Spesialisering i kunst i kontekst

Kunst i kontekst er en tverrfaglig og tverrestetisk ph.d.-spesialisering. Den er faglig forankret i de tre kunstfagene musikk, teater og visuelle fag. Betegnelsen angir spesialiseringens særlige kjennetegn: konteksttenkningen. Formålet er å utdanne forskere som kan designe og utføre kunstfaglige prosjekter hvor fagene utøves, forstås og analyseres i relasjon til komplekse kunstfaglige, samfunnsmessige og utøvende/skapende sammenhenger.

Det samlende fokus for spesialiseringen er forskningsspørsmål rettet mot kontekstene som kunst spiller sammen med og inngår i. Disse kontekstene er mangfoldige, og spesialiseringen opererer derfor med et åpent og dynamisk kontekstbegrep. For å skissere bredden i konteksttilnærmingen skilles her mellom ulike typer kontekster som i praksis ofte vil overlappe hverandre:

• Kunstfaglige kontekster, for eksempel forhold mellom kunstartene, forhold mellom verk og publikum, kunstfagdidaktisk teori og praksis innenfor og utenfor utdanningsinstitusjonene, samt forholdet mellom kunstnerisk praksis og kunstteori.
• Samfunnsmessige kontekster, for eksempel kunst og sosial intervensjon, kunst og helse, kunst og demokratisk offentlighet, kunst og nye publikumsgrupper, kunstnerisk praksis og kunstinstitusjonene.
• Utøvende/skapende kontekster, for eksempel produksjon og fremføring av egne og andres verker, samspillet mellom kunstnerne og deres publikum, samarbeid på tvers av kunstarter, kollektive arbeidsformer og kunstneriske praksiser i et historisk perspektiv.

Ph.d.-spesialiseringen KiK skal kvalifisere for forskning innenfor musikk, teater og/eller visuelle fag, dessuten innen tverrestetiske perspektiver på tvers av disse fagene likesom tverrfaglige perspektiver hvor et eller flere kunstfag studeres i relasjon til andre fagområder, for eksempel didaktikk, helse eller kulturfag. Den tverrfaglige og tverrestetiske orienteringen i KiK-spesialiseringen skal gi kandidaten anledning til å se og utvikle sitt eget prosjekt i en tverrestetisk og tverrfaglig sammenheng. Med dette menes at kandidaten underveis i studiet tilbys teoretisk og praktisk innsikt i kunstfaglige, samfunnsmessige og skapende/utøvende kontekster som overskrider egen faglig forankring, mens det enkelte ph.d.-prosjekt som regel vil være forankret i ett av kunstfagene, i musikk, teater eller visuelle fag.