det til utfyllende regler for ph.d.-graden i utøvende rytmisk musikk ved Universitetet i Agder.

Der går det blant annet fram at studenter uten tilstrekkelige forkunnskaper på enkelte fagområder kan pålegges å skaffe seg disse. Dette kan skje gjennom å ta tilleggseksamener på lavere nivå, eller gjennom et lesepensum som skal prøves.

Se utfyllende regler med utdyping av § 5 og § 5.1 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder for nærmere bestemmelser.

Om studiet

Doktorgradsprogrammet i utøvende rytmisk musikk er normert til tre års arbeid med til sammen 180 studiepoeng. Programmet består av en opplæringsdel på totalt 30 studiepoeng, samt et avhandlingsstudium med til sammen 150 poeng under veiledning. Ph.d.-kandidaten kan velge mellom to avhandlingsvarianter (henholdsvis avhandlingsvariant 1 og 2):

  1. En kombinert kunstnerisk-vitenskapelig avhandling som inneholder både en skriftlig del og en utøvende del.
  2. Et mer tradisjonelt vitenskapelig avhandlingsstudium hvor hele avhandlingen utgjør enten en tekstbasert monografi eller en artikkelsamling, men hvor fokuset er på den utøvende delen av populærmusikalske praksiser og framføringer.

For de ph.d.-kandidater som velger en kombinert kunstnerisk-vitenskapelig avhandling (variant 1), kan omfanget og fordelingen mellom skriftlig og utøvende del i avhandlingsarbeidet vektlegges forskjellig og avgjøres i det enkelte tilfellet. Veiledningen vil dels skje individuelt, dels i et regelmessig avhandlingsseminar.

Målet for programmet er å videreutvikle kandidatenes kvalifikasjoner innenfor fagområdet utøvende rytmisk musikk for forskning og for annet arbeid innenfor fagområdet, hvor det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og metode.

Programmet er orientert mot utøvende rytmiske musikkuttrykk. Begrepet ”rytmisk musikk” brukes i hovedsak i de nordiske land, først og fremst i Danmark og Norge. Internasjonalt i engelskspråklige land anvendes for en stor del betegnelsene ”popular music” og ”popular music studies,” mens en i tyskspråklige land vil møte på betegnelsen ”populäre Musik.” Vår forståelse og bruk av begrepet ”rytmisk musikk” er her synonymt med den internasjonalt etablerte forskningsbetegnelsen ”populærmusikk,” og omfatter musikalske genre og stilarter som jazz, folkemusikk, world music, roots, reggae, grunge, hip-hop, elektronika, rockabilly, rhythm & blues, punk, country, metal, soul, house, blues, funk, dub osv.

Det ”utøvende” i tittelen på ph.d.-studiet (utøvende rytmisk musikk) kan innebære

  • enten kombinasjonen kunstneriske og vitenskapelige studier hvor doktorgradsstudenten f.eks. forsker på egen kunstnerisk praksis (avhandlingsvariant 1),
  • eller et rent populærmusikkvitenskapelig studium over utøvende rytmiske musikkpraksiser (avhandlingsvariant 2).

På denne måten legges en bred forståelse av det utøvende aspektet i rytmisk musikk til grunn for aktuelle forskningstemaer som kan inngå i et slikt studium. Inkludert i denne forståelsen er temaer som berører studiopraksis og plateindustri (f.eks. produsentrollen, lydteknikerrollen, innspillingsstudioet som musikkulturell arena m.m.), populærmusikk og multimedia (inklusive filmmusikk og musikkvideoer), rockefestivalen som kulturelt fenomen, rockekonserten sett fra scenen osv. I denne sammenheng er det vitenskapelige aspektet primært fundert i populærmusikkforskning som musikkvitenskapelig deldisiplin, men samtidig med åpning for tverrfaglige innslag fra fagdisipliner som sosiologi, mediefag, sosialantropologi m.fl. Med andre ord betyr dette at selv om programmet er spisset mot utøvende rytmisk musikk, gir doktorgradsstudiet åpning for en bred faglig tilnærming til studiefeltet.

Vår bruk av begrepet ”musikkvitenskapelig” åpner således opp for tverrfaglige tilnærmingsmåter hvor teoretiske og metodologiske valg kan være hentet fra fagfelt som sosiologi, sosialantropologi, mediefag osv.

Arbeids-/vurderingsform

Doktorgradsstudenten kan velge mellom to avhandlingsvarianter:

  1. En kombinert kunstnerisk-vitenskapelig avhandling som inneholder både en skriftlig- og en utøvende del.
  2. Et mer tradisjonelt vitenskapelig avhandlingsstudium hvor hele avhandlingen utgjør enten en tekstbasert monografi eller en artikkelsamling, men hvor fokuset er på den utøvende delen av populærmusikalske praksiser og framføringer.

Det utøvende aspektet inkluderer kombinasjonen kunstneriske/vitenskapelige studier hvor

  • doktorgradsstudenten f.eks. forsker på egen kunstnerisk praksis (avhandlingsvariant 1), men kan også
  • innebære et rent populærmusikkvitenskapelig studium over utøvende rytmiske musikkpraksiser (avhandlingsvariant 2).

Det vises også til nærmere omtale i emnebeskrivelsene under punktet "Oppbygging" ovenfor. 

Yrkesmuligheter

Her er eksempler på sektorer og yrker som en kandidat med ph.d.-grad fra Fakultet for kunstfag, spesialisering i utøvende rytmisk musikk kan gå inn i:

  • Forskning og undervisning i universitets- og høgskolesektoren
  • Utøvende kunstnerisk virksomhet (musiker, komponering, produsent osv.)
  • Kunstneriske og bransjemessige jobber i musikkindustrien
  • Media

Grad

Spesialiseringen fører fram til den akademiske graden Philosophiae doctor (Ph.d.) i utøvende rytmisk musikk.

Send studiet på mail