ha bred kunnskap om kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi
ha kjennskap til problemene med kunnskap og berettigelse
ha kunnskap om skeptisisme
ha kunnskap om hva som kjennetegner vitenskapen og dets metoder
Ferdigheter
kunne reflektere over begrepene kunnskap, berettigelse, vitenskap, og den vitenskapelige metode
kunne vurdere om noe er vitenskap eller ikke
Generell kompetanse
kunne formidle problemene omkring kunnskap, berettigelse, og skeptisisme
kunne anvende den tilegnede kunnskapen på nye problemstillinger
Innhold
Emnet gir en innføring i nyere kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi. Kunnskapsteori er studiet av hva kunnskap er, samt relaterte begreper som oppfatning og berettigelse. Sentrale spørsmål er: Hva innebærer det å ha kunnskap om noe? Hva kan vi og hva kan vi ikke oppnå kunnskap om? Kan vi oppnå noe kunnskap i det hele tatt?
Vitenskapsfilosofi er studiet av hva vitenskap er, samt relaterte begreper som vitenskapelig kunnskap, vitenskapelig berettigelse, vitenskapelige metoder og realisme versus anti-realisme og instrumentalisme. Sentrale spørsmål er: Hva vil det si å bedrive vitenskap? Hva innebærer det å ha vitenskapelig kunnskap om noe? Hva kan vi og hva kan vi ikke oppnå vitenskapelig kunnskap om?
Undervisnings- og læringsformer
Forelesninger og kollokviegrupper. Forventet arbeidsomfang ca. 270 timer.
Vilkår for å gå opp til eksamen
Portprøve må være godkjent. Mer informasjon blir gitt ved semesterstart.
Eksamen
Fire timers individuell, skriftlig eksamen under tilsyn. Gradert karakter.
Studentevaluering
Emneansvarlig fastsetter i samråd med studenttillitsvalgt evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.1.