Visuell kunst og formidling, bachelorprogram

Visuell kunst kjennetegnes av et vidt spekter av uttrykk, som billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design, kunst i offentlige rom og kunst i sosiale relasjoner.

Bachelorprogrammet Visuell kunst og formidling har som mål at studentene skal bli kjent med visuell kunst gjennom utforskende praktisk-estetiske prosesser. Gjennom møter med nasjonal og internasjonal kunst, gjennom teori og gjennom formidling av kunst, vil man i studiet diskutere kunstens betydning for enkeltpersoner og for samfunnet.

Studiet vektlegger samfunnsengasjement i form av kritiske, skapende og involverende kunstpraksiser. Derfor er samtidskunst et gjennomgående tema. Studiet undersøker hvordan aktuelle spørsmål kan gis et visuelt uttrykk gjennom arbeidsformer som er eksperimenterende og gjennom nye idéer, konsepter eller gjenstander.

Studiet legger til rette for å skape visuelle uttrykk. Studentene vil få erfaring med ulike uttrykksformer, materialer og teknikker, både analoge og digitale. Undervisningen foregår i godt utstyrte verksted og på ulike arenaer, som i museer og galleri. Studiet er praksisnært ved at studentene har praksis i kulturvirksomheter og ved at personer fra kunst- og kulturfeltet bidrar i undervisningen som gjesteforelesere.

Studiet vektlegger kritisk refleksjon i forhold til kunst og formidling, og studentene får øvd seg i formidlingsstrategier både når det gjelder egne og andres arbeid gjennom blant annet utstillingsproduksjoner, kuratering og formidlingsverksted. Et formidlingsverksted innebærer en workshop hvor studentene møter og reflekterer over kunst og arbeider med aktuelle utstillinger på museum, galleri, i en kunstsamling eller i andre sammenhenger der kunst finner sted.

Studiet har som mål å gi studentene kunnskap om et utvidet formidlingsbegrep. Institutt for visuelle og sceniske fag har et tett samarbeid med Kunstsilo, og deler av formidlingsverksted er lagt til museets lokaler.

Etter fullført studium skal kandidatene

KUNNSKAP

• ha kunnskap om ulike teorier og metoder innenfor kreativitet, idéutvikling og skapende prosesser
• kjenne til ulike håndverks-, idé- og materialbaserte uttrykk innen visuell kunst
• ha grunnleggende kunnskap om teori knyttet til fagområdet visuell kunst og formidling
• kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
• ha kunnskap om faglige problemstillinger, prosesser og metoder innenfor visuell kunst og formidling og kunne oppdatere denne
• ha grunnleggende kunnskap om sentrale aspekter ved samtidens visuelle kunstuttrykk, som fagfeltets arbeidsformer, teorier, metoder og begrep

FERDIGHETER

• kunne anvende egnede redskaper, materialer og teknikker i visuelle uttrykk
• kunne vurdere, velge ut og ta i bruk egnede arbeidsmetoder og estetiske virkemidler i eget arbeid
• kunne utvikle utstillingskonsept og formidlingsprosjekt til egne og andres arbeid
• kunne formulere en faglig problemstilling, samt planlegge en praktisk-estetisk utforsking av denne
• kunne bruke sin faglige kunnskap til å reflektere over problemstillinger i et gitt materiale og gjøre begrunnede teoretiske og metodologiske valg ut fra dette
• kunne anvende fagterminologi skriftlig og muntlig
• kunne formidle sine faglige kunnskaper til ulike målgrupper gjennom egnede presentasjonsformer, medier og formidlingsstrategier

GENERELL KOMPETANSE

• kjenne til og kunne forholde seg til krav om akademisk redelighet
• kunne utvikle, bearbeide og presentere idéer gjennom blant annet digitale medier
• kunne reflektere over faglige og forskningsetiske spørsmål
• kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagfolk innenfor kunst- og kulturfeltet og gjennom dette utvikle god praksis
• kjenne til innovasjon og nytenkning innenfor kunst og kunstformidling
  

Aktuelle undervisningsformer er praktisk undervisning, forelesninger, prosjektarbeid, praktisk og teoretisk individuell veiledning, seminarer og faglige debatter. Det vil bli arrangert gjesteforelesninger, kunstnermøter, ekskursjoner og atelierbesøk i regionen, samt frivillige studieturer. Felles presentasjoner og utstillinger danner grunnlag for drøfting og vurdering av studentarbeider og har til hensikt å utvikle studentens faglige refleksjoner.

Det er arbeidslivsrelevant praksis i KF-103 Formidlingspraksis. Denne gjennomføres i kulturinstitusjoner, som for eksempel hos fagmiljøets samarbeidspartnere Kunstsilo, Kristiansand Kunsthall, Bomuldsfabriken og andre. I praksisperioden opholder studentene seg i en organisasjon eller virksomhet i til sammen to uker. Studentene deltar i de arbeidsoppgaver som utføres i virksomheten.

Den digitale læringsplattformen Canvas benyttes som kommunikasjonskanal for studieprogrammet.

Deler av undervisningen i de enkelte emnene er obligatorisk på grunn av stor andel av opplæring i teknikker, redskaper og maskinbruk. Studentene inngår i kollektive kreative prosesser som forutsetter tilstedeværelse. Se den enkelte emnebeskrivelse.

Samtidskunsten er internasjonal, og studentene vil bli kjent med kunststrømninger som foregår globalt.

Gjennom internasjonale nettverk og kontakten med regionale samarbeidspartnere får studentene anledning til å oppleve internasjonal samtidskunst. Det legges vekt på å øke studentenes globale bevissthet og internasjonale fokus, gjennom tema som globalisering, migrasjon og bærekraft, for eksempel gjennom valg av gjesteforelesere, utstillinger og hvilke temaer som belyses i prosjektarbeid. Studentene oppfordres til å se kunst i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Gjennom frivillige studieturer legger fakultetet til rette for at studentene skal se både nasjonal og internasjonal samtidskunst.

Deler av undervisningen vil være på engelsk og deler av pensum vil belyse internasjonale perspektiver.

Fakultetet legger vekt på å få til gode utvekslingsavtaler som også åpner for at vi får inn internasjonale studenter på utveksling til UiA. Det er lagt til rette for at studenter skal ha mulighet for å studere ved en utdanningsinstitusjon i utlandet i 5. semester. I dette semesteret kan studentene velge tilnærmet fritt hvilket område innenfor visuell kunst de ønsker å studere, og det oppfordres til at de velger emner som gjør at deres utdanning skiller seg ut fra de som gjennomfører hele sin utdanning på UiA. Det er lagt vekt på at studenter skal få velge mellom utdanningsinstitusjoner som har ulike profiler. Det vises til universitetets nettsider om utvekslingsmuligheter.

Det legges til rette for at innreisende utvekslingsstudenter kan ta emnet KF-104-1 Stedsspesifikke uttrykk (20 sp) i 5. semester. Både undervisning og pensum i dette emnet er på engelsk. De internasjonale studentene deltar i undervisning med ordinære programstudenter.

For å gå videre til 6. semester må studentene ha fullført:

• 60 studiepoeng i visuell kunst og formidling
• KF-103-1 Formidlingspraksis
• EX-100-1 Examen philosophicum
• EX-102-1 Examen facultatum humanioravariant

Studiet kan kvalifisere for opptak til Kunstfag, masterprogram, ved Universitetet i Agder og til masterstudier ved andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt.

Studentenes erfaring med kunstfaglige prosesser og formidlingspraksis gjør utdanningen kvalifiserende arbeid innenfor kultursektoren der kreativt prosjektarbeid og formidling står sentralt.

Med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i tillegg kan bachelorprogrammet kvalifisere til undervisning i ungdomsskole, videregåendeskole og kulturskole. Det tas forbehold om endringer som medfører krav om gjennomført masterprogram for opptak til PPU.

Programmet fører fram til graden Bachelor i visuell kunst og formidling (Bachelor in visual art and art education).

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d

KF-103-1 Formidlingspraksis (10 sp)

I 3. semester skal studentene søke seg til en praksisplass på et praksissted som instituttet har et samarbeid med. Det vil være praksissteder som har krav om politiattest og alternativer som ikke har dette kravet. Studentene står fritt til å søke seg til et praksissted med eller uten kravet om politiattest. Hvis studenten velger en praksispartner som har krav om politiattest, så vil instituttet innhente denne av studentene.

Hvis studentene ønsker seg til en praksisplass hvor vi ikke har inngått samarbeidsavtale med partneren, må instituttet gjøre en kartlegging om dette praksisoppholdet vil innebære kontakt med barn over tid. Hvis det er tilfelle, vil instituttet be om politiattest.

For mer informasjon om hvordan man innhenter politiattest: https://www.uia.no/studier2/opptak/linkeblokksamling/politiattesthttps://www.uia.no/studier2/opptak/linkeblokksamling/politiattest

Mer informasjon gis i 3. semester og i Canvas.