Faglærerutdanning i rytmisk musikk, bachelorprogram

Det kreves meget gode ferdigheter i hovedinstrument og grunnleggende ferdigheter på piano. Det forutsettes også at du har godt gehør og kunnskaper i musikkteori samt at du er allment musikalsk orientert.

Det kreves meget gode kunnskaper og ferdigheter i hovedinstrument, gehør og musikkteori for å bestå opptaksprøvene.

Faglærerutdanningen i rytmisk musikk bygger på Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag 2013. Denne utdanningen gir deg undervisningskompetanse i grunnskolen og i videregående utdanning. Samspillet mellom proffesjonsfagene (pedagogisk rettede fag) og de utøvende/teoretiske musikkfagene kjennetegner faglærerutdanningen.
Profilen i faglærerutdanning i rytmisk musikk kjennetegnes ved:

• Faglig bredde og faglig fordypning
• Praksisnærhet og metodikk
• Utøving og utvikling på eget instrument
• Kreativitet og refleksjon

Studieprogrammet skal gi grunnlag for yrker som musikkpedagog og utøver.

Ferdigheter innen formidling og kommunikasjon, i egen utøvende virksomhet så vel som i undervisning, vil være viktige stikkord gjennom studieprogrammet. Et høyt utøvernivå, kombinert med inngående instrumental-metodiske kunnskaper og evne til didaktisk og pedagogisk refleksjon, vil utgjøre plattformen for kandidatenes framtidige virke som musikkarbeidere, utøvere og pedagoger.

Etter fullført studium skal studenten:

KUNNSKAP

• ha grunnleggende musikkpedagogiske kunnskaper, faglig dybde på eget hovedinstrument og tilhørende støttefag og inngående fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen
• ha kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag
• ha kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og rettigheter og plikter for elevene og skolen
• ha bred kunnskap om klasse- og gruppeledelse, læringsmiljø og utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
• ha bred kunnskap om arbeidsmetoder, læringsstrategier, læringsressurser og ulike læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, rammebetingelser og vurderinger
• ha kunnskap om individuell og skolebasert vurdering med vekt på utfordringene for vurderingsarbeidet i de praktiske og estetiske fagene med spesiell vekt på musikkfagene
• ha kunnskap om musikkens rolle i barn og unges oppvekstmiljø og barne- og ungdomskultur, livsløpsutvikling og identitetsarbeid
• ha kunnskap om barn og unge i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og intensjonalt perspektiv
• ha kjennskap til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid innen musikk
• ha kunnskap om utvikling av musikk i et historisk og samfunnsmessig perspektiv

FERDIGHETER

• være en god utøver på sitt instrument slik at han/hun kan bruke disse på en underbyggende og skapende måte i undervisningen og utøvende musisering
• kunne, med utgangspunkt i styringsdokumenter og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og reflektere over musikkundervisning, alene og i samarbeid med andre
• kunne identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter innen musikk
• kunne bruke ulike uttrykk, former og teknikker i utøvende og skapende aktiviteter, reflektere over egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning samt vurdere behov for HMS-tiltak
• kunne tilrettelegge for utfoldelse, opplevelse og erkjennelse samt veilede og samarbeide med kolleger for å styrke musikkens rolle i alle fag og i skolen som helhet
• kunne motivere og veilede elevene, og tilpasse musikkopplæringen til elevenes evner og anlegg, interesser og sosiale og kulturelle bakgrunn
• kunne vurdere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• kunne finne, vurdere, bruke og henvise til relevant forsknings- og utviklingsarbeid, kunstnerisk utviklingsarbeid og annet aktuelt fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling

GENERELL KOMPETANSE

• ha innsikt i musikkfag- og profesjonsetiske problemstillinger, og kan bidra i et profesjonelt fellesskap og til utvikling av skolen
• kunne beherske norsk muntlig og skriftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kunne inspirere til og legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• kunne bidra til et godt samarbeid mellom skole og hjem og sammen med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak
• kunne formidle musikk og tilhørende fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor musikk og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

Undervisningen i faglærerutdanningen bygger på profesjonsrelevante læringsformer. I alle emner benyttes varierte læringsformer som stimulerer studentenes evne til å lære fra seg. Dette skjer gjennom bruk av seminarundervisning/undervisning i mindre grupper, trening i klasseromsledelse og formidling, og ved at studentene trenes opp i kritisk refleksjon over faglige spørsmål og egen praksis. Læringsformene er også praksisnære i den forstand at studentene skal få inspirasjon til, og trening i, å selv kunne drive variert og motiverende undervisning.

Hver student må delta i minst 10 konserter/utøvende prosjekter i løpet av hele studiet

Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i faglærerutdanningene. Det forutsetter samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere. Praksisopplæringen tilsvarer 70 arbeidsdager i praksisskolen og skal være gjennomgående over alle tre årene.

For å kunne fortsette i 2. studieår må minimum følgende være bestått:

• PRA078 Praksis 1 Observasjon,
• PRA079 Praksis 2 Grunnskole og
• MU-151 Hovedområde musikk 1

 For å kunne fortsette i 3. studieår, må minimum følgende være bestått:

• PRA081 Praksis 3 Undervisning i kulturskolepraksis
• PRA080 Praksis 4 Videregående skole og tverrfaglig prosjekt
• MU-218 Hovedområde musikk 2

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering, jf forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni 2006.

Søkere til lærerutdanningene må legge frem politiattest før deltakelse i praksis. Studenter som kommer fra eller har vært mer enn 3 måneder i land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan plikter å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse.

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.

Politiattest kreves for opptak til studiet.