Praktisk-pedagogisk utdanning

For å bli tatt opp til praktisk-pedagogisk utdanning, må søker ha en mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise (gjelder for fagene engelsk, norsk, tysk, fransk, spansk, religion, livssyn, filosofi og etikk, historie, matematikk, naturfag og samfunnskunnskap).

For opptak til PPU med praktisk-estetisk fag (idrett, kunst og håndverk og musikk), gjelder egne opptakskrav og rangeringsregler. For opptak innen musikk, kunst og håndverk og idrettsfag må søker ha:

• en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag i finansieringskategori A eller B, med minimum 180 studiepoeng i kunstfaget, eller
• en bachelorgrad med inntil tre fag som gir kompetanse til å undervise i praktiske og/eller estetiske fag i grunnskolen. Ett av fagene kan erstattes av drama/teaterfag. Det må inngå fordypning på minst 120 studiepoeng i ett fag. Øvrige fag må ha et omfang på minst 30 studiepoeng. Det stilles krav om gjennomsnittskarakter C eller bedre fra bachelorgraden

For opptak til PPU gjelder nasjonale opptakskrav vedtatt i Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-21-1771.

For utfyllende informasjon, se www.uia.no/ppu

Studiet bygger på forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning og nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning.

Studiet består av

• 30 studiepoeng pedagogikk
• 30 studiepoeng fagdidaktikk
• 60 arbeidsdager praksisopplæring

Praktisk-pedagogisk utdanning er et profesjonsrettet studium basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap. Utdanningen skal ha høy faglig kvalitet og skape helhet og sammenheng mellom fagstudier, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring.

Gjennom studiet skal studentene kvalifisere seg til å bli kompetente profesjonsutøvere og legge et godt grunnlag for en langsiktig og kontinuerlig utvikling av lærerprofesjonaliteten.

Pedagogikk og fagdidaktikk skal bidra til å gi studenten kunnskaper for yrkesutøvelse, analyse av utdanningsfeltet og for å utvikle skole og profesjon. Pedagogikken skal spesielt bidra til at studentene får teoretiske perspektiver på individ, gruppe og samfunnsnivå. Fagdidaktikken skal særlig bidra til at studentene får kunnskaper og metodiske redskaper til didaktisk planlegging, undervisning og vurdering.

Praksisopplæringen inngår som en integrert del av pedagogikk og fagdidaktikk. Praksis er en læringsarena på linje med den kampusbaserte utdanningen.

For å skape helhet og sammenheng mellom pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring er studiet tematisert i tre hovedområder:

• Skolen i samfunnet og faget i skolen
• Elevkunnskap og lærerrollen
• Undervisning og læring

I UiAs modell gis studentene mulighet til å:

• inngå i et læringsfellesskap med studenter innen en rekke skolefag, inkludert praktiske- og estetiske fag
• få varierte praksiserfaringer på UiAs partnerskoler, herunder muligheten til å søke om praksis i utlandet

Studiets oppbygging

1. semester:

• Fagdidaktikk 7,5 sp i to fag eller 15 sp i et fag
• Pedagogikk 15 sp
• Praksis

2. semester:

• Fagdidaktikk 7,5 sp i to fag eller 15 sp i et fag
• Pedagogikk 15 sp
• Praksis

Kandidaten skal etter fullført praktisk-pedagogisk utdanning ha følgende samlede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap for relevante trinn
• har bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet
• har inngående kunnskap om og evne til å holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen, herunder opplæring om samiske forhold
• har bred kunnskap om barne- og ungdomskultur og barns og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster
• har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder generelt og særlig i respektive fag
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap
• kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser
• kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø
• kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling
• kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, inkludert identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan formidle pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger på et avansert nivå
• innehar en profesjonell holdning og kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og fag- og utdanningspolitiske spørsmål
• kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens utvikling
• kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket

Undervisningen på kampus skal være eksemplarisk i den forstand at studentene møter et bredt spekter av arbeidsformer som er relevante for senere yrkesutøvelse. Undervisningen gis som forelesninger, seminarer og arbeid med oppgaver i grupper og individuelt. I enkelte emner inngår det også undervisning i laboratorium og i felt. Bruk av digitale læringsverktøy skal være en del av alle fagene.

Sentralt i utdanningen er at studentene trener på profesjonsutøvelsen og kan reflektere over og videreutvikle kunnskap og ferdigheter individuelt så vel som kollektivt. Dette fordrer studentenes faktiske deltakelse i undervisningen. Det vil derfor være krav om obligatorisk deltakelse i undervisningen.

Praksisopplæring

Gjennom hele studiet inngår obligatorisk veiledet og vurdert praksisopplæring, tilpasset den faglige bakgrunnen til den enkelte student. Omfanget av praksisopplæringen er 60 dager fordelt på 30 dager på ungdomstrinnet i høstsemesteret og 30 dager i videregående skole i vårsemesteret.

Praksis er variert og innebærer at studentene har praksis både på ungdomstrinnet og i videregående skole, der det jobbes for å legge til rette for praksis på ulike utdanningsprogram. Variert praksis innebærer også at studentene har observasjonspraksis, undervisning med selvstendig opplæringsansvar, skoleovertakelse og praksis i ulike sider ved yrkesutøvelsen.

Praksisopplæringen foregår på utvalgte partnerskoler. I høstsemesteret har studenter med fagbakgrunn i utøvende kunstfag anledning til å gjennomføre to av praksisukene i en kulturskole. I vårsemesteret er det anledning til å søke om internasjonal praksis ved en av Avdeling for lærerutdannings godkjente partnerskoler i utlandet. For mer informasjon om praksis i utlandet, se http://www.uia.no/om-uia/fakultet/avdeling-for-laererutdanning/internasjonalisering

Forsknings- og utviklingsarbeid

Studiet bygger på forsknings- og utviklingsbasert kunnskap og skal fremme en forskende tilnærming til profesjonsutøvelse. I vårsemesteret skal studentene planlegge og gjennomføre et tverrfaglig FoU-arbeid i forbindelse med praksisperioden. Ettfagsstudenter arbeider med et større fagdidaktisk og praksisrelatert forskningsprosjekt gjennom hele studiet.

Universitetet i Agder satser på å øke bruken av digitale verktøy i studiene. Målsettingen er blant annet å ta i bruk nye kommunikasjonsformer og å prøve ut nye opplegg for undervisning og veiledning. Studenter ved UiA vil i økende grad bruke datamaskin i det daglige arbeidet med studiene. Overgang til digital eksamen er også en viktig del av denne satsingen. Studentene bør derfor ha bærbart datautstyr.

Gjennom studiet skal studentene møte varierte og eksemplariske vurderingsformer. Studentene vurderes i fagene og i praksis på grunnlag av formuleringene av læringsutbytte som er nedfelt i det enkelte emne.

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha utført alle obligatoriske arbeidskrav slik det er fastsatt i det enkelte emne.

Det er eksamen i hvert emne hvert semester, med karaktergiving som fastsatt i det enkelte emne. Det benyttes Bestått/ Ikke bestått i praksisemnene.

Språkform på eksamen

• Muntlig eksamen: Studentene benytter norsk, dansk eller svensk
• Skriftlig eksamen: Studentene benytter norsk, dansk eller svensk
• Fagdidaktikk i engelsk, tysk, fransk, spansk (muntlig og skriftlig): Studentene benytter det aktuelle fremmedspråket eller norsk, dansk eller svensk

Politiattest må fremlegges første uken av studiet.

Studentene må også dokumentere tuberkuloseundersøkelse før deltakelse i praktiske studier (hvis forutgående opphold på minst 3 måneder i visse land).

Det vises til forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler § 4-10 sjette ledd. Den løpende skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studietiden.

Annet

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d. Se nærmere informasjon om kravene til egen PC og Mac: http://www.uia.no/student/it-hjelp/krav-til-studenters-datamaskinwww.uia.no/student/it-hjelp/krav-til-studenters-datamaskin