Folkehelsevitenskap, masterprogram

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng). I opptaksgrunnlaget skal det inngå bachelorgrad i helse- og sosialfag, samfunnsvitenskap eller naturvitenskap med relevans for folkehelse.
Eksempler på kvalifiserende utdanninger er: ernæring, idrettsvitenskap, folkehelsearbeid, vernepleie, sykepleie, sosialt arbeid, sosiologi, statsvitenskap, barnevern, ergoterapi, fysioterapi, antropologi, tannpleier, helseinformatikk, lærerutdanning, barnehagelærerutdanning, radiografi, medisin, paramedisin, odontologi, psykologi, utviklingsstudier eller samfunnsplanlegging.
Søkere med annen relevant bachelorgrad eller tilsvarende høyskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende utdanningsnivå kan, etter individuell vurdering, bli tatt opp som studenter.
Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre. Gjennomsnittskarakter beregnes på grunnlag av hele graden.

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uiahttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia

Folkehelsevitenskap er den vitenskapelige disiplinen som generer og systematiserer kunnskap om befolkningens helse og de faktorer som påvirker denne. Helsefremmende og forebyggende arbeid er to hovedfokus i studiet. Det ligger også innenfor folkehelsevitenskap å foreslå tiltak for å bevare og forbedre befolkningens helse samt å utjevne sosiale ulikheter i helse.

Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å styrke faktorer som bidrar til bedre helse og svekke faktorer som medfører helserisiko.

Studiet i folkehelsevitenskap vektlegger to tematiske områder innenfor folkehelsevitenskap. Det ene er det strukturelle folkehelsearbeidet som omhandler styringssignalene i folkehelsepolitikken, hvor organisering og implementering av tiltak for å bevare og forbedre befolkningens helse på et strukturelt nivå er sentralt. Det andre er folkehelseutfordringer knyttet til fagområdene samfunnsernæring, fysisk aktivitet, psykisk helse og rus. I denne sammenheng vektlegges epidemiologi, hvordan man kartlegger og systematiserer kunnskap om befolkningens helse, hva som påvirker denne og hvordan man kan gjennomføre helsefremmende arbeid på disse områdene.

Masterprogrammet i folkehelsevitenskap skal bidra til kompetansehevingen innenfor folkehelsearbeid både nasjonalt og lokalt. Studiet skal øke teoretisk og forskningsbasert kunnskap innenfor fagområdet folkehelse og legge grunnlag for forskning og undervisning innenfor et tverrfaglig fagfelt. Studentene vil gjennom studiet tilegne seg kompetanse innenfor kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig tilnærming til folkehelse. Etikk innenfor folkehelsearbeidet inngår i de ulike delene av studiet.

Studiet består av flere emner som skal gi innsikt i både kvalitative og kvantitative forskningstradisjoner og metoder med spesiell relevans for forsknings-, utviklings- og kvalitetsforbedrende arbeid innenfor folkehelsearbeid. Masteroppgaven er en sentral del av studiet og gjennomføres som et selvstendig vitenskapelig arbeid innenfor et valgt fagområde i folkehelse. De forskjellige delene av studiet knyttes sammen i masteroppgaven.

En kandidat som har fullført masterprogrammet i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid og kan bidra til å bevare og forbedre befolkningens helse samt utjevne sosiale ulikheter i helse
• har inngående kunnskap om påvirkningsfaktorer, herunder faktorer som fremmer helse og forebygger sykdom
• har avansert kunnskap om samfunnsmessige, sosioøkonomiske, psykososiale, og fysiske nærmiljøfaktorer, samt levekårsutfordringer og bærekraft
• har avansert kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, etikk, egenart og plass i samfunnet samt det strukturelle og systematiske folkehelsearbeidet nasjonalt og internasjonalt
• kan analysere faglige problemstillinger og anvende kunnskap om folkehelseutfordringer i samfunnet knyttet til å være i aktivitet, fremme psykisk helse og ernæring i et helsefremmende perspektiv
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og metoder i folkehelsevitenskap

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende strategier og metoder for å fremme tverrfaglig samarbeid
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og vitenskapelig litteratur samt anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan identifisere og problematisere etiske spørsmål i folkehelsearbeidet
• kan benytte analyseverktøy og evaluere folkehelsetiltak med utgangpunkt i teorier, modeller og empiri innenfor folkehelsevitenskap
• kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid innenfor folkehelsevitenskap på en selvstendig måte
• kan planlegge og gjennomføre et selvstendig forsknings- og utviklingsarbeid i folkehelsevitenskap under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer i samarbeid med aktuelle aktører
• kan anvende sin kunnskap til å identifisere og vurdere relevansen av helsefremmende og forebyggende tiltak for ulike deler av befolkningen, både lokalt, regionalt og nasjonalt, i et tverrfaglig og tverrsektorielt perspektiv

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger innenfor folkehelsefeltet
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i folkehelsevitenskap på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og lede selvstendige prosjekter
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid knyttet til masteroppgaven i faglige fora og beherske folkehelsefeltets uttrykksformer
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, behersker teamarbeid og tverrfaglig samarbeid
• kan bidra til nytenkning og innovasjon innenfor folkehelsearbeidet

Folkehelseutfordringer er internasjonale fenomen, og må sees på i en global sammenheng. Det er derfor knyttet flere læringsutbyttebeskrivelser til internasjonale perspektiver av folkehelse, og deler av pensum i de ulike emnene har derfor et internasjonalt fokus og er skrevet på engelsk. I tillegg er det flere internasjonale gjesteforelesere i de ulike emnene. «Internationalisation at home» er derfor en viktig del av studieprogrammet.

Undervisningsspråket er norsk, men deler av metodeemnene undervises på engelsk.

Det er mulighet for internasjonal utveksling i 2. semester i studiet. Fakultetet har gode internasjonale samarbeidspartnere blant annet gjennom programmene Nordplus og Erasmus+. Det henvises for øvrig til fakultetets nettsider og Internasjonalt kontor for utdanning for detaljert informasjon.

Vilkår for å få levere masteroppgaven er at alle emner fra første studieår er bestått. Se ellers forkunnskapskrav/anbefalte forkunnskaper under den enkelte emnebeskrivelse.

En skriftlig prosjektplan for masterprosjektet skal være levert i løpet av andre semester i studiet. Arbeidet med masteroppgaven kan ikke starte før prosjektplanen er godkjent. Prosjektplanen må følge retningslinjer som er beskrevet i masterhåndboken.

Studiet kvalifiserer til folkehelsearbeid innenfor offentlig og privat sektor og i frivillige organisasjoner. Hvilke muligheter kandidatene har på arbeidsmarkedet vil kunne variere ut fra hvilken bachelorgrad de har fra tidligere. Mange av jobbene finnes i det offentlige, og det vil være aktuelt å jobbe i kommuner, fylkeskommuner eller på et statlig nivå. Mer konkret kan dette være:

• stillinger innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid som fordrer høy faglig kompetanse i folkehelsevitenskap som for eksempel folkehelserådgiver eller folkehelsekoordinator i kommune eller fylkeskommune, prosjektlederstillinger knyttet til folkehelseprosjekter, veilederstillinger i NAV, jobbsentraler, frivillige organisasjoner og kommunale frisklivssentraler.
• stillinger innenfor forskning, fagutvikling og ledelse som for eksempel i statlige organer (f.eks. Folkehelseinstituttet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Statsforvalteren).
• vitenskapelige eller administrative stillinger ved universiteter og høyskoler.

Studiet kan kvalifisere for opptak til doktorgradsprogram ved Fakultetet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA, eller ved andre høyere utdanningsinstitusjoner.