Opptak til masterprogrammet forutsetter minimum bachelorgrad eller tilsvarende i barnevernspedagogikk, ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, sykepleie eller vernepleie. Søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på minimum tilsvarende utdanningsnivå kan etter individuell vurdering bli tatt opp som studenter.
For opptak til spesialiseringene i psykisk helsearbeid eller sexologi kreves i tillegg minst ett års relevant yrkespraksis fra direkte pasient-/klientarbeid etter fullført utdanning. Søkere med annen høgskole- eller universitetsutdanning på minimum tilsvarende utdanningsnivå og minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning, kan etter individuell vurdering bli tatt opp som studenter ved disse spesialiseringene.
Opptak skjer etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder (http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-11-27-1387) og utfyllende regler for opptak til Psykososial helse, masterprogram.
Søkere som har sluttført videreutdanning i psykisk helsearbeid, eller videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, kan søke om å få fritak for profesjonsdelen i masterprogrammet på inntil 60 studiepoeng.
Søkere som har sluttført videreutdanning i sexologi eller videreutdanning i familieterapi kan søke om å få fritak for profesjonsdelen i masterprogrammet på inntil 60 studiepoeng. Fellesemnet i PSY424 (5 sp) må inngå i disse, eller tas i tillegg før man kan starte på forskningsdelen av masterprogrammet.
Psykososial helse er et bredt begrep som inkluderer fysiske, psykiske, kulturelle, sosiale og eksistensielle dimensjoner knyttet til helse. Disse områdene samspiller på en kompleks måte og fordrer en flervitenskapelig og tverrfaglig tilnærming til utdannings-, forsknings- og arbeidsfeltet.
Arbeid med psykososial helse handler å fremme og bedre menneskers psykososiale helse, samt påpeke og søke å endre forhold i samfunnet som skaper uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Hensikten er å styrke menneskers opplevde egenverd og livskraft, bistå i prosesser som utvikler opplevelser av sammenheng og muligheter for å mestre hverdagens utfordringer, samt skape inkluderende lokalmiljø.
Masterprogrammet i psykososial helse tar utgangspunkt i denne brede forståelsen av psykososial helse, og gir muligheter for ulike spesialiseringer som psykisk helsearbeid, rus, miljøterapeutiske tilnærminger og sexologi.
Studiets formål er å gi studentene selvstendig kompetanse for arbeid med psykososial helse. Dette kan omfatte både klinisk praksis, forskning, samt utvikling og kvalitetssikring av tjenester. Studiet kvalifiserer for arbeid med psykososial helse ved å gi studentene avansert kunnskap om ulike perspektiv på psykososiale problemer og utvikling av disse, det menneskelige mangfold, inkluderende og ekskluderende forhold i samfunnet, og helsefremmende prosesser. Studentene vil få avansert kunnskap om ulike teorier og metoder innen helsefremmende arbeid, ulike tilnærmingsmåter til behandling og hjelp, og ulike evaluerings- og forskningsmetoder samt erfaring med å anvende og formidle denne kunnskapen innen fagfeltet.
Sosialpolitiske føringer som har relevans for feltet presenteres, analyseres og diskuteres i løpet av studiet. Et høyt akademisk nivå sikres gjennom at studentene kvalifiseres i kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig evaluering av tjenester og arbeidsformer sett i lys av helse- og sosialpolitiske føringer, erfaringer fra både brukere og fagfolk, nyere forskning og relasjonene mellom disse. På denne måten gir masterprogrammet studentene kompetanse i å utvikle kunnskap og i å arbeide kunnskapsbasert.
Studiet er bygget opp rundt to hoveddeler;
1) Profesjonsdel og 2) Forskningsdel.
Disse to delene utdyper og styrker hverandre gjensidig slik at studentene i sum utvikler en bred praksisrettet profesjons- og forskningskompetanse på masternivå.
1. Profesjonsdel (60 sp)
Profesjonsdelen skal utvikle studentenes yrkesrettede kompetanse knyttet til psykososial helse. Den består av et introduksjonsemne som gir et felles grunnlag for forståelse av psykososial helse, og av tematiske fordypningsemner som gir studentene muligheter for spesialisering innen bestemte områder.
I tillegg velges det ved søknad om opptak én av fire spesialiseringer:
Vitnemål vil beskrive spesialiseringsvalg, og det vil fremgå at kandidaten har master i psykososial helse med spesialisering i psykisk helsearbeid/rusrelatert arbeid/miljøterapeutiske tilnærmingsmåter/sexologi.
PSY424 Psykososial helse (5 sp) inngår i alle spesialiseringene.
Det vil også gjennomføres temadager på tvers av spesialiseringene.
Ikke alle spesialiseringene har oppstart hvert studieår. Etter særskilt søknad vil andre videreutdanninger innen fagfeltet psykososial helse kunne vurderes godskrevet for å inngå i profesjonsdelen.
2. Forskningsdel
Forskningsdelen gir studentene kompetanse til systematisk kunnskapsutvikling basert på anerkjente vitenskapelige prinsipper. Dette innebærer å tilegne seg kunnskap om ulike prinsipper for innsamling og analyse av data, samt utvikle kompetanse innen vitenskapsteori og forskningsetikk. Kunnskap om både kvalitative og kvantitative forskningstradisjoner med spesiell relevans for psykisk helsearbeid vektlegges. Masteroppgaven avslutter studiet og gir både konkret forskningserfaring og utdypet kunnskap om yrkesrettede problemstillinger.
Følgende emner inngår i forskningsdelen:
| 1. sem | Spesialiseringsvalg Spesialisering i psykisk helsearbeid Spesialisering i miljøterapeutiske tilnærmingsmåter Spesialisering i rusrelatert arbeid Spesialisering i sexologi | PSY424-G Psykososial helse 5 sp | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. sem | PSY419-G Organisering og samhandling i tjenestene 10 sp | PSY424-G Psykososial helse 5 sp | ||||
| 1. sem | PSY419-G Organisering og samhandling i tjenestene 10 sp | PSY424-G Psykososial helse 5 sp | ||||
| 1. sem | PSY419-G Organisering og samhandling i tjenestene 10 sp | PSY424-G Psykososial helse 5 sp | ||||
| 1. sem | SEX404-G Basal sexologi I 10 sp | PSY424-G Psykososial helse 5 sp | ||||
| 2. sem | PSY407-G Psykisk helsearbeid - fenomener og kunnskapsfelt 15 sp | |||||
| 2. sem | PSY407-G Psykisk helsearbeid - fenomener og kunnskapsfelt 15 sp | |||||
| 2. sem | SEX401-1 Basal sexologi II 15 sp | |||||
| 2. sem | PSY421-G Arbeidsformer på rusmiddelfeltet 15 sp | |||||
| 2. sem | ||||||
| 3. sem | SEX402-1 Sexologisk rådgiving I 15 sp | |||||
| 3. sem | ||||||
| 3. sem | PSY417-G Brukerorienterte arbeids- og praksisformer 15 sp | |||||
| 3. sem | PSY425-G Målrettet miljøterapi 15 sp | |||||
| 3. sem | PSY420-G Rus og avhengighetskunnskap 15 sp | |||||
| 4. sem | PSY426-G Empatiorienterte miljøterapier 10 sp | PSY423-G Tilnærmingsmåter basert på kognitiv atferdsteori 5 sp | ||||
| 4. sem | PSY500-G Møter med mennesker i krise 15 sp | |||||
| 4. sem | PSY421-G Arbeidsformer på rusmiddelfeltet 15 sp | |||||
| 4. sem | SEX403-1 Sexologisk rådgivning II 15 sp | |||||
| 4. sem | ||||||
| 5. sem | ME-418-G Vitenskapsteori 15 sp | |||||
| 6. sem | ME-427-G Research Methods. Common Subject. 5 sp | Reseach Methods - Students Choice | ||||
| 7. sem | ME-504-G Masteroppgave i psykososial helse (1/2) 15 sp | |||||
| 8. sem | ME-504-G Masteroppgave i psykososial helse (2/2) 15 sp | |||||
Det forventes at studenten etter fullført studium har følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten:
Ferdigheter
Studenten:
Generell kompetanse
Studenten:
I studiet brukes flere pedagogiske arbeidsformer:
Forelesninger
Forelesninger holdes av ansatte og inviterte gjesteforelesere. Både erfarings- og forskningsbasert kunnskapsformidling vektlegges. Forelesninger kan tilbys både digitalt og i mer tradisjonelle klasserom/auditorium.
Seminarer
Seminarer arrangeres i ulike emner for å legge til rette for dialog og utveksling av erfaringer. Deltakelse på seminarer er obligatorisk.
Gruppearbeid
Studiet legger til rette for ulike former for gruppearbeid. Generelt benyttes gruppearbeid for å styrke studentens tilgang til tverrfaglige drøftelser om konkrete problemstillinger, og muligheten for å utvikle ferdigheter og kompetanser i samspill med andre. Gruppene muliggjør tid til refleksjon og personlige tilbakemeldinger.
Øvelser og ferdighetstrening
Studiet fordrer at teori og praksis integreres, og at det utvikles konkrete ferdigheter på ulike områder (eks. kommunikasjon og samtaleferdigheter). I enkelte emner legges det derfor til rette for øvelser/ferdighetstrening under veiledning. Simulering, ferdighetstrening i lab og andre spesialrom, og andre praksislignende læringsformer kan også inngå i noen emner.
Praksis
Praksisemner inngår i spesialiseringen psykisk helsearbeid. I praksis samarbeider studentene med enkeltpersoner, par, grupper og/eller organisasjoner med sikte på å bedre den psykiske helsen. Praksis tilrettelegges og godkjennes av universitetet, og det kreves 90 % dokumentert tilstedeværelse.
Veiledning
Selvstudier
Selvstudier gir studentene muligheter for å arbeide selvstendig med pensum, egne prosjekter, litteratursøk og oppgaveskriving gjennom hele studieforløpet. Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk. Betydelige deler av pensum er på engelsk.
Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.
Gjennom studieforløpet blir studenten totalt sett vurdert gjennom ulike eksamensformer. Vurderingsformene tilpasses dessuten emnenes læringsutbytte og arbeidsform.
Studentutveksling kan skje knyttet ME-504 Masteroppgave i psykososial helse. Det vises til universitetets nettsider om utvekslingsmuligheter for nærmere informasjon om hvilke utvekslingsmuligheter som er tilgjengelig for studentene.
Undervisningsspråket er i hovedsak norsk. Enkelte forelesninger kan foregå på engelsk.
Metodeemnene ME-427 Research Methods. Common Subject, ME-428 Quantitative Research Methods og ME-429 Qualitative Research Methods er lagt opp til å kunne tilbys internasjonale studenter og gjennomføres på engelsk.
Store deler av pensum er internasjonal/engelskspråklig, og deler av de teoretiske perspektivene som gjennomgås er en del av en faglig diskurs som foregår internasjonalt.
Før innlevering av masteroppgaven må alle forutgående emner (90 sp) være bestått. Se også progresjonskrav (Forkunnskapskrav og Anbefalte forkunnskaper) under den enkelte emnebeskrivelse.
En skriftlig prosjektplan for mastergradsprosjektet skal være levert i løpet av sjette semester i studiet. Arbeidet med masteroppgaven kan ikke starte før prosjektplanen er godkjent. Prosjektplanen må følge retningslinjer som er beskrevet i masterhåndboken.
120
Deltid
Grimstad
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap