Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om ulike ledelses- og organisasjonsteorier

• har kunnskap om hvordan politiske prosesser kan påvirke ledelse av barnehagen og barnehagens virksomhet og mandat

• har kunnskap om relevant forskning, metoder og verktøy som grunnlag for ledelse, læring og utviklingsarbeid

• har kunnskap om personalledelse, profesjonsetikk og maktforhold innenfor et mangfoldig barnehagemiljø

• har kunnskap om hvordan egen ledelse påvirker samarbeidsprosesser mellom barn, foresatte, kollegaer og eksterne instanser

• har kunnskap om verdibasert ledelse som utgangspunkt for bærekraftig utvikling

FERDIGHETER

Studenten

• kan analysere, bruke og kritisk reflektere over lovverk og styringsdokumenter som grunnlag for begrunnelser og beslutninger innenfor et mangfoldig barnehagemiljø

• kan lede, planlegge, gjennomføre, dokumentere og kritisk vurdere et avgrenset utviklingsarbeid i barnehagen selvstendig, og i samarbeid med andre

• kan lede og motivere personalet til å veilede og kritisk reflektere over danning, omsorg, lek og læringsprosesser i barnehagen

• kan reflektere rundt egen ledelse i samarbeide med kollegaer, foresatte og eksterne instanser til barns beste

• kan anvende relevant forskning i utvikling av barnehagen og egen ledelse

• kan reflektere over barnehagens praksis i arbeidet med videreutvikling av barnehagelærerrollen og profesjonsetikk

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har innsikt i og kan anvende forskningsbasert kunnskap og profesjonsetikk i utvikling av egen lederrolle

• kan identifisere etiske dilemmaer, utøve profesjonelt skjønn og foreta valg som ivaretar barns beste og sikre progresjon i barnehagens innhold.

• kan identifisere områder som krever utviklingsarbeid, lede pedagogisk arbeid og ta beslutninger som fører til utvikling av barnehagen som lærende organisasjon

• kan vurdere hvordan strukturelle og kulturelle forhold i og utenfor organisasjonen legger rammer for ledelse og utviklingsarbeid

• har relasjonell forståelse og kompetanse og mestrer kommunikasjon med foresatte og personale

• kan vurdere lederens ansvar og handlingsalternativer ved mistanke om seksuelle overgrep

Kunnskapsområdet omfatter ledelse og utvikling av barnehagen som lærende organisasjon, samt samarbeid med barn, kollegaer, foresatte og eksterne instanser til barns beste. Kunnskapsområdet er forskningsbasert og profesjonsrettet. Kunnskapsområdet vektlegger pedagogisk ledelse og hvordan lederhandlinger kan bidra til å fremme barns lek, læring, danning og omsorg og styrke barnehagen som dannings-, lærings- og utviklingsarena. Kunnskapsområdet tematiserer også utvikling av egen lederrolle. Det sentrale i kunnskapsområdet er ledelse av læringsprosesser, veiledning og bruk av ulike metoder og verktøy som egner seg for å planlegge, igangsette og lede utviklingsarbeid. Sentralt er også lover, styringsdokumenter og politiske prosesser som styrer og påvirker barnehagens samfunnsmandat.

Kunnskapsområdet skal gi kompetanse i å kritisk reflektere over hvordan profesjonsetiske spørsmål, maktforhold og barnehagens organisatoriske forhold påvirker ledelsesprosesser. Studenten skal kunne vurdere hvorvidt veivalg, arbeidsmåter og tiltak bidrar til å nå barnehagens mål innenfor et mangfoldig barnehagemiljø. Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene pedagogikk og samfunnsfag.

LSU er et kunnskapsområde med varierte arbeidsformer, som vektlegger praktisk undervisning. Undervisningen omfatter digital undervisning, veiledet praksis og studiesamlinger i både regionen og på campus. Det vil bli lagt vekt på studentaktive arbeidsformer som gruppearbeid, fremlegg og arbeid med oppgaver. Obligatorisk undervisning angis i Canvas/semesterplan.

Barnehagen er en viktig læringsarena i distriktsvennlig barnehagelærerutdanning. I kunnskapsområdet inngår 3 ukers praksis. Oppgaver i praksis skal berike studentene erfaring med tematikk som behandles i emnet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid. Praksis er obligatorisk og en integrert del av arbeidet ved at studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere et utviklingsarbeid. Innholdet bygger på den kompetansen studenten har opparbeidet seg gjennom arbeidet med de andre kunnskapsområdene. Praksis er veiledet og vurderes til bestått/ikke bestått. Nærmere beskrivelse av innhold og progresjon i praksis finnes i semesterplaner og på www.uia.no/praksisblu.

Emnet har et forventet arbeidsomfang på 400 timer.

Studentene må ha godkjent deltagelse i obligatorisk undervisning.

Studentene må også ha bestått praksis og arbeidskrav knyttet til praksis