Helseinformatikk, erfaringsbasert masterprogram

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng).

Faglig grunnlag er:

a) Minimum 3-årig helse- og/eller sosialfaglig utdanning på høyere nivå, og;

b) To år i 100% relevant yrkespraksis etter avsluttet utdanning. Som relevant yrkespraksis regnes erfaring som for eksempel sykepleier, radiograf, lege, vernepleier, barnevernspedagog, bioingeniør, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom og tannlege, eller erfaring fra andre relevante stillinger i helse- og/eller sosialsektoren

Det gis ikke betinget opptak til masterprogrammet i helse- og sosialinformatikk.

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uiahttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia

Masterstudiet i helseinformatikk er et samarbeid mellom Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Fakultet for teknologi og realfag og Fakultet for samfunnsvitenskap. Studiet bygger på en problemorientert tilnærming, sentralt i dette er kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig tilnærming til problemstillinger i helse- og sosialfaglig praksis. Forskningsmetode og prosjektarbeid er sentralt i programmet.

Studiet er bygd opp av sju emner fordelt over tre studieår. I alle studieår er ett av emnene organisert som prosjektarbeid.

Masterprogrammet skal utdanne kandidater som har kompetanse til å bidra i utforming, utvikling, -, innføring, bruk og evaluering av ulike IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) baserte løsninger i helse-, omsorgs- og velferdssektoren.

Etter endt utdanning skal mastergradskandidatene:

Kunnskap

• ha inngående kunnskap om hvordan særtrekk ved helse-, omsorgs- og velferdssektoren påvirker innføring og bruk av IKT.
• ha avansert kunnskap om anerkjente teorier og metoder relatert til organisasjon og vurdering av teknologi.
• kunne kritisk vurdere muligheter og begrensninger ved anvendelse av IKT
• ha inngående kunnskap om relevant lovverk og etiske problemstillinger relatert til utvikling og bruk av IKT.
• kunne anvende ulike generelle og spesielle forskningsmetoder innenfor fagområdet.
• ha avansert kunnskap om kartlegging av ulike interessenter, brukere og pasienter sine behov relatert til IKT.
• ha inngående kunnskap i hvordan ny teknologi vil kunne påvirke arbeidsprosesser, roller og pasientsikkerhet, livskvalitet og mestring.
• kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helseinformatikkens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

Ferdigheter

• kunne identifisere, analysere og bidra til å løse sammensatte problemstillinger relatert til IKT i samarbeid med ulike interessenter, brukere og pasienter.
• kunne delta aktivt i og lede arbeid med nye prosjekter og/eller oppgaver knyttet til utvikling, implementering og evaluering av nye IKT-løsninger i helse- og omsorgssektoren.
• kunne tilrettelegge for relevante arbeidsprosesser i forbindelse med anvendelse av IKT.
• kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder innenfor området helseinformatikk og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer.

Generell kompetanse

• vise kreativitet og nytenkning i det å se sammenhenger på tvers av aktuelle kunnskapsområder innenfor området helseinformatikk.
• kunne identifisere og løse komplekse IKT-relaterte problemstillinger.
• kunne vurdere teorier og forskningsresultater innenfor området helseinformatikk og anvendelse av disse i ulike sammenhenger.
• ha utviklet en etisk og reflektert holdning til anvendelse av IKT i helse- og sosialsektoren
• kunne utforme og gjennomføre prosjekter relatert til problemstillinger innenfor området helseinformatikk.
• kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor helseinformatikken, både med spesialister og til allmennheten.

Problembasert læring er en sentral læringsform i programmet. Læring forutsetter at studenten jobber selvstendig, samtidig skjer læring også i samhandling med andre, i et læringsfellesskap der både medstudenter, lærere og andre inngår.

Det benyttes ulike former for studentaktive undervisnings- og læringsformer som:

• Fysiske ukesamlinger på universitetet hvert semester kombinert med nettbasert undervisning
• Veiledning både under ukesamlingene og i mellomperiodene
• Gruppearbeid, prosjektarbeid og rapportskriving

I arbeidet med oppgaver deltar studentene i prosjektseminarer. Her legges det særlig vekt på progresjon i arbeidet med oppgaven, blant annet gjennom presentasjon av problemstilling og metodevalg med respons fra medstudenter og lærere.

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap legger til rette for studentutveksling gjennom etablerte mobilitetsprogrammer. Det er lagt opp til at studentene kan søke om utvekslingsopphold ved en av fakultetets samarbeidsinstitusjoner i utlandet i ett eller to semestre mens masterprosjektet gjennomføres.

Betydelige deler av pensum er på engelsk, og studentene lærer slik engelsk fagterminologi. Noe av undervisningen blir også gitt på engelsk. Emnet HSI501-G Master’s Project kan gjennomføres på engelsk, og er tilgjengelig for innreisende utvekslingsstudenter.

Studiet gir grunnlag for tilsetting i stillinger hvor helseinformatikk er en sentral kompetanse i arbeidet med å forbedre tjenestetilbudet i helse-, omsorgs- og velferdssektoren.

Annet aktuelt arbeid er undervisning, forskning, fagutvikling i helsetjenestene eller vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler, samt lederstillinger.