Spesialisering i litteraturvitenskap

Kandidater som har fullført ph.d.-utdanningen i litteraturvitenskap skal ha følgende læringsutbytte etter endt opplæring og innlevert avhandling:

Kunnskap

Kandidaten

• er i kunnskapsfronten innenfor fagområdet litteraturvitenskap, og behersker fagområdets vitenskapsteori og metoder
• kan vurdere hensiktsmessighet og bruk av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige prosjekter innen fagområdet litteraturvitenskap
• kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, tolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet litteraturvitenskap

Ferdigheter

Kandidaten

• kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå innen fagområdet litteraturvitenskap
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet litteraturvitenskap

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere nye, relevante problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet
• kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter
• kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler
• kan delta i debatter innenfor fagområdet i nasjonale og internasjonale fora
• kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon

Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av

• Gjennomført og godkjent opplæringsdel
• Vitenskapelig avhandling
• Doktorgradsprøve (en prøveforelesning og en disputas)

Spesialiseringen er normert til tre års arbeid. Av dette skal opplæringsdelen utgjøre minst 30 studiepoeng, tilsvarende et halvt års arbeid. Opplæringsdelen er lagt opp til å gå parallelt med avhandlingsarbeidet gjennom hele avtaleperioden. For å sikre kontinuitet og integrasjon skal de obligatoriske emnene utgjørende minst 15 studiepoeng normalt tas ved fakultetets doktorgradsprogram. Dette kan fravikes ved lengre utenlandsopphold, eller hvis andre sterke grunner foreligger. Etter søknad er det mulig å få godkjent alternative relevante emner ved forskerskoler og andre doktorgradsutdanninger. Obligatoriske emner blir gitt jevnlig og etter behov ved fakultetet, og undervises normalt på norsk/skandinavisk. De friere emnene gis for en stor del i regi av den nasjonale forskerskolen “Tekst, bilde, lyd, rom” (TBLR) og undervises normalt på norsk/skandinavisk eller engelsk. 

I opplæringsdelen tilbys følgende emner:

Obligatoriske emner:

• Vitenskapsteori, metode og forskningsetikk 10sp (HP-600)
• Formidling 5sp (HP-601)

Valgfrie kurs og seminarer (15sp):

Her står kandidaten friere til å delta på forskerkurs, seminarer eller workshops ved egen eller andre institusjoner, lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. TBLR gir jevnlige tilbud.

Hver av komponentene i opplæringsdelen dokumenteres ved kursbevis eller liknende bekreftelse.

Kandidatene skal delta på ph.d.-spesialiseringens fremleggsseminarer, og presentere eget arbeid og kommentere andres fremlegg der. 

Utenlandsopphold

Utenlandsopphold er en mulig, men ikke obligatorisk, del av spesialiseringen. 

Studentaktive læringsmåter som seminarer, praktiske øvinger, skriving av papers og diskusjoner brukes i emnene i opplæringsdelen.

Den mest arbeidskrevende og utfordrende delen av doktorgradsutdanningen er å skrive en avhandling. Avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid, presentere ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur nasjonalt eller internasjonalt.

Avhandlingen vil vanligvis ha form av en vitenskapelig monografi. Flere mindre arbeider kan også godkjennes som en doktoravhandling når de etter sitt innhold utgjør et hele. Omfanget av en monografi skal normalt være mellom 100 000 og 125 000 ord. En artikkelbasert avhandling skal normalt inneholde minst tre delarbeider (artikler). Minst én artikkel bør være akseptert for publisering, fortrinnsvis i et internasjonalt referee-tidsskrift. Medforfatterskap kan tilsi et høyere antall delarbeider. I tillegg til de enkelte delene skal det utarbeides en introduksjon og eventuelt et etterord – en såkalt kappe – som gjør rede for helheten i avhandlingen. En slik kappe kan også ta opp temaer som ikke er grundig belyst i artiklene. Omfanget av kappen skal være ca. 40-70 sider. 

Hver ph.d.-kandidat får oppnevnt en hovedveileder og en biveileder. Veiledernes viktigste oppgave er å støtte opp om avhandlingsarbeidet, men de bør også oppmuntre til deltakelse i nasjonale og internasjonale konferanser, forskningsopphold i utlandet, osv. Valg av kurs, seminarer og eventuelt utenlandsopphold bør skje i samråd med veilederne. Hovedveileder er normalt intern ved institusjonen. Biveileder kan være ekstern dersom det er ønskelig ut fra kompetansebehov. Obligatorisk sluttseminar («90 %-seminar») inngår i veiledningen, men med annen kommentator enn de faste veilederne.

En ph.d.-grad fra denne spesialiseringen kvalifiserer til arbeid innenfor forskning og høyere utdanning og i andre deler av skoleverket. Andre aktuelle arbeidssteder vil være presse, forlag, media og kulturorganisasjoner.

Programmet fører frem til graden ph.d., spesialisering i litteraturvitenskap.