Les mer om hvordan UiA bruker informasjonskapsler på dette nettstedet og hvordan du kan deaktivere disse.
Les mer om hvordan UiA bruker informasjonskapsler på dette nettstedet og hvordan du kan deaktivere disse.
Generell studiekompetanse og Matematikk R1 eller Matematikk S1 og S2 og enten Fysikk 1 eller Kjemi 1 eller Biologi 1 eller tilsvarende.
Bioingeniøryrket har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring, og biologi og kjemi er sentrale emner i utdanningen.
| 1. sem | KJ-115-1 Kjemi - grunnlag for biokjemisk analyse 10 sp | ML-113-1 Bioingeniørprofesjonen i teori og praksis 10 sp | ML-114-1 Fysiologi, anatomi, histologi 10 sp | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ORG001-1 HMS-kurs 0 sp | ||||||||||||
| 2. sem | MA-143-1 Biostatistikk 10 sp | ML-115-1 Cellebiologi med biokjemi 10 sp | ML-210-1 Hematologi og immunologi 10 sp | |||||||||
| 3. sem | ML-306-1 Patologi 10 sp | ML-208-1 Molekylærbiologi 10 sp | ML-211-1 Bioingeniøren og samfunnet 10 sp | |||||||||
| 4. sem | ML-316-1 Transfusjonsmedisin og klinisk immunologi 10 sp | ML-313-1 Medisinsk biokjemi 15 sp | ML-209-1 Medisinsk Mikrobiologi 1 5 sp | |||||||||
| 5. sem | ML-302-1 ML-302 Medisinsk mikrobiologi 2 10 sp | ML-310-1 Bioingeniørfaglig praksis 1 5 sp | ML-317-1 Molekylær diagnostikk og bioinformatikk 10 sp | ML-212-1 Medisinsk teknologi 5 sp | ||||||||
| 6. sem | ML-311-1 Bioingeniørfaglig praksis 2 15 sp | ML-312-1 Bacheloroppgave 15 sp | ||||||||||
*Utveksling vil først og fremst foregå i 6. semester.
Ved studiestart inngår det obligatorisk deltakelse i:
Studieprogrammets læringsutbytte, slik dette fremgår av det totale læringsutbyttet angitt nedenfor og av læringsutbyttene angitt i emnebeskrivelsene, er utformet i tråd med forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning. Studiets totale læringsutbytte er videre utformet i tråd med samlet nivåbeskrivelse for nivå 6 (bachelor) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i bioingeniørfag følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
▪ har bred kunnskap om kvantitative og kvalitative metoder, laboratorieteknikker og analyseprosesser som benyttes i bioingeniørfaglig arbeid
▪ har kunnskap om laboratorieutstyr, avanserte analyseinstrumenter, informasjonsteknologi og automasjonssystemer
▪ har bred kunnskap om laboratoriemetoders begrensninger og feilkilder og systemer for å sikre pålitelige analysesvar, herunder interne kvalitetskontrollprogram og analyseovervåkning
▪ har kunnskap om analysenes anvendelse og betydningen av prøveresultater både i relasjon til kroppens normale funksjon og til sykdom
▪ kjenner til vitenskapelige metoder for forsknings- og utviklingsaktivitet innenfor bioingeniørfaget
▪ kan oppdatere sin kunnskap gjennom informasjonsinnhenting og i kontakt med fagmiljøet og yrkesfeltet
▪ kjenner til laboratoriemedisinens plass i helsetjenesten og bioingeniørfagets egenart, historie og utvikling
Ferdigheter
Kandidaten
▪ har innsikt i praktiske og teoretiske bioingeniørfaglige problemstillinger og kan ta begrunnede valg ved å anvende faglig kunnskap og resultater fra relevant forsknings- og utviklingsarbeid
▪ kan anvende medisinsk, statistisk og laboratorieteknisk kunnskap til å kvalitetssikre eget arbeid og vurdere laboratoriemetodenes muligheter, begrensninger og feilkilder
▪ kan anvende faglig kunnskap for å sikre trygge blodprodukter og tappe blodgivere under veiledning
▪ kan reflektere over egen faglig utøvelse, søke og ta imot veiledning
▪ kan tilegne seg ny kunnskap, forholde seg kritisk til fagstoff fra ulike kilder og bruke kilder på en korrekt måte
▪ behersker analyseteknikker og kan anvende metoder, laboratorieutstyr og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier
▪ behersker kapillær og venøs blodprøvetaking av voksne etter gjeldende forskrift, og kan bidra til trygghet og forutsigbarhet for pasienten i prøvetakingssituasjonen
▪ behersker faglige uttrykksformer, og kan innhente, dokumentere og formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig
Generell kompetanse
Kandidaten
▪ kan følge yrkesetiske retningslinjer og reflektere over etiske problemstillinger i sin yrkesutøvelse og i møte med pasienter
▪ kan planlegge og gjennomføre varierte bioingeniørfaglige arbeidsoppgaver som strekker seg over tid, i tråd med etiske krav og gjeldende retningslinjer
▪ kan arbeide selvstendig, systematisk og nøyaktig etter gjeldende prosedyrer, lover og forskrifter
▪ kan dokumentere og formidle bioingeniørfaglig kunnskap gjennom muntlig og skriftlig presentasjon på norsk
▪ kan arbeide tverrfaglig og samhandle med andre yrkesgrupper til beste for pasienten, respektere individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller og bidra til å sikre likeverdige helsetjenester for alle grupper i samfunnet
▪ kan aktivt bidra i utvikling av bioingeniørfaget og bioingeniørens rolle i samfunnet
▪ kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til systematiske, kvalitetsforbedrende og bærekraftige arbeidsprosesser
Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer, individuelle oppgaver, ulike
former for gruppearbeid og praktisk laboratoriearbeid både internt på universitetet og eksternt i
medisinske laboratorier.
Det forventes en arbeidsinnsats på 27 timer per studiepoeng. Dette inkluderer både timeplanlagt
aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.
Praksisstudier
I henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning, skal praksisstudier utgjøre
om lag en tredjedel av studiet. En tredjedel av praksisstudiene skal være eksterne.
Det skilles mellom ferdighetstrening i universitetets laboratorier og ekstern praksis ved medisinske
laboratorier.
Ferdighetstrening i praktisk laboratoriearbeid
Laboratoriet er bioingeniørenes viktigste arena for yrkesutøvelsen. Veiledet ferdighetstrening er
derfor en sentral del av undervisningstilbudet. Ved å gjøre praktisk laboratoriearbeid anvender
studentene relevant laboratorieutstyr og utvikler ferdigheter i laboratorieteknisk arbeid.
I undervisningen legges det vekt på at studentene forstår begreper og prosedyrer, arbeider
systematisk samt kombinerer teori og praksis for å sikre kvaliteten av prøveresultater og
undersøkelser. Den grunnleggende ferdighetstreningen foregår i universitetets laboratorier, mens
mer omfattende læring til yrket skjer i de ulike praksisperiodene med ekstern praksis.
Ekstern praksis
Ekstern praksis er fordelt over studiets tre år der studentaktiviteten i en praksisuke (37,5 timer) er
vektet til 1,5 studiepoeng.
Yrkesfeltet er en viktig læringsarena for utdanning av bioingeniører. Studentene utplasseres i
forskjellige medisinske laboratorier gjennom utdanningsløpet. Læringen skjer i autentiske
yrkessituasjoner under veiledning av fagutøvere med relevant erfaring. Det legges vekt på at
læringen i praksis er knyttet til yrkesrelevante situasjoner og problemstillinger, som gir studentene
erfaring med bioingeniøryrkets oppgaver og ansvar. Gjennom ekstern praksis vil studentene få
innsikt i hvilken funksjon medisinske laboratorier har i helsetjenesten. De møter pasienter og får
trening i samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper. Studentene har skriftlige arbeidskrav
knyttet til praksis.
Det vektlegges at studentene blir kjent med yrket tidlig i studiet og at de har noe praksis i yrkesfeltet
i alle tre studieår. Ekstern praksis foregår ved samarbeidende institusjoner på Sørlandet og andre
medisinske laboratorier i Norge.
Ekstern praksis utgjør totalt 22 studiepoeng:
1. studieår 1 sp:
Observasjonspraksis i sykehuslaboratoriene ved SSHF, Arendal og Kristiansand
Praksis i blodprøvetaking ved poliklinikk og/eller sengepost ved SSHF, Arendal og Kristiansand
2. studieår 1 sp:
Punktpraksis i ett av laboratoriene i spesialhelsetjenesten eller legekontor med fokus på
profesjonsetikk
3. studieår 20 sp:
5 sp (3 uker) praksis innenfor medisinsk biokjemi og 15 sp (9 uker) praksis innenfor én eller flere av
laboratoriespesialitetene patologi, mikrobiologi, immunologi, nukleærmedisin, transfusjonsmedisin
(immunhematologi, tapping av blodgivere og komponentframstilling) og hematologi
Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver,
laboratorierapporter eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, praktisk eksamen,
prosjektarbeid og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i
kombinasjon med hverandre. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i
emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen".
Utdanningen har et flerkulturelt studentmiljø og har fokus på flerkulturelle og globale
problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide
profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom
bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.
Undervisningen foregår for det meste på norsk og unntaksvis på engelsk.
Bioingeniørstudenter kan ta deler av praksis/bacheloroppgave ved Haydom Lutheran Hospital i
Tanzania i deler av 6. semester (4-8 uker). Bacheloroppgaven kan også tas ved General Sir John
Kotelawala Defence University (KDU) located in Colombo, Sri Lanka. Det er også mulig å utveksle via
BIOnord innenfor Nordplus. Studenter fra disse institusjonene er på UiA for å ta sin bacheloroppgave
eller tilsvarende.
Det henvises til universitetets nettsider for mer informasjon om aktuelle samarbeidsinstitusjoner.
Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:
• 40 sp fra første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår.
• Første studieår og minst 40 sp fra andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje
studieår.
• Se ellers forkunnskapskrav i emnebeskrivelsene.
Bioingeniørstudiet kvalifiserer for arbeid innenfor alle typer medisinske laboratorier, innenfor medisinsk industri, miljørettet helsevern, smittevern og medisinsk forskning. De fleste bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier i sykehus og i primærhelsetjenesten.
En bachelorgrad i bioingeniørfag kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier. Spesielt relevant kan være masterstudier innenfor helsefag, biomedisin og molekylærbiologi.
Studiekoordinator Vigdis Landsverk, studiekonsulent Ingebjørg Aase, Instituttleder Lars korslund
180
Heltid
Kristiansand
Fakultet for teknologi og realfag