Kunst, kultur og kreativitet

KUNNSKAP

Studenten

• har innsikt i hvordan kunst og kultur kan gi barn estetiske opplevelser av selvstendig verdi, og med betydning for læring og danning
• har kunnskap om ulike syn på kunst og kultur, estetikk, kreativitet og kreative prosesser og har evne til å vurdere estetiske kvaliteter i ulike kunstuttrykk
• har kunnskap om kommunikasjon, samspillsteorier, motivasjon, identitet og selvoppfatning i arbeid med kunst ¿ og kulturfaglige områder
• har kunnskap om barns musikalske utvikling, utvikling i skapende arbeid innen digital og to- og tredimensjonale materialer, og estetiske dimensjoner og formmessige elementer i barns dramatiske lek og skapende teateruttrykk
• har kunnskap om barnekultur, kulturarv i flerkulturelle perspektiver, samiske kulturer, og har forståelse for hvordan kultur påvirker barns ulike uttrykksformer

FERDIGHETER

Studenten

• kan observere, dokumentere, planlegge og lede pedagogiske prosesser
• kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og reflektere kritisk over kvaliteter i kunstneriske og skapende prosesser med og for barn
• kan strukturere og skape miljøer som inviterer barn til estetiske opplevelser, utforsking, skaperglede, improvisasjon og lek
• kan legge til rette for kunst og kulturopplevelser og fremme barns estetiske utvikling
• kan uttrykke seg gjennom rolle, spill med gjenstander/ dukker og imaginære rekvisitter, dramatisk improvisasjon og ulike fortellerteknikker
• kan anvende flere ulike redskaper, teknikker og materialer fra forskjellige håndverkstradisjoner, og utforske disse i samspill med barn
• kan gjennom sang og spill på musikkinstrumenter ha notekunnskap til å orientere seg elementært i sangbok og bygge akkorder

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• ser barn som kompetente deltagere som kan medvirke i barnehagens kunst- og kulturarenaer
• har en bevisst holdning til, følsomhet for og innlevelse i barns forskjellige estetiske uttrykksformer.
• arbeider for et samfunn med et mangfold av kulturytringer der kunstfagene også bidrar til kvalitet, og forstår at kunnskapsområdet ¿kunst, kultur og kreativitet¿ medvirker til danningen av humanitet, toleranse og demokrati.
• forstår barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforsking og uttrykk, og kjenner betydningen av og kan stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse

Kunnskapsbasen bygger på lærerutdanningsfagene musikk, drama og forming. Kunnskapsområdet legger vekt på estetiske opplevelser, erfaringer, refleksjon, kommunikasjon og uttrykk gjennom ulike sansemedier. Kunnskapsområdet skal gi studenten erfaring med å anvende uttrykksformer og virkemidler fra kunstfagene (musikk, teater, visuell kunst) i skapende individuell og samhandlende virksomhet, og i samspill med barn. Sentralt i kunnskapsområdet er å kvalifisere studenten til å arbeide med barns møte med kunst- og kulturuttrykk.

Kunnskapsområdet gir også erfaring med opplevelse, refleksjon og kvalitetsvurdering knyttet til fagspesifikke og allmenne estetiske og kunstfaglige problemstillinger. En viktig side ved denne kompetansen er å bruke digitale medier på kreative og reflekterte måter. Utvikling av studentens estetiske oppmerksomhet, praktiske ferdigheter og skapende evner står sentralt, og studenten skal kunne reflektere over innholdet i kunnskapsområdet i et kjønns- og likestillingsperspektiv. Kjernen i kunnskapsområdet er grunnleggende for lek, omsorg, læring og danning.

Utdanningen skal gi studenten erfaring med kunstfaglige, kulturfaglige og estetiske praksiser i barnehagen. Det legges vekt på innsikt i kunnskapsområdets muligheter og egenverdi, og som medierende redskap i andre kunnskapsområder. Utdanningen skal gjøre studenten i stand til å samarbeide med ulike aktører innen kunst- og kulturfeltet. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forsking knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del.

Undervisningen omfatter nettforelesninger, veiledet praksis, studiesamlinger på campus og i barnehagen. Studiesamlingene på campus kan blant annet inneholde seminararbeid, praktisk undervisning, arbeid med oppgaver, feltarbeid og ekskursjoner.

Barnehagen er en viktig læringsarena i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Mellom studiesamlingene på campus får studentene oppgaver som skal løses på den enkeltes arbeidsplass.

Det beregnes et forventet arbeidsomfang med emnet på 800 timer, fordelt på to semestre.

Emnet har obligatorisk undervisning og arbeidskrav, som oppgis i semesterplanen.

Nærmere beskrivelse av innhold og progresjon i praksis finnes i semesterplaner og Praksisdokument for arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanninga

1. Skriftlig hjemmeeksamen. Gradert karakter. Teller 40% av samlet karakter.
2. Praktisk/estetisk gruppeprosjekt. 20 min presentasjon. Studentene kan trekke inn tidligere arbeider og sette det inn i en helhet. Presentasjonen etterfølges av en samtale med faglærere og sensor. Studentene blir individuelt vurdert. Teller 60% av samlet karakter. Gradert karakter.