Barnehagekunnskap, masterprogram

Bachelorprogram i barnehagelærer- eller førskolelærerutdanning eller annen relevant profesjonsutdanning av minimum 3 års varighet, som barnevernspedagog, grunnskolelærer/allmennlærer eller faglærer eller andre pedagogiske utdanninger med praksis som er likeverdig med disse utdanningsløpene.

Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre.

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=forskrift%20om%20opptak%20til%20studier

Masterprogram i barnehagekunnskap er et studium som skal møte et behov for økt kompetanse i barnehagefeltet. Hensikten er å styrke den forskningsbaserte kunnskapen om barn i barnehagealder, om barndommens innhold, barnehagen som institusjon og barnehagelæreren som profesjonell aktør. Studenten skal gjennom studiet lære å forholde seg kritisk til og anvende forskningsbasert kunnskap for å lede og være en pådriver for faglig utviklingsarbeid i barnehage og barnehagerelaterte yrker. Studiet skal bidra til at studenten kan analysere og kritisk drøfte hvordan ulike forståelser av lek og læring kan få konsekvenser for valg av praksiser i barnehager. Tverrprofesjonelt samarbeid er en sentral del av barnehagelærerens samfunnsmandat, og det legges derfor opp til at studentene vil møte studenter fra andre profesjoner i enkelte av emnene.

Masterprogrammets vitensgrunnlag hentes fra tverrfaglig forskning på barnehage, barn og barndom. I studiet vektlegges forskning på barnets ulike subjektposisjoner, hvordan barnehagelærerens faglige skjønn får konsekvenser for barns hverdagsliv og barns relasjoner med jevnaldrende og voksne. Vitensgrunnlaget hentes også fra barne- og barndomsforskning og har et analytisk fokus på hvordan barndom og barns hverdagsliv er forankret og konstrueres i en politisk, samfunnsmessig, historisk og kulturell kontekst.

Masterprogrammet består av fire obligatoriske emner: Barndom, oppvekst og institusjonskulturer, Lek, læring og barns meningsskaping, Mangfold og livsmestring og Barnehagens læringsmiljø. Studiet har i tillegg flere valgfrie emner som studentene kan velge mellom. Med bakgrunn i disse emnene skal studenten skrive en masteroppgave på 30 studiepoeng. Mangfold og livsmestring bygger på temaer som belyses i emnet Barndom, oppvekst og institusjonskulturer. Emnet Barnehagens læringsmiljø bygger på temaer i emnet Lek, læring og barns meningsskaping. Det er derfor en fordel om studentene tar emnene i denne rekkefølgen.

Kunnskap:

Etter endt studium skal studenten:

• ha avansert kunnskap om barn og barndom, barnehagelæreren som profesjonell aktør og barnehagens rolle i samfunnet
• ha inngående kunnskap om kvalitetsutvikling i barnehagen
• ha inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode, forskningsetiske retningslinjer og profesjonsetikk
• kunne anvende og analysere kunnskap på det barne- og barnehagefaglige området på en ny og kritisk måte

Ferdigheter:

Etter endt studium skal studenten:

• kunne forholde seg kritisk til relevante teorier, metoder og fortolkninger og overføre dem til praktiske og teoretiske problemløsninger innenfor barnehagefaglig arbeid
• kunne planlegge, lede og kritisk vurdere forskningsarbeid og praksisutforskende arbeid i barnehagen
• kunne analysere og utvikle ny kunnskap i samarbeid med barnehagefeltet
• under veiledning kunne utføre et selvstendig forskningsprosjekt eller kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor fagområdet etter aksepterte vitenskapelige metoder og gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse:

Etter endt studium skal studenten:

• kunne analysere og forholde seg kritisk til forskning, politiske styringsdokumenter og barnehagefaglige utviklingsprogram
• beherske varierte formidlingsmåter for å kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og med allmenheten
• kunne bidra til faglig nytenkning og lede innovasjonsprosesser for å utvikle barnehagen som pedagogisk institusjon
• på en kritisk og selvstendig måte kunne analysere og vurdere profesjonsetiske dilemmaer i barnehagefeltet

Studiet kvalifiserer for ledende stillinger innenfor barne- og barnehagefaglig område, primært på enhets-, kommunalt, regionalt eller statlig nivå. Fagstilling innenfor administrasjon, organisasjon og ledelse i frivillig sektor, offentlige og private organisasjoner, eller opplæringsvirksomhet og kompetanseutvikling som stiller barnehagefaglige og barnefaglige kunnskapskrav. Evaluerings-, utrednings- og forskningsarbeid, eller undervisning, i videregående skole (som innenfor barne- og ungdomsarbeiderutdanningen), høgskole og universitet.

Fullført mastergrad i barnehagekunnskap kan kvalifisere for opptak på ph.d.-spesialisering i pedagogikk og ph.d.-spesialisering i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder.