Formålet med bioingeniørstudiet er å utdanne ansvarsbevisste bioingeniører som er kvalifiserte for bioingeniørfaglig arbeid i alle typer medisinske laboratorier. Bioingeniørens arbeid utgjør et viktig ledd i forebygging, screening, diagnostisering, behandling og oppfølging av sykdom. Bioingeniørens teknologiske og metodiske kompetanse gjør kandidaten kvalifisert til oppgaver innenfor ulike typer laboratorier og industriell virksomhet. Etter fullført bioingeniørstudium skal studenten ha utviklet en helhet av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å møte de aktuelle behov for bioingeniørfaglige tjenester. Bioingeniørfaget har naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Sentralt i utøvelsen av yrket er innsamling, bearbeiding og analyse av human-biologisk prøvemateriale. Det analytiske arbeidet bioingeniørene utfører henger nøye sammen med en medisinsk forståelse.
Bioingeniørutdanningen bygger på forskrift om nasjonale retningslinjer for bioingeniørutdanning. Fullført studium kvalifiserer til autorisasjon som bioingeniør i henhold til lov om helsepersonell m.v., § 48.
Studiet omfatter 180 studiepoeng fordelt på tre hovedområder:
1. Naturvitenskapelige og biomedisinske emner som utgjør omtrent to femdeler av studiet, og danner et faglig grunnlag for medisinske laboratorieemner og videre studier
2. Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner som har et omfang på høyst en tiendedel av studiet, og undervises på en måte som gjør dem relevante for bioingeniørprofesjonen
3. Medisinske laboratorieemner som utgjør minst halvparten av studiet, og danner grunnlaget for bioingeniørfaglig arbeid innenfor laboratoriemedisin og i de medisinske laboratoriespesialitetene
Emnene i studieprogrammet bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse av bioingeniørfaget. Alle emner har avsluttende vurdering. Studieprogrammets nøyaktige innhold framgår av emnebeskrivelsene.
| 1. sem | ML-114-1 Fysiologi, anatomi, histologi 10 sp | ML-113-1 Bioingeniørprofesjonen i teori og praksis 10 sp | KJ-115-1 Kjemi - grunnlag for kjemisk analyse 10 sp | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ORG001-1 HMS-kurs 0 sp | ||||||||||||
| 2. sem | ML-115-1 Cellebiologi med biokjemi 10 sp | ML-210-1 Hematologi og immunologi 10 sp | MA-143-1 Biostatistikk 10 sp | |||||||||
| 3. sem | ML-306-1 Patologi 10 sp | ML-211-1 Bioingeniøren og samfunnet 10 sp | ML-208-1 Molekylærbiologi 10 sp | |||||||||
| 4. sem | ML-213-1 Medisinsk mikrobiologi 1 5 sp | ML-313-1 Medisinsk biokjemi 15 sp | ML-316-1 Transfusjonsmedisin og klinisk immunologi 10 sp | |||||||||
| 5. sem | ML-317-1 Molekylær diagnostikk og bioinformatikk 10 sp | ML-310-1 Bioingeniørfaglig praksis 1 5 sp | ML-318-1 Medisinsk mikrobiologi 2 10 sp | ML-212-1 Medisinsk teknologi 5 sp | ||||||||
| 6. sem | ML-312-1 Bacheloroppgave 15 sp | ML-311-1 Bioingeniørfaglig praksis 2 15 sp | ||||||||||
Studieprogrammets læringsutbytte, slik dette fremgår av det totale læringsutbyttet angitt nedenfor og av læringsutbyttene angitt i emnebeskrivelsene, er utformet i tråd med forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning. Studiets totale læringsutbytte er videre utformet i tråd med samlet nivåbeskrivelse for nivå 6 (bachelor) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i bioingeniørfag følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
▪ har bred kunnskap om kvantitative og kvalitative metoder, laboratorieteknikker og analyseprosesser som benyttes i bioingeniørfaglig arbeid
▪ har kunnskap om laboratorieutstyr, avanserte analyseinstrumenter, informasjonsteknologi og automasjonssystemer
▪ har bred kunnskap om laboratoriemetoders begrensninger og feilkilder og systemer for å sikre pålitelige analysesvar, herunder interne kvalitetskontrollprogram og analyseovervåkning
▪ har kunnskap om analysenes anvendelse og betydningen av prøveresultater både i relasjon til kroppens normale funksjon og til sykdom
▪ kjenner til vitenskapelige metoder for forsknings- og utviklingsaktivitet innenfor bioingeniørfaget
▪ kan oppdatere sin kunnskap gjennom informasjonsinnhenting og i kontakt med fagmiljøet og yrkesfeltet
▪ kjenner til laboratoriemedisinens plass i helsetjenesten og bioingeniørfagets egenart, historie og utvikling
Ferdigheter
Kandidaten
▪ har innsikt i praktiske og teoretiske bioingeniørfaglige problemstillinger og kan ta begrunnede valg ved å anvende faglig kunnskap og resultater fra relevant forsknings- og utviklingsarbeid
▪ kan anvende medisinsk, statistisk og laboratorieteknisk kunnskap til å kvalitetssikre eget arbeid og vurdere laboratoriemetodenes muligheter, begrensninger og feilkilder
▪ kan anvende faglig kunnskap for å sikre trygge blodprodukter og tappe blodgivere under veiledning
▪ kan reflektere over egen faglig utøvelse, søke og ta imot veiledning
▪ kan tilegne seg ny kunnskap, forholde seg kritisk til fagstoff fra ulike kilder og bruke kilder på en korrekt måte
▪ behersker analyseteknikker og kan anvende metoder, laboratorieutstyr og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier
▪ behersker kapillær og venøs blodprøvetaking av voksne etter gjeldende forskrift, og kan bidra til trygghet og forutsigbarhet for pasienten i prøvetakingssituasjonen
▪ behersker faglige uttrykksformer, og kan innhente, dokumentere og formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig
Generell kompetanse
Kandidaten
▪ kan følge yrkesetiske retningslinjer og reflektere over etiske problemstillinger i sin yrkesutøvelse og i møte med pasienter
▪ kan planlegge og gjennomføre varierte bioingeniørfaglige arbeidsoppgaver som strekker seg over tid, i tråd med etiske krav og gjeldende retningslinjer
▪ kan arbeide selvstendig, systematisk og nøyaktig etter gjeldende prosedyrer, lover og forskrifter
▪ kan dokumentere og formidle bioingeniørfaglig kunnskap gjennom muntlig og skriftlig presentasjon på norsk
▪ kan arbeide tverrfaglig og samhandle med andre yrkesgrupper til beste for pasienten, respektere individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller og bidra til å sikre likeverdige helsetjenester for alle grupper i samfunnet
▪ kan aktivt bidra i utvikling av bioingeniørfaget og bioingeniørens rolle i samfunnet
▪ kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til systematiske, kvalitetsforbedrende og bærekraftige arbeidsprosesser
Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer, individuelle oppgaver, ulike former for gruppearbeid og praktisk laboratoriearbeid både internt på universitetet og eksternt i medisinske laboratorier.
Det forventes en arbeidsinnsats på 27 timer per studiepoeng. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.
Praksisstudier
I henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning, skal praksisstudier utgjøre om lag en tredjedel av studiet. En tredjedel av praksisstudiene skal være eksterne. Det skilles mellom ferdighetstrening i universitetets laboratorier og ekstern praksis ved medisinske laboratorier.
Ferdighetstrening i praktisk laboratoriearbeid
Laboratoriet er bioingeniørenes viktigste arena for yrkesutøvelsen. Veiledet ferdighetstrening er derfor en sentral del av undervisningstilbudet. Ved å gjøre praktisk laboratoriearbeid anvender studentene relevant laboratorieutstyr og utvikler ferdigheter i laboratorieteknisk arbeid. I undervisningen legges det vekt på at studentene forstår begreper og prosedyrer, arbeider systematisk samt kombinerer teori og praksis for å sikre kvaliteten av prøveresultater og undersøkelser. Den grunnleggende ferdighetstreningen foregår i universitetets laboratorier, mens mer omfattende læring til yrket skjer i de ulike praksisperiodene med ekstern praksis.
Ekstern praksis
Ekstern praksis er fordelt over studiets tre år der studentaktiviteten i en praksisuke (37,5 timer) er vektet til 1,5 studiepoeng.
Yrkesfeltet er en viktig læringsarena for utdanning av bioingeniører. Studentene utplasseres i forskjellige medisinske laboratorier gjennom utdanningsløpet. Læringen skjer i autentiske yrkessituasjoner under veiledning av fagutøvere med relevant erfaring. Det legges vekt på at læringen i praksis er knyttet til yrkesrelevante situasjoner og problemstillinger, som gir studentene erfaring med bioingeniøryrkets oppgaver og ansvar.
Gjennom ekstern praksis vil studentene få innsikt i hvilken funksjon medisinske laboratorier har i helsetjenesten. De møter pasienter og får trening i samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper. Studentene har skriftlige arbeidskrav knyttet til praksis.
Det vektlegges at studentene blir kjent med yrket tidlig i studiet og at de har noe praksis i yrkesfeltet i alle tre studieår. Ekstern praksis foregår ved samarbeidende institusjoner på Sørlandet og andre medisinske laboratorier i Norge.
Ekstern praksis utgjør totalt 22 studiepoeng:
1. studieår 1 sp: Observasjonspraksis i sykehuslaboratoriene ved SSHF, Arendal og Kristiansand
Praksis i blodprøvetaking ved poliklinikk og/eller sengepost ved SSHF, Arendal og Kristiansand
2. studieår 1 sp: Punktpraksis i ett av laboratoriene i spesialhelsetjenesten eller legekontor med fokus på profesjonsetikk
3. studieår 20 sp: 5 sp (3 uker) praksis innenfor medisinsk biokjemi og 15 sp (9 uker) praksis innenfor én eller flere av laboratoriespesialitetene patologi, mikrobiologi, immunologi, nukleærmedisin, transfusjonsmedisin (immunhematologi, tapping av blodgivere og komponentframstilling) og hematologi
180
Heltid
Kristiansand
Fakultet for teknologi og realfag