Målet for spesialiseringen er å videreutvikle kandidatenes kvalifikasjoner for forskning og annet vitenskapelig arbeid innen fagområdet litteraturvitenskap. Spesialiseringen i litteraturvitenskap består av en opplæringsdel og en vitenskapelig avhandling. Gjennom studiet og arbeidet med avhandlingen skal kandidatene utvikle faglig innsikt og teori- og metodebevissthet på høyt nivå, noe som skal bringe dem inn i forskningsfronten på fagfeltet. Opplæringsdelen skal gi kandidatene en breddedimensjon i ph.d.-studiet, og emnene skal støtte opp om avhandlingsarbeidet, både teoretisk og metodisk. Gjennom kurs, seminarer og konferanser skal kandidatene bli fortrolige med vitenskapelig tenkning og praksis. Avhandlingen er et selvstendig, problemstillingsorientert og analytisk forskningsarbeid som gjennomføres under veiledning. Den skal fremstilles i tråd med fagområdets normer for vitenskapelige tekster.
Kandidater som har fullført ph.d.-utdanningen i litteraturvitenskap skal ha følgende læringsutbytte etter endt opplæring og innlevert avhandling:
Kandidaten
Kandidaten
Kandidaten
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av
Spesialiseringen er normert til tre års arbeid. Av dette skal opplæringsdelen utgjøre minst 30 studiepoeng, tilsvarende et halvt års arbeid. Opplæringsdelen er lagt opp til å gå parallelt med avhandlingsarbeidet gjennom hele avtaleperioden. For å sikre kontinuitet og integrasjon skal de obligatoriske emnene utgjørende minst 15 studiepoeng normalt tas ved fakultetets doktorgradsprogram. Dette kan fravikes ved lengre utenlandsopphold, eller hvis andre sterke grunner foreligger. Etter søknad er det mulig å få godkjent alternative relevante emner ved forskerskoler og andre doktorgradsutdanninger. Obligatoriske emner blir gitt jevnlig og etter behov ved fakultetet, og undervises normalt på norsk/skandinavisk. De friere emnene gis for en stor del i regi av den nasjonale forskerskolen “Tekst, bilde, lyd, rom” (TBLR) og undervises normalt på norsk/skandinavisk eller engelsk.
I opplæringsdelen tilbys følgende emner:
Her står kandidaten friere til å delta på forskerkurs, seminarer eller workshops ved egen eller andre institusjoner, lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. TBLR gir jevnlige tilbud.
Hver av komponentene i opplæringsdelen dokumenteres ved kursbevis eller liknende bekreftelse.
Kandidatene skal delta på ph.d.-spesialiseringens fremleggsseminarer, og presentere eget arbeid og kommentere andres fremlegg der.
Utenlandsopphold er en mulig, men ikke obligatorisk, del av spesialiseringen.
Opptak på ph.d.-utdanningen forutsetter eksamen av høyere grad innen litteraturvitenskap, eller utdanning som fakultetet vurderer som likeverdig. Fakultetsprogrammet har et karakterkrav om generelt minst B på masteroppgaven/laud på hovedoppgaven.
Studentaktive læringsmåter som seminarer, praktiske øvinger, skriving av papers og diskusjoner brukes i emnene i opplæringsdelen.
Den mest arbeidskrevende og utfordrende delen av doktorgradsutdanningen er å skrive en avhandling. Avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid, presentere ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur nasjonalt eller internasjonalt.
Avhandlingen vil vanligvis ha form av en vitenskapelig monografi. Flere mindre arbeider kan også godkjennes som en doktoravhandling når de etter sitt innhold utgjør et hele. Omfanget av en monografi skal normalt være mellom 100 000 og 125 000 ord. En artikkelbasert avhandling skal normalt inneholde minst tre delarbeider (artikler). Minst én artikkel bør være akseptert for publisering, fortrinnsvis i et internasjonalt referee-tidsskrift. Medforfatterskap kan tilsi et høyere antall delarbeider. I tillegg til de enkelte delene skal det utarbeides en introduksjon og eventuelt et etterord – en såkalt kappe – som gjør rede for helheten i avhandlingen. En slik kappe kan også ta opp temaer som ikke er grundig belyst i artiklene. Omfanget av kappen skal være ca. 40-70 sider.
Hver ph.d.-kandidat får oppnevnt en hovedveileder og en biveileder. Veiledernes viktigste oppgave er å støtte opp om avhandlingsarbeidet, men de bør også oppmuntre til deltakelse i nasjonale og internasjonale konferanser, forskningsopphold i utlandet, osv. Valg av kurs, seminarer og eventuelt utenlandsopphold bør skje i samråd med veilederne. Hovedveileder er normalt intern ved institusjonen. Biveileder kan være ekstern dersom det er ønskelig ut fra kompetansebehov. Obligatorisk sluttseminar («90 %-seminar») inngår i veiledningen, men med annen kommentator enn de faste veilederne.
En ph.d.-grad fra denne spesialiseringen kvalifiserer til arbeid innenfor forskning og høyere utdanning og i andre deler av skoleverket. Andre aktuelle arbeidssteder vil være presse, forlag, media og kulturorganisasjoner.
Programmet fører frem til graden ph.d., spesialisering i litteraturvitenskap.