Psykososial helse, masterprogram

Opptak til masterprogrammet forutsetter minimum bachelorgrad eller tilsvarende i barnevernspedagogikk, ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie eller vernepleie. Søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på minimum tilsvarende utdanningsnivå kan etter individuell vurdering bli tatt opp som studenter.

For opptak til spesialiseringene i psykisk helsearbeid eller sexologi kreves i tillegg minst ett års relevant yrkespraksis fra direkte pasient-/klientarbeid etter fullført utdanning. Søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på minimum tilsvarende utdanningsnivå og minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning, kan etter individuell vurdering bli tatt opp som studenter ved disse spesialiseringene.

Opptak skjer etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder (http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-11-27-1387) og utfyllende regler for opptak til Psykososial helse, masterprogram.

Søkere som har sluttført videreutdanning i psykisk helsearbeid, eller videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, kan søke om å få fritak for profesjonsdelen i masterprogrammet på inntil 60 studiepoeng.

Søkere som har sluttført videreutdanning i sexologi eller videreutdanning i familieterapi kan søke om å få fritak for profesjonsdelen i masterprogrammet på inntil 60 studiepoeng. Fellesemnet i PSY424 (5 sp) må inngå i disse, eller tas i tillegg før man kan starte på forskningsdelen av masterprogrammet.

Psykososial helse er et bredt begrep som inkluderer fysiske, psykiske, kulturelle, sosiale og eksistensielle dimensjoner knyttet til helse. Disse områdene samspiller på en kompleks måte og fordrer en flervitenskapelig og tverrfaglig tilnærming til utdannings-, forsknings- og arbeidsfeltet.

Arbeid med psykososial helse handler å fremme og bedre menneskers psykososiale helse, samt påpeke og søke å endre forhold i samfunnet som skaper uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Hensikten er å styrke menneskers opplevde egenverd og livskraft, bistå i prosesser som utvikler opplevelser av sammenheng og muligheter for å mestre hverdagens utfordringer, samt skape inkluderende lokalmiljø.

Masterprogrammet i psykososial helse tar utgangspunkt i denne brede forståelsen av psykososial helse, og gir muligheter for ulike spesialiseringer som psykisk helsearbeid, rus, miljøterapeutiske tilnærminger og sexologi.

Studiets formål er å gi studentene selvstendig kompetanse for arbeid med psykososial helse. Dette kan omfatte både klinisk praksis, forskning, samt utvikling og kvalitetssikring av tjenester. Studiet kvalifiserer for arbeid med psykososial helse ved å gi studentene avansert kunnskap om ulike perspektiv på psykososiale problemer og utvikling av disse, det menneskelige mangfold, inkluderende og ekskluderende forhold i samfunnet, og helsefremmende prosesser. Studentene vil få avansert kunnskap om ulike teorier og metoder innen helsefremmende arbeid, ulike tilnærmingsmåter til behandling og hjelp, og ulike evaluerings- og forskningsmetoder samt erfaring med å anvende og formidle denne kunnskapen innen fagfeltet.

Sosialpolitiske føringer som har relevans for feltet presenteres, analyseres og diskuteres i løpet av studiet. Et høyt akademisk nivå sikres gjennom at studentene kvalifiseres i kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig evaluering av tjenester og arbeidsformer sett i lys av helse- og sosialpolitiske føringer, erfaringer fra både brukere og fagfolk, nyere forskning og relasjonene mellom disse. På denne måten gir masterprogrammet studentene kompetanse i å utvikle kunnskap og i å arbeide kunnskapsbasert.

Studiet er bygget opp rundt to hoveddeler;

1) Profesjonsdel og 2) Forskningsdel.

Disse to delene utdyper og styrker hverandre gjensidig slik at studentene i sum utvikler en bred praksisrettet profesjons- og forskningskompetanse på masternivå.

1. Profesjonsdel (60 sp)

Profesjonsdelen skal utvikle studentenes yrkesrettede kompetanse knyttet til psykososial helse. Den består av et introduksjonsemne som gir et felles grunnlag for forståelse av psykososial helse, og av tematiske fordypningsemner som gir studentene muligheter for spesialisering innen bestemte områder.

I tillegg velges det ved søknad om opptak én av fire spesialiseringer:

• Psykisk helsearbeid.
• Rusrelatert arbeid.
• Miljøterapeutiske tilnærmingsmåter.
• Sexologi.

Vitnemål vil beskrive spesialiseringsvalg, og det vil fremgå at kandidaten har master i psykososial helse med spesialisering i psykisk helsearbeid/rusrelatert arbeid/miljøterapeutiske tilnærmingsmåter/sexologi.

PSY424 Psykososial helse (5 sp) inngår i alle spesialiseringene.

Det vil også gjennomføres temadager på tvers av spesialiseringene.

Ikke alle spesialiseringene har oppstart hvert studieår. Etter særskilt søknad vil andre videreutdanninger innen fagfeltet psykososial helse kunne vurderes godskrevet for å inngå i profesjonsdelen.

2. Forskningsdel

Forskningsdelen gir studentene kompetanse til systematisk kunnskapsutvikling basert på anerkjente vitenskapelige prinsipper. Dette innebærer å tilegne seg kunnskap om ulike prinsipper for innsamling og analyse av data, samt utvikle kompetanse innen vitenskapsteori og forskningsetikk. Kunnskap om både kvalitative og kvantitative forskningstradisjoner med spesiell relevans for psykisk helsearbeid vektlegges. Masteroppgaven avslutter studiet og gir både konkret forskningserfaring og utdypet kunnskap om yrkesrettede problemstillinger.

Følgende emner inngår i forskningsdelen:

• ME-418 Vitenskapsteori og metodelære, 15 sp
• ME-427 Research Methods. Common Subject., 5 sp og ME-428 Quantitative Research Methods, 10 sp eller ME-429 Qualitative Research Methods, 10 sp
• ME-504 Masteroppgave psykososial helse, 30 sp

Det forventes at studenten etter fullført studium har følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har avansert kunnskap om psykososial helse
• har avansert kunnskap om det menneskelige mangfold
• har avansert kunnskap om inkluderende og ekskluderende forhold i samfunnet
• ha inngående kunnskap om kommunikasjon og hjelpende relasjoner
• kan anvende kunnskap for å forholde seg kritisk til ulike praksiser innen psykososial helse
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og vitenskapelige metoder

Ferdigheter

Studenten:

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike former for kunnskap og anvende disse i faglige resonnementer knyttet til psykososial helse
• kan anvende avanserte kommunikasjonsferdigheter i hjelpende relasjoner
• kan selvstendig vurdere relevante metoder for forskning og faglig arbeid
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer
• kan analysere forhold i samfunnet som fremmer eller hemmer psykososial helse
• kan arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger innen psykososial helse

Generell kompetanse

Studenten:

• har kunnskap om tverrfaglighet og kan analysere psykososiale problemstillinger utfra ulike faglige perspektiv
• kan bidra til nytenking i innovasjonsprosesser innen arbeid med psykososial helse
• kan identifisere relevante etiske problemstillinger i forskning og praksis
• kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i forskerfellesskapet, med praksisfeltet og til allmennheten

I studiet brukes flere pedagogiske arbeidsformer:

Forelesninger

Forelesninger holdes av ansatte og inviterte gjesteforelesere. Både erfarings- og forskningsbasert kunnskapsformidling vektlegges. Forelesninger kan tilbys både digitalt og i mer tradisjonelle klasserom/auditorium.

Seminarer

Seminarer arrangeres i ulike emner for å legge til rette for dialog og utveksling av erfaringer. Deltakelse på seminarer er obligatorisk.

Gruppearbeid

Studiet legger til rette for ulike former for gruppearbeid. Generelt benyttes gruppearbeid for å styrke studentens tilgang til tverrfaglige drøftelser om konkrete problemstillinger, og muligheten for å utvikle ferdigheter og kompetanser i samspill med andre. Gruppene muliggjør tid til refleksjon og personlige tilbakemeldinger.

Øvelser og ferdighetstrening

Studiet fordrer at teori og praksis integreres, og at det utvikles konkrete ferdigheter på ulike områder (eks. kommunikasjon og samtaleferdigheter). I enkelte emner legges det derfor til rette for øvelser/ferdighetstrening under veiledning. Simulering, ferdighetstrening i lab og andre spesialrom, og andre praksislignende læringsformer kan også inngå i noen emner.

Praksis

Praksisemner inngår i spesialiseringen psykisk helsearbeid. I praksis samarbeider studentene med enkeltpersoner, par, grupper og/eller organisasjoner med sikte på å bedre den psykiske helsen. Praksis tilrettelegges og godkjennes av universitetet, og det kreves 90 % dokumentert tilstedeværelse.

Veiledning

• Studentene får tilbud om veiledning i forbindelse med tilegnelse av konkrete ferdigheter.
• Klinisk veiledning sentreres om dilemmaer og utfordringer i praksis, og skal stimulere til faglig kompetanseutvikling. Veiledning er obligatorisk.
• Akademisk veiledning tilbys i forhold til oppgaver, prosjektarbeid og skal styrke studentenes kompetanse til systematisk kunnskapsutvikling og til å skrive vitenskapelige tekster.

Selvstudier

Selvstudier gir studentene muligheter for å arbeide selvstendig med pensum, egne prosjekter, litteratursøk og oppgaveskriving gjennom hele studieforløpet. Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk. Betydelige deler av pensum er på engelsk.

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.

Gjennom studieforløpet blir studenten totalt sett vurdert gjennom ulike eksamensformer. Vurderingsformene tilpasses dessuten emnenes læringsutbytte og arbeidsform.

Studentutveksling kan skje knyttet ME-504 Masteroppgave i psykososial helse. Det vises til universitetets nettsider om utvekslingsmuligheter for nærmere informasjon om hvilke utvekslingsmuligheter som er tilgjengelig for studentene.

Undervisningsspråket er i hovedsak norsk. Enkelte forelesninger kan foregå på engelsk.

Metodeemnene ME-427 Research Methods. Common Subject, ME-428 Quantitative Research Methods og ME-429 Qualitative Research Methods er lagt opp til å kunne tilbys internasjonale studenter og gjennomføres på engelsk.

Store deler av pensum er internasjonal/engelskspråklig, og deler av de teoretiske perspektivene som gjennomgås er en del av en faglig diskurs som foregår internasjonalt.

Før innlevering av masteroppgaven må alle forutgående emner (90 sp) være bestått. Se også progresjonskrav (Forkunnskapskrav og Anbefalte forkunnskaper) under den enkelte emnebeskrivelse.

En skriftlig prosjektplan for mastergradsprosjektet skal være levert i løpet av sjette semester i studiet. Arbeidet med masteroppgaven kan ikke starte før prosjektplanen er godkjent. Prosjektplanen må følge retningslinjer som er beskrevet i masterhåndboken.

• stillinger i offentlige, private og frivillige organisasjoner som fordrer selvstendig kompetanse i arbeid med psykososial helse (eks. stillinger i kommuner og helseforetak)
• stillinger som fordrer kompetanse i forsknings- og fagutviklingsarbeid (eks. fagutviklingsstillinger)
• vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler (eks. universitetslektor)
• opptak til Ph.d.-program.

• Undervisningen vil hovedsakelig foregå på Campus Grimstad, men alle studenter må regne med at det også legges undervisning til Kristiansand.
• Det er mulig å gjennomføre hele masterprogrammet på norsk, men emner i forskningsdelen tilbys også på engelsk. Klinisk fordypning og masteroppgaven kan også tilrettelegges for engelskspråklige studenter.
• Spesialisering i sexologi, rus og miljøterapeutiske tilnærminger har kun opptak annethvert år.