Statsvitenskap og ledelse, masterprogram

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng).

I opptaksgrunnlaget skal det inngå:

1. Enten: fordypningsenhet på minst 80 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelige fag, hvorav minst 20 studiepoeng på påbyggingsnivå.
   Eller: integrert studium av minst 2 års varighet innen samfunnsvitenskapelige fag.
   Eksempler på relevante fagområder er statsvitenskap, offentlig administrasjon, sammenliknende politikk, samfunnsøkonomi, samfunnsgeografi, sosiologi, utviklingsstudier, økonomi og administrasjon og rettsvitenskap, der offentlig rett inngår med minst 80 studiepoeng.
2. Andre opptakskrav:
   Samfunnsvitenskapelig metode, minst 7,5 studiepoeng.

Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre.

Det er ikke mulig å få betinget opptak dersom en mangler samfunnsvitenskapelig metode.

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia

Masterprogrammet i statsvitenskap og ledelse er et toårig studium med samfunnsvitenskapelig profil. Det gir grundige kunnskaper både om politiske og organisatoriske prosesser, om europeisk integrasjon og internasjonale relasjoner. Studieprogrammet utvikler studentenes evne til selvstendig analyse og bruk av samfunnsvitenskapelige metoder i analyse av empiriske data.

Studentene kan velge mellom to valgretninger som er anbefalte studieløp. Valgretningen Organisasjon og ledelse fokuserer på organisasjons- og ledelsesmessige strukturer og prosesser, og håndtering av styrings- og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor. Eksempler på sentrale temaer er organisatorisk endring, betydningen av ledelse i endringsprosesser og utfordringer knyttet til organisatorisk prosjektledelse.

Den andre valgretningen er Europeisk integrasjon, som fokuserer på samarbeidsprosesser på tvers av europeiske land, men også på styring og offentlig forvaltning i internasjonale flernivåsystemer. Temaer som belyses kan være europeisk/internasjonal offentlig forvaltning, Europas virkning på medlems- og partnerland (som f.eks. Norge) og Europa i internasjonal politikk. Det er også mulig å ta emner som inngår i denne valgretningen i form av sommerskolen (European Integration Summer School-EISS).

I løpet av studiet kan studenter søke om et praksisopphold i en relevant organisasjon/virksomhet (ST-422 Praksis) der studentene vil få mulighet til å relatere faglige spørsmål til oppgaver og situasjoner i en reell arbeidssituasjon.

Studiet er relevant for studenter som ønsker å gå direkte videre fra en samfunnsvitenskapelig grunnutdanning og for personer som har vært yrkesaktive og som ønsker å styrke sin formelle og reelle kompetanse.

Masterstudiet i statsvitenskap og ledelse er på 120 studiepoeng, fordelt på obligatoriske emner (50 studiepoeng), valgemner eller utenlandsopphold (30 studiepoeng) og masteroppgave (40 studiepoeng). Emner med engelsk emnetittel undervises normalt på engelsk.

Obligatoriske emner

• ST-424 International public policy and administration: Solving global problems (10 sp)
• ST-400 Political systems and governance (10 sp)
• ORG425 Organisasjonsteoretiske emner (10 sp)
• ME-400 Metode og statistikk (10 sp)
• ST-423 Forskingsdesign og fordjuping i samfunnsvitskapleg metode (10 sp)
• ME-502 Masteroppgave (40 sp)

Valgretninger

Studentene kan velge mellom to valgretninger:

• Organisasjon og ledels
• Europeisk integrasjon

Valgretningene er anbefalte løp, og det er mulig å velge emner på tvers av valgretningene. For å få registrert valgretningen særskilt i vitnemålet kreves det minst 20 studiepoeng innenfor en av valgretningene.

Valgemner innen Organisasjon og ledelse:

• ORG445 Leadership in public organisations (10 sp) - vår
• ORG411 Organisational change and change management (10 sp) - vår
• ORG447 Styring og nettverksorganisering (10 sp) - høst
• ORG431 Ledelse av prosjekter i organisasjonen (10 sp) - høst
• ST-412 Styringsverktøy i offentlig sektor (10 sp) - høst

Valgemner innen Europeisk integrasjon

• ST-408 The European Union and domestic impact (10 sp) – høst
• ST-418 EU external relations (10 sp) - vår
• ST-419 History, institutions and policies of European integration (10 sp)

Emnet inngår som del av sommerskolen i Europeisk Integrasjon.

• ST-420 Current issues in the European Union (10 sp)

Emnet inngår som del av sommerskolen i Europeisk Integrasjon.

Andre valgemner som ikke inngår i valgretningene

• ST-422 Praksis (10 sp) – vår eller høst
• IS-417 Digitalisering av offentlig sektor (10 sp)- vår
• SV-420 UiA Samskaping- teori i praksis (10 sp) - høst
• JU-404 Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler (10 sp) – høst

Studentenes valg er med på å bestemme hva som faktisk blir tilbudt. For at et emne skal gis, må det være tilstrekkelig antall studenter. Enkelte emner kan ha adgangsbegrensning knyttet til kapasitet. Det tas forbehold om endringer i det planlagte valgtilbudet.

Etter fullført studieprogram skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor fagområdet med særlig fokus på politiske strukturer og prosesser
• har inngående kunnskap om offentlig administrasjon og forvaltningens oppbygging på ulike nivå, og hvordan dette påvirker utforming, styring, iverksetting og evaluering av offentlig politikk
• har spesialisert innsikt i et selvvalgt avgrenset område; enten organisasjons- og ledelsesmessige strukturer og prosesser eller i spørsmål knyttet til europeisk integrasjon
• har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, og kjennskap til deres praktiske anvendelser
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kan anvende kunnskap fra ulike faglige perspektiver innenfor fagområdet for å analysere og håndtere styrings- og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor

Ferdigheter

Kandidaten

• kan orientere seg selvstendig og kritisk til faglitteratur og andre kilder innen fagområdet
• kan anvende perspektiver fra statsvitenskap og organisasjonsvitenskap for å analysere, reflektere og argumentere for løsninger på komplekse samfunnsutfordringer
• kan analysere og arbeide selvstendig med problemløsning på bakgrunn av faglig kunnskap
• kan bruke samfunnsvitenskapelige metoder i analyse av empiriske data
• kan gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med metodiske krav og gjeldende forskningsetiske normer
• kan planlegge, lede og gjennomføre endringstiltak i organisasjoner

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjennomføre selvstendig analyse av politiske strukturer og prosesser i samfunnet og i offentlige, frivillige og andre organisasjoner
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen fagfeltet, herunder gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og forsknings- og utviklingsarbeid
• kan innhente, anvende og vurdere aktuelle faglige kilder, litteratur og annen informasjon innen fagområdet
• kan formidle resultater av selvstendig arbeid både skriftlig og muntlig
• kan kommunisere og diskutere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner, både med spesialister innenfor fagområdet og til allmenheten
• kan bidra til kritisk analyse, nytenkning og utviklingsprosesser i private, offentlige og frivillige organisasjoner og i samfunns- og næringsliv

Masterprogrammet i statsvitenskap og ledelse er i utgangspunktet et ordinært fulltidsstudium. Studiet har varierte arbeidsformer. Dette inkluderer både forelesninger, seminarer med plenumsdiskusjoner, gruppeøvinger, innleveringsarbeider (individuelt eller i grupper), muntlige studentpresentasjoner, veiledning og deltakelse i forsknings- og utviklingsarbeid. Det legges stor vekt på egeninnsats og evne til selvstendig arbeid.

Undervisnings- og læringsformene skal bidra til innsikt i ulike faglige perspektiver på studiet i statsvitenskap og ledelse. Gjennom forelesninger vil studentene bli introdusert til ulike faglige perspektiver, teorier og metoder. I seminarer, gruppeøvinger og diskusjoner får studentene trening i å kommunisere og diskutere faglige problemstillinger. Oppgaveskriving gjennom innleveringsarbeid og presentasjoner gir studentene trening i å reflektere rundt og anvende faglige perspektiver på konkrete problemer, formidle resultater av eget arbeid og å samarbeide med andre om faglige problemstillinger. Veiledning gir studentene trening i å gjennomføre selvstendig faglig arbeid.

Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene på en selvstendig måte arbeide vitenskapelig og metodisk med konkrete utfordringer innenfor fagområdet. Individuell veiledning i forbindelse med masteroppgaven vil bidra til at studentene kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forskningsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Obligatorisk masteroppgaveseminar vil bidra til å styrke studentenes evne til å vurdere og drøfte eget og andre studenters arbeid på en kritisk måte. Gjennom konstruktive tilbakemeldinger vil studentene stimulere hverandre til videre utvikling av masteroppgaven.

Undervisnings- og læringsformer for det enkelte emne framgår av emnebeskrivelsen.

Vurderingsformen for det enkelte emne fastsettes i emnebeskrivelsen.

Eksempler på ulike vurderingsformer som benyttes i studiet:

• individuell eksamen (skole- eller hjemmeeksamen)
• mappeinnlevering hvor det inngår flere individuelle arbeider
• prosjektrapporter, både individuelt og gruppevis
• masteroppgave i form av skriftlig innlevering

I de fleste emner vil det være obligatoriske arbeidskrav i form av skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen og levere inn endelig masteroppgave. Obligatoriske arbeidskrav framgår av den enkelte emnebeskrivelsen. Gjennom skriftlig arbeid får studentene trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier, design og metoder, og kildebruk og henvisningsskikk. Muntlige presentasjoner og diskusjoner gir studentene trening i å formidle og diskutere faglige problemstillinger. Arbeidskravene er med på å støtte opp om emnets læringsutbytte, både ved at studentene får trening gjennom selve arbeidet med oppgavene og ved at de tilegner seg ferdigheter og kunnskaper som ikke blir testet under selve eksamen.

Studieprogrammet har en internasjonal orientering. Det innebærer at flere emner tilbys på engelsk og store deler av pensumlitteraturen er på engelsk. Masterstudiet i statsvitenskap og ledelse skal blant annet bidra til å øke studentenes kompetanse i å forstå internasjonale forhold og perspektiver på de temaene som studiet omfatter. Flere av instituttets ansatte har en internasjonal fagprofil og bakgrunn, og internasjonale gjesteforelesere trekkes gjerne inn i undervisningen. I tillegg har masterstudentene også mulighet til både å få veiledning og til å skrive selve masteroppgaven på engelsk eller norsk. I løpet av studieprogrammet vil studentene møte internasjonale utvekslingsstudenter.

Vi oppfordrer alle studenter til å ta et studieopphold i utlandet i løpet av studietiden, og det legges til rette for utveksling, fortrinnsvis i tredje semester. Studenter kan også søke om å ta en dobbel grad ved Universitetet i Konstanz (begrenset antall plasser). Studenter som ønsker å ta en dobbel mastergrad i statsvitenskap og ledelse ved Universitetet i Konstanz, kan søke om utveksling med Konstanz i to semestre. Søknadsfrist er 15. februar. I den forbindelse vil gode metodekunnskaper være en fordel. For ytterlig informasjon om utvekslingsmuligheter, se nettside med oversikt over hvor du kan dra på utveksling for masterprogrammet i statsvitenskap og ledelse, eller ta kontakt med studieveileder.