Spesialisering i helse- og idrettsvitenskap

Opplæringsdelen i Ph.d.-program i helse- og idrettsvitenskap

Vanligvis tilbys de obligatoriske emnene i hvert høstsemester. De valgfrie emnene tilbys ca hvert andre år, - vanligvis i vårsemesteret.

*ME-618 Qualitative Research Methods / ME-634 Phenomenological Lifeworld Perspective, Methodology and Analysis, eller ME-626 General Quantitative Research Methods – ved behov for flere emne(r), kan ett av disse godkjennes som valgemne.
**To av fordypningsemnene i statistikk, kan byttes ut med ME-626 General Quantitative Research Methods eller godkjennes som valgemne(r).

Doktorgradsprogrammet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap dekker alle fakultetets fagområder. Den faglige spesialiseringen skjer i prosjektet, gjennom veiledning og kursportefølje.                 

Formålet med programmet er å tilby er forskerutdanning innen fakultetets tematiske forskningsområder. Disse områdene kan grovt deles inn i folkehelsevitenskap, sykepleievitenskap, psykososial helse, ernæringsvitenskap og idrettsvitenskap. Selv om dette er ulike fag er det glidende overganger mellom dem, og de er beslektede. En felles kobling er mennesket og dets iboende (fysiske, psykiske og sosiale) potensiale for helse, utvikling og/eller prestasjon. Uavhengig av fagdisiplin har forskningsprosjektene en empirisk forankring, og både kvalitative og/eller kvantitative data utforskes ved hjelp av dertil egnede forskningsmetoder. 

Derfor tilbyr vi et fakultært ph.d.- program som omfatter fakultetets faglige interesser. En oversikt over hvilken forskning som bedrives på fakultetet finnes her. Programmet inneholder obligatoriske kurs med et generelt tilsnitt; vitenskapsfilosofi, forskningsformidling, kvalitativ og/eller kvantitativ metode og systematiske litteraturstudier. I disse kursene legges det opp til at kandidatene kan bruke sitt eget fag og spesifikke tema som bakgrunn for arbeidet med problemstillinger, oppgaver og presentasjoner. I tillegg til disse generelle obligatoriske kursene kan kandidatene velge mellom ulike mer fagspesifikke og spissede kurs. Det er også mulig å få godkjent kurs fra andre institusjoner på tilsvarende nivå.   

Nærmere om opplæringsdelen

Innholdet i programmet er en obligatorisk opplæringsdel på 30 sp, hvorav 20 sp er obligatoriske, og en ph.d.- avhandling på 150 sp, og skal til sammen være normert til 3 års fulltids arbeid.

Opplæringsdelen er lagt opp til å gå parallelt med avhandlingsarbeidet gjennom hele studieløpet. Emnene blir gitt jevnlig og etter behov. Emnene undervises normalt på engelsk, men kan gis på norsk/skandinavisk, når deltakelsen tilsier det. Opplæringsdelen skal være til støtte for arbeidet med avhandlingen, samt bidra til nødvendig faglig dybde og bredde. Kandidaten skal i samråd med sin veileder sette opp en plan for gjennomføring av opplæringsdelen. Kandidaten må selv melde seg til vurdering innen oppsatte frister. Kurset ME-624 Forskningsformidling løper gjennom hele ph.d. perioden, og dette kurset fungerer også som en sosial møteplass for ph.d.-kandidatene Kandidatene er automatisk oppmeldt i dette kurset. Eksterne emner kan inngå i opplæringsdelen, men disse må godkjennes av fakultetet etter søknad. For prosedyrer for oppmelding til emner og godkjenning av eksterne kurs/emner, se Canvas.

Det er ønskelig at det legges inn et utenlandsopphold i opptaksperioden.

Den største delen av arbeidet vil være selvstendig arbeid med forskningsprosjektet under veiledning, og som oftest som en del av en forskningsgruppe. Student og veileder skal årlig levere fremdriftsrapporter i henhold til ph.d.-forskriften (§ 9).

Når det gjelder de ulike emnene varierer arbeidsformene mellom seminar, forelesninger, oppgaver relatert til eget prosjekt, individuell veiledning, gruppearbeid og -diskusjoner, praktiske øvelser, kandidatpresentasjoner med kandidatopponering og selvstudium. Deler av undervisningen er obligatorisk. Nærmere omtale framgår av emnebeskrivelsene.

Det benyttes ulike vurderingsformer, som skriftlig hjemmeeksamen, essay, muntlig presentasjon, og muntlig eksamen. Det vises til emnebeskrivelsene for nærmere informasjon. Krav til selve avhandling og regler for bedømmelse er gitt i forskrift for ph.d.-graden ved Universitetet i Agder, og utfyllende regler for ph.d.-program i helse- og idrettsvitenskap.

Kandidater med doktorgrad i helse- og idrettsvitenskap er kvalifisert til å kunne gå inn i undervisnings- og forskningsstillinger i universitets- og høgskolesektoren. Videre vil de kunne gå inn i undervisnings- og forskningsrelaterte stillinger i privat / offentlig sektor og organisasjoner.

Doktorgraden gir kompetanse som kan anvendes både i næringsliv og offentlig forvaltning, særlig der det stilles store krav til det å tilegne seg ny kunnskap, til det å kunne arbeide selvstendig og målrettet og til det å kunne planlegge og tenke kritisk og analytisk. 

Studiet fører til graden philosophiae doctor (ph.d.) i helse- og idrettsvitenskap.