Transkribering av intervjuer

Etter en ny runde med transkribering lyktes jeg enda bedre med å velge transkriberingsteknikker som funket best for meg! Sett bort ifra selve skrivingen består transkriberingsjobben av mye spoling frem og tilbake, tegnsetting og regulering av avspillingsfart. Det er her utfordringene dukker det opp. Ord kan ha en tendens til å "forsvinne" i lydklippet. Dette kan avhenge av bakgrunnsstøy, farten man spiller av lydklippet, om personene i lydklippet har en uvant dialekt, bruker ord som kan være vanskelig å oppfatte eller om tempo på samtalen ofte varierer. Det er mange ting å tenke på! Da må man bruke tid på å lete etter eller tolke ordene som blir sagt. I de fleste tilfeller klarer man tydeliggjøre ordene, men andre tilfeller klarer man ikke finne dem. I slike tilfeller er det viktig å markere hvor i teksten og lydklippet ordet "forsvant", slik at personen som gjennomførte intervjuet kan gå tilbake i lydklippet.  

Når det kommer til selve transkriberingen vet jeg at flere foretrekker å senke hastigheten på lydklippet og transkribere løpene. Noen tilfeller fungerte dette godt, mens andre ikke! Det kommer veldig an på tempo og språk i samtalen. Dessuten er man nødt til å være veldig «på». Før man vet ordet av det så er man bakpå og ikke i stand til å ta igjen samtalen. Jeg opplevde også at transkribering ble slurvete da jeg måtte gå tilbake å rette opp feilene mine. Derfor endte jeg opp med å spille av noen sekunder, stoppe lydfilen og skrive ned det som ble sagt. Da ble det korrekt gjengitt med en gang. Ettersom jeg ble flinkere, kunne jeg spille av flere og flere sekunder.  

Siden råmaterialet jeg jobbet med ikke var mitt eget, følte jeg stort ansvar for å gjengi samtalen så korrekt som mulig. Tegnsettingen som benyttes i transkriberingen gir inntrykk av hvordan ting ble sagt, og det er viktig å være så konsis som mulig i hvordan det brukes. Informanten kan for eksempel snakke en god stund før det kommer en naturlig pause, og motsatt, bruke veldig mye pauser. Da er det viktig å gjengi dette så godt som mulig. I andre tilfeller kan informanten sitere egne tanker og samtaler, og da er det viktig å få frem at det ikke er "samtalen" mellom intervjuer og informant som blir transkribert. Dette kan også være nyttig informasjon for de som skal bruke materialet. God gjengivelse vil gi et godt grunnlagt for tolkning og analyse av materialet.  

Jeg vil takke Stine Øyna for muligheten, og samtidig anbefale alle som får muligheten til å delta i et forskningsprosjekt om å takke ja!