Barnevern

Studieprogrammet har en tverrfaglig profil og består av fem kunnskapsområder. Disse områdene møter du i hvert studieår.

De fem områdene er:

• Barnevernfaglig kunnskap
• Juridisk kunnskap
• Profesjonell dannelse
• Psykologi og velferdskunnskap
• Etikk, vitenskapsteori og metode

I barnevernfaglig kunnskap lærer du bl.a. om barn og unges levekår, og hva som kan utsette dem for risiko. En del av studiets første år er kunnskap om barns utvikling og behov, samt hvordan velferdsstaten er bygget opp. Å samarbeide med barn og unge på en god måte står sentralt.

Videre lærer du om barnevernets samfunnsoppdrag og hvordan barnevernet fungerer. Det vil si at du får innsikt i barnevernets melding, undersøkelses- og tiltaksarbeid inkl. miljøterapeutisk arbeid. Gjennom studiet vil du lære hvilke juridiske rammer som regulerer barnevernets arbeid og tilgrensende lovverk med særlig vekt på på beslutninger til barnets beste. I etikken legges det særlig vekt på å oppøve etisk bevissthet og kunne identifisere og reflektere over etiske utfordringer i barnevernet, i forskning og i den digitale verden. Den profesjonelle dannelsen handler om hvordan du selv utvikler deg i denne læringsprosessen, det får du blant annet øvd deg på i praksisperiodene i studiet. I vitenskapsteorien lærer du om ulike kunnskapsformer, ulike forskningsmetoder og hvordan du kan bruke forskning i tjenesteutvikling. I forbindelse med masteroppgaven skal du utføre et selvstendig forskningsarbeid.  

Se hele studieplanen

Det er stort behov for dyktige barnevernsarbeidere i hele landet. Økt kompetanse som også innebærer å ta barn og deres erfaringer og synspunkter på alvor og fatte gode beslutninger og tiltak har vært etterspurt fra flere hold over lang tid.  

Med mastergrad i barnevern er du en attraktiv arbeidssøker fordi du har brukt fem år på å lære barnevern og utvikle deg selv som fagperson. Utdannelsen er en spesialisering innenfor barnevern og passer til arbeid i både kommunal barneverntjeneste, statlig og privat barnevern med tilhørende institusjoner. Barnehuset, krisesenter, ungdomsfengsel, avdelinger for psykisk helse, familiekontor og ideelle organisasjoner er også aktuelle arbeidsplasser. I tillegg vil du være aktuell for stillinger innenfor forebyggende barne- og ungdomsarbeid, som miljøterapeut i skole eller ansatt på familiesenter.

Praksisfeltet skal være en sentral læringsarena sammen med universitetet, noe som blant annet innebærer praksisperioder i fire av de fem studieårene. Les mer om de ulike praksisperiodene her.

Studiet er rettet mot det norske barnevernet, men vil samtidig ivareta internasjonale perspektiver.

I studiet legges det vekt på å utvikle kunnskap om kultursensitivitet, mangfold, komparative perspektiver på velferdssamfunnet, konsekvenser av globalisering og migrasjon for oppvekst i Norge og det flerkulturelle samfunn. Noen emner vil gå på engelsk, med det formål å tiltrekke oss internasjonale studenter, og mye av pensum/forskningslitteraturen vil være internasjonal.

Det er lagt til rette for utveksling to ganger i løpet av studiet, i 4. semester og i 9. semester.

I 4. semester inngår praksis i miljøterapeutisk arbeid, juss og et valgemne. Å ha miljøterapeutisk praksis i utlandet vil kunne styrke kunnskapen om faglig og verdimessig grunnlag for miljøterapi i ulike kontekster. Det vil gi ferdigheter til å reflektere over utøvelse, muligheter og begrensninger ved ulike systemer de arbeider innenfor. Jussemnet i forvaltningsrett vil kunne erstattes med juridiske tema knyttet til internasjonal barnerett og barnekonvensjonen. I tillegg vil du ta et relevant valgemne ved det universitetet som velges. Samlet sett vil et slikt semester kunne bidra til å styrke den kritiske og etiske bevisstheten til barnevernsarbeideren og bidra til forståelse av hvordan miljøterapeutisk arbeid forstås og utøves i andre land.

Utvekslingen på masternivå er lagt til 9. semester og skal rettes mot tema i masteroppgaven. Du står fritt til å ta et relevant valgemne på 10 studiepoeng som erstatning for SO-408, i tillegg til 10 studiepoeng innenfor veiledning. Emner i veiledning finnes i ulike varianter på forskjellige universitet, og det kan bidra til å styrke læringsutbyttet på veilederrollen i ulike kontekster. Studieprogramleder forhåndsgodkjenner emner ved den aktuelle institusjonen før utvekslingen finner sted.

Instituttet arbeider med å etablere nye samarbeidsavtaler med utenlandske universiteter til de avtalene som allerede foreligger. 

Alt du trenger å vite om utveksling

I forbindelse med praksis kan det påløpe merutgifter til reise og opphold, se egne retningslinjer. 

Fullført mastergrad i barnevern kan kvalifisere for opptak på ph.d.-program og utdanningen Barnevernfaglige sakkyndige (etter minst tre års veiledet praksis).