Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Thomas Johnsen og Victoria Østerberg

Thomas Johnsen og Victoria Østerberg
Historie
Fakultet for humaniora og pedagogikk
11. desember 2020

Transkribering av giftprotokoller i et spennende forskningsprosjekt

Forskningsprosjektet Gift i Skandinavia er en studie på gift, giftprotokoller og giftpraksis i tidsrommer 1800-1970.

Her utforskes hvordan gift ble brukt over tid, hvordan det ble beskrevet og i hvilket omfang. Giftprotokollene som transkriberes blir brukt som kilder i dette arbeidet. Disse var apotekenes måte å loggføre salg av giftstoffer på. Det høres kanskje utrolig ut at apotekene skulle selge gift, men giftstoffene hadde allslags nyttige egenskaper: arsenikk, cyanid og fosfor var eksempelvis godt egnet til å bli kvitt rotter, mus, rev, kråker og andre skadedyr, mens kvikksølv kunne brukes til vask og rens eller fremkalling av fotografier. Giftprotokollene som vi undersøkte inneholdt informasjon om hvilken type gift som ble solgt, hensikten med bruken, dato den ble solgt, navnet på personen som kjøpte giften og noen ganger adresse eller yrket til kjøperen. Protokollene har veldig varierende kvalitet på mengde informasjon, og hvor leselig håndskriften er. Lengden på protokollene varierte også veldig, noen kunne bare gå over et par år, andre loggførte salg over 30 år. Noen var på et par sider, andre kunne gjerne ha opptil 80 sider, som vil si flere tusen salg.

Tidlig i 2020 fikk vi, Thomas Johnsen og Victoria Østerberg, tilbud om å hjelpe stipendiat Anne Mette Seines med å transkribere giftprotokoller fra forskjellige apotek i Norden. Vi hadde året før gjort lignende oppgaver og takket gladelig ja til muligheten til å fortsette med dette arbeidet.

Året før hadde vi stort sett transkribert protokoller med håndskrift fra midten av 1900-tallet. I denne omgang skulle vi ta for oss protokoller som både var fra 1900-tallet og fra midten av 1800-tallet, som selvfølgelig er en del mer krevende, men det gjør også dekodingsarbeidet mer spennende. Vi hadde giftprotokoller som både var på norsk, dansk og svensk. En skulle tro de norske protokollene var enklest, men egentlig var håndskriften mer avgjørende enn språket når det kom til å tyde hvilke giftstoffer som hadde blitt kjøpt. Etter erfaring fra i fjor avgjorde vi tidlig å dekode færre deler av protokollen i interesse av å komme igjennom flere i løpet av mindre tid. Enkelte av giftprotokollene kunne ha 2000 linjer å transkribere, og for hvert datapunkt man velger å inkludere, kan man multiplisere det med 2000 inntastinger og 2000 forsøk på å tyde navn, adresse osv. per protokoll!

Arbeidet viste seg å være ganske krevende, spesielt fordi det var monotont. For Thomas ble løsningen for å komme igjennom arbeidet å finne bra konsentrasjonsmusikk, målet var å komme i en «flowstate» og Youtube er heldigvis en gullgruve for slik bakgrunnsmusikk. For Victoria ble alarmklokka på komfyren stilt inn for korte, konsentrerte arbeidsøkter på 1-2 timer av gangen. Mange av ordene forekom hyppig slik at utfordringen også ble teknisk. Er det mest effektivt å kopiere og lime inn ett og ett ord, eller å skrive inn de første bokstavene og la excel fylle ut resten? Den løsningen som fungerte best for Victoria ble å ta for seg kolonne for kolonne, først dato, så gift og vekt, for så å ta navn, problemord og en siste dobbeltsjekk til slutt. Vi hadde 46 timer hver og klarte forhåpentligvis å avlaste Anne Mette for sårt trengte timer i hennes forskningsarbeid.

Det har vært givende å få lov til å bidra med interessant arbeid rundt giftstoffer, det å se utviklingen av giftsalg og hvordan dette har endret seg over tid. Samtidig har vi fått mye innsikt i hva det vil si å forske, og hvordan man i historieforskning kan gjøre kvantitative analyser.

Skrevet av Thomas Johnsen og Victoria Østerberg.