ha kunnskap om lysrefleksjon, brytning og geometrisk optikk
ha kunnskap om egenskaper til stoffer i fast form, gassform og væskeform og betydningen av Pascals lov for trykkforskjeller i væsker
ha kunnskap om hvordan Bernoullis likning forklarer bevegelser til gasser og væsker
ha kunnskap om elektrisitet og magnetisme
ha kunnskap om sammenhengen mellom spenning og strøm i elektriske koblinger
ha kunnskap om grunnleggende begreper i termodynamikk som temperatur, varme, entropi, varmeledning og varmestrøm
ha kunnskap om spektroskopi
ha kunnskap om Stefan-Boltzmanns lov og Wiens lov for intensiteten i strålingen fra varme legemer
Ferdigheter
kunne anvende geometrisk optikk til å forstå speilbilder, og hvordan kameraer, mikroskoper og teleskoper virker.
kunne formidle, forklare og demonstrere sammenhengen mellom oppdrift og trykk
kunne bruke termodynamiske sammenhenger til å forklare hvordan kjøleskap, varmepumper og motorer virker.
kunne formidle, forklare og demonstrere sammenhengen mellom elektrisk spenning og strøm i kretser
kunne forstå hvordan frekvensfordeling i spektre fra varme legemer kan brukes til å beregne temperaturen til legemet
kunne forstå hvordan emisjonsspekter og absorpsjonsspekter kan brukes til å bestemme hvilke gasser lyset kommer fra eller hvilke gasser det har passert gjennom
Generell kompetanse
kunne referere til andres arbeid i egne skriftlige arbeider
kunne bruke egen fagkunnskap til å vurdere skriftlige og muntlige kilder
ha forståelse av hvordan ny kunnskap utvikles i fysikken
Innhold
Dette emnet inneholder flere ulike temaer i fysikk. Et av dem handler om reglene for refleksjon, brytning og totalrefleksjon for lys og hvordan de kan forklare speilbilder, fenomenet luftspeiling og virkemåten til kikkerter og mikroskop. Et annet handler om størrelsene tetthet og trykk og hvordan de kan forklare mange fenomener vi erfarer i hverdagen, for eksempel hvorfor skip flyter i vann og fly i luft. Et tredje tema er hvordan de grunnleggende lovene i termodynamikk kan forklarer varmeledning og varmestrøm og hvordan elektrisk kraft kan forklare elektriske fenomener og strøm i ulike kretsen.
Undervisnings- og læringsformer
Undervisningen gis i form av forelesninger med demonstrasjoner og oppgavegjennomgåelse. Det vil være ukentlige oppgaver av både teoretisk og praktisk karakter.
Vilkår for å gå opp til eksamen
Fremmøte til alle obligatoriske laboratorieøvelser må være godkjent og alle obligatoriske innleveringsoppgaver må være bestått, se Canvas for mer informasjon.
Emneansvarlig i samråd med studenttillitsvalgt fastsetter evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering, jf. kvalitetssystemet kapittel 4.1. Informasjon om evalueringsform for emnet publiseres i Canvas.
Tilbys som enkeltemne
Ja. Med forbehold om ledig plass/kapasitet.
Opptakskrav hvis tilbudt som enkeltemne
Generell studiekompetanse og matematikk R1(eller matematikk S1og S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1 og 2 eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag 1 og 2 eller Teknologi og forskningslære 1 og 2.