Sosiologi og sosialt arbeid, masterprogram

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng). I opptaksgrunnlaget skal det inngå:

1. Enten: integrert bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minst tre års omfang (180 studiepoeng), som for eksempel sosialt arbeid, barnevernspedagogutdanning eller lignende studier.
   Eller: fordypningsenhet på minst 80 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelige fag, hvorav minst 20 studiepoeng på påbyggingsnivå. Eksempler på relevante fagområder er sosiologi og statsvitenskap.
2. Andre opptakskrav:
   Samfunnsvitenskapelig metode, minst 7,5 studiepoeng.

Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre.

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia.

Det er en fordel med gode engelskkunnskaper, da enkelte emner kan bli undervist på engelsk, og deler av pensum vil være på engelsk.

Det er en fordel med bachelorgrad i sosialt arbeid, barnevern eller liknende profesjonsstudier for studenter som velger spesialiseringen i sosialt arbeid.

I dette studiet velger du spesialisering innenfor enten sosiologi eller sosialt arbeid. Felles for begge spesialiseringene er at du får en bred innføring i samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Målet er at du skal få kunnskap om samspillet mellom mennesker og samfunn, samfunnsmessig stabilitet og endring og forholdet mellom profesjonelle og brukere i velferdsstaten. Studiet vil gi deg redskaper til å forstå sentrale utviklingstrekk ved det moderne samfunnet. Felles for begge spesialiseringene er også kombinasjonen av teori- og metodekunnskap. Gjennom studiet blir du trent i å utvikle og analysere komplekse problemstillinger, samt å hente inn, analysere og kritisk vurdere kunnskap og kunnskapsproduksjon. Dette er egenskaper som er høyt verdsatt i arbeidsmarkedet. Uavhengig av hvilken spesialisering du velger er målet at du gjennom undervisningsemner og arbeidet med masteroppgaven oppøver deg en praktisk, analytisk kompetanse som vil være nyttig i mange senere yrkesroller.

Begge spesialiseringene tilbyr en fordypning i fagenes kjerneområder og vektlegger oppøvelsen av teoretiske, metodiske og analytiske ferdigheter som skal gjøre studentene i stand til å gjennomføre en selvstendig utforsking av et selvvalgt tema for masteroppgaven.

Spesialiseringen i sosiologi
Studenter med bakgrunn fra disiplinstudier og tverrfaglige studier innen sosiologi, statsvitenskap, samfunnsplanlegging, utviklingsstudier og liknende studier bør velge denne spesialiseringen. Kjernetemaer er sosiologisk analyse, velferdsstat og velferdspolitikk, profesjonssosiologi, og kvantitativ og kvalitativ metode. I tillegg tilbys fordypning i utvalgte sosiologiske temaer, som vil variere fra semesteret til semester (for eksempel kjønn, straff, klima eller klasse).

Spesialiseringen i sosialt arbeid
Studenter med bakgrunn fra et profesjonsstudium som sosialt arbeid, barnevernspedagog, 3 velferdsstudier og liknende studier bør velge denne spesialiseringen. Kjernetemaer er fordypning i sosialt arbeids filosofi og etikk, dets historie, og profesjonell utvikling – særlig med vekt på forståelse av spenninger mellom klient og system innenfor så vel frivillig sektor som velferdsstaten. Det legges vekt på å reflektere over hvilke implikasjoner utforsking av bestemte substansielle temaer har for metodisk tilnærming.

Det første året i masterprogrammet består av tre emner som er felles for de to spesialiseringene (30 studiepoeng). Det omfatter emner på avansert nivå i kvalitativ og kvantitativ metode, og et emne som tar opp den norske velferdsstaten i komparativt perspektiv. I tillegg kommer 30 studiepoeng spesialiseringsemner i sosiologi eller i sosialt arbeid, avhengig av hvilken spesialisering studenten velger. Målsetningen er at fordypningen i metode-, teori- og spesialiseringsemnene danner et godt utgangspunkt for det selvstendige arbeidet med et selvvalgt tema for masteroppgaven.

I andre studieår kan studenter enten skrive en masteroppgave over to semestre på 60 sp (ME-522), eller skrive en masteroppgave på 50 studiepoeng (ME-524), og i tredje semester søke om å ta et av følgende praksisrelaterte emner:

• SV-416 Praksis (10 sp) – studenter er i praksis i en bedrift
• SV-420 Samskaping – teori i praksis (10 sp) – studenter løser reelle problemstillinger i arbeidslivet i tverrfaglige grupper med masterstudenter fra andre program
• SV-425 Antrozoologi (10 sp) – omhandler samspillet mellom dyr og mennesker, bruk av gården og andre naturbaserte tilbud i utdanning, helse- og velferdstjenester for ulike målgrupper

Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

KUNNSKAP
Kandidaten skal:

• kunne anvende samfunnsvitenskapelig teori på nye temaområder
• kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdenes (sosiologi eller sosialt arbeid) historie, tradisjoner og egenart
• ha omfattende kunnskap om velferd og sosiale institusjoner
• ha tilegnet seg avansert kunnskap i valgt spesialiseringsretning
• ha inngående kunnskap om sammenhengen mellom problemstilling, metodisk fremgangsmåte, analytisk rammeverk og konklusjoner i samfunnsvitenskapelige arbeider
   

FERDIGHETER
Kandidaten skal kunne

• anvende eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor valgt spesialiseringsområde og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• beherske relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid i private så vel som offentlige og frivillige virksomheter
• gjennomføre selvstendige, avgrensete forskningsprosjekt under veiledning i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• formulere problemstillinger presisert, og analysere innsamlet empiri i henhold til vitenskapelige kriterier
• kunne vurdere kritisk hvor godt underbygd konklusjonene i samfunnsvitenskapelige undersøkelser er
   

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten skal

• kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen valgt spesialiseringsretning på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
• kunne foreta kritiske vurderinger av kvaliteten på kunnskap og forskning
• ha etisk bevissthet om problemer som kan oppstå i forskning ved formulering av problemstilling, gjennomføring av undersøkelser og ved bruk av forskningsresultater
• beherske reglene for redelighet i forskning og faglige fremstillinger
• kunne formidle eget arbeid til andre og ta imot tilbakemeldinger på en kritisk og reflektert måte
• kunne samarbeide med andre om forskningsspørsmål, faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet
• kunne bidra til kritisk analyse, nytenkning og utviklingsprosesser i private, offentlige og frivillige organisasjoner og i samfunns- og næringsliv

Studieprogrammet benytter internasjonal pensumlitteratur i aktuelle emner, og globale/komparative perspektiver er sentrale for flere av emnene det undervises i. Det er et særlig fokus på nordisk velferdspolitikk i et komparativt perspektiv. Undervisningen som gis i emnene på første semester vil hovedsakelig foregå på engelsk, og i disse emnene vil studentene møte utvekslingsstudenter fra andre universiteter.

Vi anbefaler alle våre studenter å benytte muligheten til å dra på utveksling. Utveksling finner sted i 2. semester, og søknadsfristen for utveksling er allerede i september i første semester av studiet. Utvekslingsoppholdet godkjennes av studieprogramleder og forhåndsgodkjente emner innpasses i studentens utdanningsplan. Instituttet har mange gode utvekslingsavtaler med universiteter vi samarbeider med, blant annet gjennom Erasmus+.

Studenter kan i 2. studieåret søke om å gjøre feltarbeid i forbindelse med masteroppgaven ved Makerere University i Uganda, hvor instituttet har et samarbeid om forskning og utdanning.

Ta kontakt med Internasjonalt kontor, studieprogramleder eller studieveileder for mer informasjon om utveksling. Se UiA sine nettsider om studentutveksling for oversikt over hvor du kan dra på utveksling: https://www.uia.no/student/utveksling.

Studiet gir en kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet for arbeidsoppgaver i offentlig sektor, private bedrifter og frivillige og ideelle organisasjoner. Med en master i sosiologi og sosialt arbeid vil man kunne arbeide innenfor:

• Helse- og sosiale tjenester
• Kommune, direktorat eller departement
• Offentlige tjenester og forvaltning
• Planleggings- og utviklingsarbeid
• Kommunikasjon og media
• Konsulentbransjen
• Organisasjon og personal
• Frivillige og ideelle organisasjoner

Du kan bli lektor om du tar et år med PPU, som gir undervisningskompetanse i samfunnsfag. Du kan også ta doktorgrad (ph.d.) innen henholdsvis sosiologi eller sosialt arbeid ved å søke opptak til forskerutdanningen.

Vi gjør oppmerksom på at studiet ikke kvalifiserer til yrkestittelen sosionom.

Les mer om karrieremuligheter for samfunnsvitere på www.uia.no/karriereveier .