Barnevern, 5-årig masterprogram

Opptakskravet er generell studiekompetanse. Dette studiet krever politiattest og er underlagt Forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften).

Hovedmålet med studiet er å utdanne reflekterte, kritiske og etisk bevisste barnevernsarbeidere. Studentene skal tilegne seg robust faglig forankring og ferdigheter egnet til å yte god og virksom hjelp til barn, unge og deres familier. Det innebærer vektlegging av studentenes danning og skikkethet. Studiet skal forberede studentene til yrkesutøvelse som bidrar til at barn som lever under skadelige forhold får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Studentene skal tilegne seg ferdigheter og kunnskap som er nødvendig for å møte barn og unge med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Studieprogrammet skal gi studentene et solid grunnlag for profesjonsutøvelse og fagutvikling innenfor barnevernfeltet. Det legges vekt på å utvikle synteser mellom teori, praksis, livserfaring og de ferdighetene som dette arbeidet krever, og da særlig med tanke på hver enkelt students danning og utvikling av relasjonskompetanse. Sentralt i relasjonskompetanse er tillit, ydmykhet, mot og respekt.  

Praksisfeltet skal være en sentral læringsarena sammen med universitetet, med praksisperioder i fire av de fem studieårene. I det femte året, som i hovedsak er viet masteroppgaven, knyttes studiet og praksisfeltet sammen gjennom tema for oppgaven. 

Studieprogrammet har en tverrfaglig profil med barnevern som tematisk omdreiningspunkt. Det innebærer at studiet primært skal kvalifisere studentene til å arbeide med barn, unge og familier i en barnevernskontekst, men også med forebyggende og klinisk arbeid med barn og unge på andre arenaer.

En profesjonell barnevernsarbeider trekker veksler på ulike kunnskapskilder og handler ut ifra det som vurderes som barns beste i enhver situasjon. Barns beste er et normativt begrep og vil kunne være preget av normer i ulike samfunn til ulik tid. Dette vil være retningsgivende i konkrete avveiinger når ulike interesser og hensyn står opp mot hverandre. I slike henseender er begrepets innhold nødvendig å analysere, drøfte og utvikle tverrfaglig. Denne dynamiske prosessen er sentral gjennom hele studiet.

Programmet består av fem kunnskapsområder, hvor profesjonell danning er gjennomgående. De fem kunnskapsområdene studentene møter i hvert studieår er: 

• Barnevernfaglig kunnskap
• Juridisk kunnskap
• Profesjonell danning
• Psykologi og velferdskunnskap
• Etikk, vitenskapsteori og metode

Progresjonen i områdene skal styrke studentens læringsprosess og danning. Parallelt med den akademiske danningen, skal studentene utvikle profesjonell danning. Med det menes evnen til å møte barn, unge og deres familier på en respektfull måte, være engasjert i den enkelte og å gjøre gode faglige vurderinger. Barnevernet som læringsarena, kombinert med undervisning og profesjonell veiledning skal bidra til dette. Arbeid med å identifisere og gjenkjenne utfordringer samt skape sammenhenger mellom programmets ulike deler, sammen med relasjonskompetanse, vil være sentrale elementer gjennom hele studieforløpet.

I tillegg til de fem kunnskapsområdene har studieprogrammet fem tema, ett for hvert studieår. Det første studieåret har barnevernsarbeideren som årstema. Deretter utvides studentenes perspektiv til relasjoner og medvirkning. Språk og skriftlighet står som tema for det tredje året. Gjennom det fjerde året vektlegger vi samarbeid og avslutter med fokus på refleksjon og forskning i det siste studieåret.

Kunnskaper

Etter endt utdanning skal kandidaten:

• ha avansert kunnskap om barnevernets oppgaver og kunnskapsgrunnlag, sentrale statlige føringer, organisering av barnevernet, nasjonale og internasjonale konvensjoner, barnevernets verdier og multikulturelle utfordringer samt spesialisert innsikt i barns oppvekstforhold
• ha avansert kunnskap om rettslige rammer for barnevernets arbeid i kommunale, statlige og private tjenester, om menneskerettigheter og barns rett til medvirkning
• ha inngående kunnskap om juridisk metode, og avansert kunnskap om rettssikkerhet og forsvarlig rettsanvendelse
• ha avansert kunnskap om profesjoner og profesjonsutøvelse og avansert innsikt i barns utvikling, relasjonsarbeid, kommunikasjon, barns medvirkning, barnets beste og faglig utviklingsarbeid
• ha inngående kunnskap om psykologiske og samfunnsvitenskapelige bidrag til forståelse av barns utvikling, oppvekst, familie og risikofaktorer, og kunne anvende dette til barns beste
• ha inngående kunnskap om samfunnsmessige og kulturelle forholds innvirkning på barns omsorgsbetingelser og levekår
• ha inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver med relevans for barnevernet og om samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder
• ha avansert kunnskap om barnevernets normative og etiske utfordringer

Ferdigheter

Etter endt utdanning skal kandidaten kunne:

• analysere barnevernsfaglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• anvende relasjonelle ferdigheter for å etablere trygge relasjoner med barn, unge og familier
• analysere og vurdere det rettslige grunnlaget for barnevernets arbeid
• forholde seg kritisk til egen rolle som barnevernsarbeider og til profesjonens verdigrunnlag, samt analysere, vurdere og gjennomføre sentrale arbeids- og beslutningsprosesser i barneverntjenesten på en selvstendig og forsvarlig måte
• anvende et flerfaglig og avansert kunnskapsgrunnlag til å utøve faglig godt barnevern til barnets beste og bruke kunnskapsgrunnlaget i selvstendige analyser av og refleksjon over barnevernets komplekse problemstillinger og handlingsalternativ
• anvende juridisk tenkemåte, grunnlag og regelverk i møter og tiltaksutvikling med barn, unge og familier
• anvende relevant kunnskap for å analysere og vurdere barn, unge og familiers livssituasjon, vurdere omsorgskompetanse og omsorgsbehov, for å begrunne og iverksette tiltak til barnets beste, og kunne dokumentere arbeidet
• kommunisere med barn, unge, familier og samarbeidspartnere i en barnevernkontekst, samt kommunisere barnevernets faglige problemstillinger både med spesialister og med allmenheten
• identifisere og selvstendig reflektere over vitenskapteoretiske og etiske utfordringer i barnevernet
• anvende samfunnsvitenskapelige metoder og gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• formidle omfattende selvstendig arbeid gjennom fagområdets uttrykksformer og kommunisere problemstillinger og analyser til fagfolk innenfor barnevernet og til allmenheten

Generell kompetanse

Etter endt utdanning skal kandidaten :

• kunne reflektere kritisk over fagområdets språk, kommunikasjonsformer og makt
• kunne reflektere over barnevernets virkeområde og kritisk analysere utfordringer knyttet til strukturelle rammer og tverrprofesjonelt samarbeid
• kunne analysere og forholde seg kritisk til komplekse etiske utfordringer i barnevernfaglig arbeid knyttet til egen profesjonsutøvelse
• ha innsikt i ulike kunnskapskilder og kunne reflektere over kunnskapsanvendelse ved iverksetting av tiltak og ha avansert kunnskap om virkningen av tiltak
• ha innsikt i komplekse etiske og metodologiske utfordringer og kunne systematisere erfaringer med tanke på kunnskapsutvikling, nytenkning og praksisutforming

I studiet benyttes forelesninger, seminarer, gruppearbeid/diskusjoner, systematiske refleksjoner, praksis, veiledning, samt skriftlig arbeid og ferdighetstrening. Arbeidsformene inkluderer digitale plattformer og hjelpemidler. I masteroppgaven skal studentene gjøre et selvstendig forskningsarbeid.

Det forventes at studentene i betydelig grad tar ansvar for egen læring og for sin personlige profesjonelle danning. Det legges opp til seminarer der studentene arbeider med integrering og forståelse av undervisningen og av seg selv som framtidig yrkesutøver. I løpet av studiet skal studentene delta i mentorgruppe som består av en ansatt på universitetet, en praktiker og en ungdom som selv har erfaring med hjelp fra barnevernet. Studentene skal videre motta veiledning fra erfarne barnevernsarbeidere i praksis.

Arbeidsformene vil veksle mellom universitetet og praksisfeltet som læringsarena, og disse er komplementerende læringsarenaer.

Undervisningsspråket er norsk med unntak av noen emner som vil bli undervist på engelsk.

Det legges opp til variasjon i vurderingsformer, som godkjenning av praksisstudier, skriftlig skoleeksamen, semesteroppgaver individuelt eller i gruppe, muntlig eksamen, hjemmeeksamen individuelt eller i gruppe, samt masteroppgave kombinert med muntlig forsvar av denne.

Egnethet og skikkethet vil bli vurdert etter gjeldende reglement.

Studieprogrammet er rettet mot det norske barnevernet, men vil samtidig ivareta internasjonale perspektiver.

I studiet legges det vekt på å utvikle kunnskap om kultursensitivitet, mangfold, komparative perspektiver på velferdssamfunnet, konsekvenser av globalisering og migrasjon for oppvekst i Norge og det flerkulturelle samfunn. Noen emner vil gå på engelsk, med det formål å gjøre studiet tilgjengelig og attraktivt for internasjonale studenter. Deler av pensum/forskningslitteraturen vil være internasjonal litteratur og forskningsartikler.

Institutt for sosiologi og sosialt arbeid har samarbeid med bl.a. University of Nebraska (UNO) og University of California, Berkeley. Instituttet arbeider med å etablere nye samarbeidsavtaler med utenlandske universitet i tillegg til de avtalene som allerede foreligger.

Det er lagt til rette for utveksling to ganger i løpet av studiet, i 3. semester og i 9. semester.

I 3. semester inngår emnene ‘Grunnlagstenkning og etikk i barnevernet’, ‘Praktisk samfunnsforskning’ samt valgemner. Studentene står fritt til å ta et relevant emne som erstatning for valgemnene som tilbys ved UiA. De to andre emnene kan erstattes med emner som tilbyr et læringsutbytte som samsvarer med emnene som tilbys på studieprogrammet. Samlet sett vil et slikt semester kunne bidra til å styrke den kritiske og etiske bevisstheten til barnevernsarbeideren og bidra til innsikt i hvordan barnevernfaglig arbeid forstås og utøves i andre land.

Utvekslingen på masternivå er lagt til 9. semester og skal rettes mot tema i masteroppgaven. Studentene står fritt til å ta et relevant emne på 10 studiepoeng som erstatning for valgemnene som tilbys ved UiA, i tillegg til 10 studiepoeng innenfor veiledning. Emner i veiledning finnes ved flere universiteter, og et emne fra et annet universitet kan bidra til å styrke læringsutbyttet på veilederrollen i ulike kontekster

Studieprogramleder skal forhåndsgodkjenne emner ved den aktuelle institusjonen før utvekslingen finner sted.

Vilkår for å kunne fortsette 2. studieår:

• Fullført og bestått minst 20 studiepoeng fra første studieår, hvor BV-100 Innføring i barnevern inngår i disse

Vilkår for å kunne fortsette 3. studieår:

• Fullført første studieår av barnevernstudiet, i tillegg til BV-201 og BV-202
• Deltatt i mentorgrupper

Vilkår for å kunne fortsette 4. studieår:

• Fullført de to første årene av barnevernstudiet, i tillegg til BV-300 og BV-304
• Deltatt i mentorgrupper

Vilkår for å kunne fortsette 5. studieår:

• Fullført de tre første studieårene av barnevernstudiet
• Bestått metodeemnene, ME-416 og ME-417
• Deltatt i mentorgruppe

Studieprogrammet kvalifiserer primært for arbeid innenfor kommunalt, statlig og privat barnevern. Studentene vil også være kvalifisert for arbeid innenfor veilednings- og rådgivningstjenester knyttet til sosialfaglig virksomhet overfor barn og unge. Eksempler på slikt arbeid finnes innenfor psykisk helse, miljøterapeutisk arbeid i skoler, kriminalforebyggende arbeid, oppfølging og inkluderingsarbeid med enslige mindreårige. Kompetansen studentene tilegner seg vil også kvalifisere dem til arbeid med fagutvikling og innovasjon innenfor tjenesteutvikling knyttet til barn og unge.

Masterprogrammet gir grunnlag for videre forskerutdanning (ph.d.).

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i arbeid med barn og unge. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni 2006.

Ved opptak må søkere legge fram politiattest.