1. I opptaksgrunnlaget skal det inngå enten:
a) integrert bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minst tre års omfang (180 studiepoeng), som for eksempel sosialt arbeid, barnevernspedagogutdanning eller lignende studier eller
b) bachelorgrad som inneholder en fordypningsenhet på minst 80 studiepoeng innen sosiologi, statsvitenskap eller lignende studier, der minst 20 studiepoeng i fordypningsenheten skal være på påbyggingsnivå.
2. Det skal inngå minst 7,5 studiepoeng samfunnsvitenskapelig metode i opptaksgrunnlaget. For øvrig vises det til UiAs forskrift for opptak til mastergradsstudier og utfyllende regler.
Det er en fordel med gode engelskkunnskaper, da enkelte emner kan bli undervist på engelsk, og deler av pensum vil være på engelsk.
Det er en fordel med bachelorgrad i sosialt arbeid, barnevern eller liknende profesjonsstudier for studenter som velger spesialiseringen i sosialt arbeid.
I dette studiet velger du spesialisering innenfor enten sosiologi eller sosialt arbeid. Felles for begge spesialiseringene er at du får en bred innføring i samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Målet er at du skal få kunnskap om samspillet mellom mennesker og samfunn, samfunnsmessig stabilitet og endring og forholdet mellom profesjonelle og brukere i velferdsstaten. Studiet vil gi deg redskaper til å forstå sentrale utviklingstrekk ved det moderne samfunnet. Felles for begge spesialiseringene er også kombinasjonen av teori- og metodekunnskap. Gjennom studiet blir du trent i å utvikle og analysere komplekse problemstillinger, samt å hente inn, analysere og kritisk vurdere kunnskap og kunnskapsproduksjon. Dette er egenskaper som er høyt verdsatt i arbeidsmarkedet. Uavhengig av hvilken spesialisering du velger er målet at du gjennom undervisningsemner og arbeidet med masteroppgaven oppøver deg en praktisk, analytisk kompetanse som vil være nyttig i mange senere yrkesroller.
Begge spesialiseringene tilbyr en fordypning i fagenes kjerneområder og vektlegger oppøvelsen av teoretiske, metodiske og analytiske ferdigheter som skal gjøre studentene i stand til å gjennomføre en selvstendig utforsking av et selvvalgt tema for masteroppgaven.
Spesialiseringen i sosiologi
Studenter med bakgrunn fra disiplinstudier og tverrfaglige studier innen sosiologi, statsvitenskap, samfunnsplanlegging, utviklingsstudier og liknende studier bør velge denne spesialiseringen. Kjernetemaer er sosiologisk analyse, velferdsstat og velferdspolitikk, profesjonssosiologi, og kvantitativ og kvalitativ metode. I tillegg tilbys fordypning i utvalgte sosiologiske temaer, som vil variere fra semesteret til semester (for eksempel kjønn, straff, klima eller klasse).
Spesialiseringen i sosialt arbeid
Studenter med bakgrunn fra et profesjonsstudium som sosialt arbeid, barnevernspedagog, 3 velferdsstudier og liknende studier bør velge denne spesialiseringen. Kjernetemaer er fordypning i sosialt arbeids filosofi og etikk, dets historie, og profesjonell utvikling – særlig med vekt på forståelse av spenninger mellom klient og system innenfor så vel frivillig sektor som velferdsstaten. Det legges vekt på å reflektere over hvilke implikasjoner utforsking av bestemte substansielle temaer har for metodisk tilnærming.
1. sem | Spesialiseringer | |||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2. sem | ||||||||||||
3. sem | ||||||||||||
4. sem |
Det første året i masterprogrammet består av tre emner som er felles for de to spesialiseringene (30 studiepoeng). Det omfatter emner på avansert nivå i kvalitativ og kvantitativ metode, og et emne som tar opp den norske velferdsstaten i komparativt perspektiv. I tillegg kommer 30 studiepoeng spesialiseringsemner i sosiologi eller i sosialt arbeid, avhengig av hvilken spesialisering studenten velger. Målsetningen er at fordypningen i metode-, teori- og spesialiseringsemnene danner et godt utgangspunkt for det selvstendige arbeidet med et selvvalgt tema for masteroppgaven.
I andre studieår kan studenter enten skrive en masteroppgave over to semestre på 60 sp (ME-522), eller skrive en masteroppgave på 50 studiepoeng (ME-524), og i tredje semester søke om å ta et av følgende praksisrelaterte emner:
Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
KUNNSKAP
Kandidaten skal:
FERDIGHETER
Kandidaten skal kunne
GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten skal
Undervisnings- og arbeidsformene vil være en kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, praktiske øvelser, veiledning og egenaktivitet. Det blir i enkelte emner lagt særlig vekt på dialogbasert undervisning, med aktiv studentdeltakelse. Det blir gitt undervisning i tre emner hvert av de to første semestrene. Tredje og fjerde semester er beregnet til arbeid med masteroppgaven, under veiledning. Det blir forventet betydelig egeninnsats og at studentene engasjerer seg i individuelt og gruppebasert studiearbeid.
Studieprogrammet benytter internasjonal pensumlitteratur i aktuelle emner, og globale/komparative perspektiver er sentrale for flere av emnene det undervises i. Det er et særlig fokus på nordisk velferdspolitikk i et komparativt perspektiv. Undervisningen som gis i emnene på første semester vil hovedsakelig foregå på engelsk, og i disse emnene vil studentene møte utvekslingsstudenter fra andre universiteter.
Vi anbefaler alle våre studenter å benytte muligheten til å dra på utveksling. Utveksling finner sted i 2. semester, og søknadsfristen for utveksling er allerede i september i første semester av studiet. Utvekslingsoppholdet godkjennes av studieprogramleder og forhåndsgodkjente emner innpasses i studentens utdanningsplan. Instituttet har mange gode utvekslingsavtaler med universiteter vi samarbeider med, blant annet gjennom Erasmus+.
Studenter kan i 2. studieåret søke om å gjøre feltarbeid i forbindelse med masteroppgaven ved Makerere University i Uganda, hvor instituttet har et samarbeid om forskning og utdanning.
Ta kontakt med Internasjonalt kontor, studieprogramleder eller studieveileder for mer informasjon om utveksling. Se UiA sine nettsider om studentutveksling for oversikt over hvor du kan dra på utveksling: https://www.uia.no/student/utveksling.
Studiet gir en kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet for arbeidsoppgaver i offentlig sektor, private bedrifter og frivillige og ideelle organisasjoner. Med en master i sosiologi og sosialt arbeid vil man kunne arbeide innenfor:
Du kan bli lektor om du tar et år med PPU, som gir undervisningskompetanse i samfunnsfag. Du kan også ta doktorgrad (ph.d.) innen henholdsvis sosiologi eller sosialt arbeid ved å søke opptak til forskerutdanningen.
Vi gjør oppmerksom på at studiet ikke kvalifiserer til yrkestittelen sosionom.
Les mer om karrieremuligheter for samfunnsvitere på www.uia.no/karriereveier .
120
Heltid
Kristiansand
Fakultet for samfunnsvitenskap