Spesialisering i kunst i kontekst

Ph.d.-spesialiseringen i Kunst i kontekst er avhandlingsorientert og utgjør 180 studiepoeng, fordelt på følgende komponenter:

• selvstendig arbeid med avhandlingen tilsvarende 2 1/2 år eller 150 studiepoeng
• opplæringsdel tilvarende 1/2 år eller 30 studiepoeng

Opplæringsdelen
Opplæringsdelen skal inneholde faglig og metodisk skolering på høyt vitenskapelig nivå for å kvalifisere til arbeidet med avhandlingen og sikre dybde og bredde i kandidatens vitenskapelige kompetanse. Den skal være med på å hjelpe kandidaten til å videreutvikle et selvstendig og reflektert forhold til egen og andres forskning, samt til forskningens rolle i en større sammenheng. Det er anbefalt at opplæringsdelen blir fullført tidlig i ph.d.-studiet. Opplæringsdelen er på 30 studiepoeng og sammensatt av fire fagemner:

1. Vitenskapsteori og metode, 10 studiepoeng
2. Kunst i kontekst: metoder, teori, estetikk, 10 studiepoeng
3. Fagspesifikt emne (Musikk i kontekst / Teater i kontekst / Visuelle fag i kontekst), 5 studiepoeng
4. Valgfritt emne, 5 studiepoeng

Kandidater kan etter søknad få godkjent alternative relevante emner ved forskerskoler og andre doktorgradsutdanninger. Opplæringsdelen for den enkelte kandidat skal normalt bestå av minst 15 studiepoeng fra UiAs egne doktorgradsprogram for å sikre kontinuitet og integrasjon. Dette kan fravikes ved lengre utenlandsopphold eller hvis andre sterke grunner foreligger. For nærmere bestemmelser se Utfyllende regler for ph.d.-program ved Fakultet for kunstfag.

Avhandlingsdelen
Arbeidet med avhandlingen skal gi kandidaten teoretisk og metodisk fordypning gjennom et selvstendig forskningsarbeid som også kan inkludere en kunstnerisk skapende/utøvende del. Avhandlingen tar utgangspunkt i den prosjektbeskrivelsen som kandidaten har levert i forbindelse med sin søknad om opptak på ph.d.-spesialiseringen. En mer omfattende prosjektbeskrivelse utarbeides etter opptaket i samråd med veilederen og skal normalt godkjennes av veilederen innen et halvt år etter opptak.

I arbeidet med sin avhandling vil kandidaten få støtte 1) gjennom individuell veiledning, 2) gjennom å delta i særlige avhandlingsseminarer og -workshops, 3) gjennom å inngå som en del av fakultetets kunst- og forskningsmiljø, 4) gjennom å delta i andre relevante nasjonale og/eller internasjonale kunst- og forskningsmiljøer, samt 5) gjennom faglig formidling i ulike sammenhenger.

Avhandlingen kan leveres som:

1. En kombinert kunstnerisk-vitenskapelig avhandling som inneholder både en skriftlig og en utøvende/skapende del. 
2. En vitenskapelig avhandling i form av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider ("artikkelbasert").

For begge avhandlingsvarianter gjelder: Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem (5) år fra. Fakultetet kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det.

Utenlandsopphold
Det er mulighet for utenlandsopphold dersom kandidat og veileder er enige om dette, og dersom oppholdet godkjennes av ph.d.-utvalget. Fakultetet vil legge til rette for at ph.d.-kandidatene kan ta et utenlandsopphold i stipendperioden.

Kunst i kontekst (KiK) er en tverrfaglig og tverrestetisk ph.d.-spesialisering. Den er faglig forankret i de tre kunstfagene musikk, teater og visuelle fag. Betegnelsen angir spesialiseringens særlige kjennetegn: konteksttenkningen. Formålet er å utdanne forskere som kan designe og utføre kunstfaglige prosjekter hvor fagene utøves, forstås og analyseres i relasjon til komplekse kunstfaglige, samfunnsmessige og utøvende/skapende sammenhenger.

Det samlende fokus for spesialiseringen er forskningsspørsmål rettet mot kontekstene som kunst spiller sammen med og inngår i. Disse kontekstene er mangfoldige, og spesialiseringen opererer derfor med et åpent og dynamisk kontekstbegrep. For å skissere bredden i konteksttilnærmingen skilles her mellom ulike typer kontekster som i praksis ofte vil overlappe hverandre:

• Kunstfaglige kontekster, for eksempel forhold mellom kunstartene, forhold mellom verk og publikum, kunstfagdidaktisk teori og praksis innenfor og utenfor utdanningsinstitusjonene, samt forholdet mellom kunstnerisk praksis og kunstteori.
• Samfunnsmessige kontekster, for eksempel kunst og sosial intervensjon, kunst og helse, kunst og demokratisk offentlighet, kunst og nye publikumsgrupper, kunstnerisk praksis og kunstinstitusjonene.
• Utøvende/skapende kontekster, for eksempel produksjon og fremføring av egne og andres verker, samspillet mellom kunstnerne og deres publikum, samarbeid på tvers av kunstarter, kollektive arbeidsformer og kunstneriske praksiser i et historisk perspektiv.

Kandidatene kan velge mellom to ulike avhandlingsformater: en kombinert kunstnerisk-vitenskapelig avhandling som inneholder både en skriftlig og en utøvende/skapende del, eller en vitenskapelig avhandling. Sistnevnte kan være en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider (”artikkelbasert”).

Formål
KiK-spesialiseringens mål kan oppsummeres slik:

• utdanne kontekstbevisste og tverrestetisk orienterte forskere innen musikk, teater og visuelle fag, som kan navigere i samtidens komplekse kunstfaglige og samfunnsmessige virkelighet.
• bidra til utvikling av kontekstorienterte metoder for både teoretisk og utøvende/skapende forskning innen kunstfagene musikk, teater og visuelle fag.
• bidra til utvikling og formidling av forskningsbasert kunnskap med tilknytning til yrkespraksis innen kunstfagene musikk, teater og visuelle fag og innen kombinasjoner av disse kunstfagene og andre fagområder.
• bidra til å øke rekrutteringen til vitenskapelige stillinger i høyere utdanning med særlig fokus på kunstfagene musikk, teater og visuelle fag.

Innhold
Spesialiseringens innhold vil være fokusert omkring tre hovedkomponenter: kandidatenes selvstendige arbeid med eget ph.d.-prosjekt, individuell veiledning av kandidatene og felles avhandlingsseminar for alle KiK-kandidater. Hertil kommer deltagelse i de forskjellige emner i opplæringsdelen, samt utvikling av faglige nettverk gjennom deltagelse i konferanser m.m. og evt. opphold ved en annen institusjon i Norge eller i utlandet.

Det tilstrebes at kandidatene arbeider kontekstbevisst og tverrestetisk ved at de gjennom hele studiet presenteres for forskjellige tilganger til og perspektiver på sine prosjekter, og ved samarbeid med relevante institusjoner innen forskning og innen samfunnslivet mer generelt.

Det forventes at ph.d.-kandidatene inngår i fakultetets forsker- og arbeidsmiljø, blant annet gjennom aktiv deltakelse i etablerte forskningsgrupper. Ph.d-studiet er en veiledet forskerutdanning. Dette medfører at kandidaten bør oppholde seg ved universitetet en vesentlig del av den effektive forskerutdanningstiden, så sant ikke spesielle forhold tilsier noe annet. Se for øvrig Utfyllende regler for ph.d.-program ved Fakultet for kunstfag.

Arbeidsformer

Opplæringsdelen

Undervisningen i de enkelte emnene blir organisert i to til fire samlinger per emne, hvorav den enkelte samlingen som regel er på en eller to dager (se emnebeskrivelsene for mer detaljert informasjon). Samlingene vil inneholde en kombinasjon av forelesninger, seminardrøftinger, workshops, samt presentasjon og diskusjon av papers og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Før hver samling skal deltakerne forberede seg dels gjennom grundig lesning av pensum, dels gjennom utarbeidelse av evt. muntlig framlegg, fremvisning av eget arbeid eller lignende.

Avhandlingsdelen

1. Veiledning
Veiledning blir gitt av hovedveileder og evt. en biveileder. Hovedveileder vil som regel være en forsker (professor eller førsteamanuensis) tilknyttet KiK-forskningsplattformen ved Fakultet for kunstfag. Hvis det er hensiktsmessig, kan biveileder komme fra et annet miljø eller en annen institusjon. Ph.d.-avtalen som inngås ved opptak til ph.d.-programmet, regulerer rettigheter og plikter mht. veiledningen. Se for øvrig Utfyllende regler for ph.d.-program ved Fakultet for kunstfag.

2. Avhandlingsseminarer og -workshops
Som en støtte til utviklingen av ph.d.-prosjektet arrangeres avhandlingsseminarer og/eller workshops en til to ganger i semesteret. Samlingene skal gi rom for diskusjon og refleksjon omkring teoretiske eller metodiske tekster og kunstneriske verk som er betydningsfulle for – eller er en del av – deltagernes ph.d.-prosjekter. Deltakerne velger selv ut essays og kunstverk. Kandidatene skal både presentere og fungere som opponenter på andres presentasjoner. Et sluttseminar for den enkelte kandidat (såkalt 90%-seminar) gjennomføres når omtrent 90% av stipendiatperioden er medgått.

3. Aktiv deltagelse i KiK-forskningsplattformen ved fakultetet
KiK-forskningsplattformen arrangerer jevnlig tematiske seminarer med opplegg fra deltagende forskere og ph.d.-kandidater. I tillegg inviteres nasjonale og internasjonale gjesteforskere og/eller kunstnere som bidragsytere. Ph.d.-kandidatene forventes å inngå som fullverdige deltakere i miljøets forskningsgrupper og aktiviteter, spesielt i aktiviteter som er relevante for avhandlingsarbeidet og for stipendiatens utvikling som forsker.

4. Aktiv deltagelse i andre relevante nasjonale og/eller internasjonale kunst- og forskningsmiljøer
Gode nettverk anses som viktige for en senere forskerkarriere. Underveis i studiet forventes kandidatene derfor å delta i relevante nettverk, forskergrupper og lignende, nasjonalt så vel som internasjonalt. Her vil stipendiaten kunne få mulighet for å presentere, diskutere og få tilbakemelding på særlige temaer og problemstillinger tilknyttet avhandlingsarbeidet. Alle kandidater oppfordres til, om mulig, å søke om gjesteopphold ved et utenlandsk universitet som en del av avhandlingsarbeidet.

5. Faglig formidling
Ph.d.-kandidatene forventes løpende å formidle sin forskning til kollegaer så vel innenfor som utenfor KiK-miljøet. Formidling til andre forskere vil, som allerede nevnt, skje ved workshops, seminarer og konferanser samt på ph.d.-kurs. Dessuten er det ønskelig at kandidatene formidler sin forskning til bachelor- og masterstudenter ved Fakultet for kunstfag og til en bredere offentlighet.

Vurderingsformer

Opplæringsdelen
Ved eksaminasjon i alle tre emnene (1. Vitenskapsteori og metode, 2. Kunst i kontekst: metoder, teori, estetikk og 3. Fagspesifikt emne) bedømmes prestasjonen til bestått eller ikke bestått, der bestått betyr at prestasjonen ligger på et høyt nivå. Som det kan ses av beskrivelsene av de enkelte emnene, bedømmes prestasjonene ut fra paper eller muntlig fremlegg som er utarbeidet av kandidaten etter aktiv deltagelse i emnet. Både paper og muntlig fremlegg kan inneholde et utøvende/skapende element. Fakultetet behandler søknader om godkjenning av faglig formidling eller eksterne emner som del av opplæringsdelen.

Eksamener som ved opptak er eldre enn 5 år, kan normalt ikke inngå i opplæringsdelen. Det forutsettes at emner som inngår i opplæringsdelen, ikke samtidig er del av opptaksgrunnlaget eller inngår i tidligere avsluttede utdanningsenheter.

Dersom kandidaten ikke består en av prøvene i opplæringsdelen, gis det en begrunnelse for dette, råd om forbedring og en ny innleveringsfrist. Det samme gjelder dersom eventuelle forkunnskapskrav ikke er innfridd, eller dersom den utvidede prosjektbeskrivelsen ikke kan godkjennes. Se for øvrig Utfyllende regler for ph.d.-program ved Fakultet for kunstfag.

Avhandlingsdelen
Opplæringsdelen må være fullført og bestått i sin helhet før kandidaten kan søke fakultetet om å få avhandlingen bedømt. Bedømmelsen foretas av en sakkyndig komité.

1. For en kombinert kunstnerisk-vitenskapelig avhandling, som inneholder både en skriftlig og en utøvende/skapende del, gjelder at ph.d.-graden tildeles på grunnlag av: gjennomført opplæringsdel, godkjent vitenskapelig avhandling, godkjent offentlig presentasjon/fremføring av utøvende/skapende arbeid, godkjent dokumentasjon av utøvende/skapende arbeid, godkjent prøveforelesning over oppgitt emne, godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).
2. For en vitenskapelig avhandling gjelder at ph.d.-graden tildeles på grunnlag av: gjennomført opplæringsdel, godkjent vitenskapelig avhandling, godkjent prøveforelesning over oppgitt emne, godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).

Fakultetet selv oppnevner en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen, prøveforelesningen, evt. presentasjon og dokumentasjon av utøvende/skapende arbeid og den avsluttende disputas. For ytterligere omtale av vurdering henvises til del IV i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder.

Etter endt utdanning vil kandidatene ha kompetanse for å kunne ansettes i og/eller arbeide med:

• vitenskapelige stillinger i høyere utdanning med særlig fokus på kunstfagene og kunstformidling
• stillinger der det er ønskelig med dobbeltkompetanse innen utøvende/skapende og vitenskapelig virksomhet
• stillinger som formidlere, produsenter, ledere, kuratorer og kunstnere ved kunstinstitusjoner
• rådgivning for det offentlige i kulturspørsmål som gjelder utvikling av nye kunst- og kulturprosjekter der kravene til kvalitet, mangfold og kritisk refleksjon er høye, samt forvaltningsoppgaver og utviklingsarbeid som initierer og iverksetter forsknings-, utrednings- og evalueringsprosjekter
• realisering av kunst- og kulturlivets målsettinger om å nå ut til flest mulig og på nye steder og nye arenaer, og initiere samarbeid på tvers av kunstfag og kunstuttrykk
• utviklingsarbeid som tar sikte på å føre profesjonene til nye virksomhetsområder der egne og andres arbeidsplasser etableres. 

Programmet fører fram til graden ph.d., spesialisering i Kunst i kontekst.