0
Hopp til hovedinnhold

Kristian Isachsen

Rytmisk musikk, laptop
Fakultet for kunstfag
29. august 2019

Togetherness - Vibrant Matter Collective

Togetherness – Vibrant Matter Collective er et forskningsprosjekt som har som hensikt å skape møterom hvor «grønne skift» kan finne sted med utgangspunkt i andre perspektiv enn de menneskesentrerte. Prosjektet samlet kunstnere, forskere og et nabolag med folk med ulik bakgrunn og alder ukentlig i et halvt år, fra januar til juni i 2019. Det var et kunstfagforankret prosjekt, men forskere fra biologi, havteknologi, og teknologi var også samarbeidspartnere. Prosjektet var ledet av prof. Tony Valberg ved fakultet for kunstfag på UiA.

Mitt bidrag i prosjektet har i hovedsak vært å framheve og utvide det tonale spekteret i de unike stemmene og instrumentene i Vibrant Matter Ensemble. Gjennom bruk av digitale verktøy kan jeg ta opptak av lyder fra tradisjonelle instrumenter og vokal og prosessere materialet til nye frekvensområder.

Jeg har også vært med og gjort opptak av mikroorganismer, bygninger og andre ikke-menneskelige aktanter sammen med Lars Kristian Lia og pionér innen feltopptak Jez riley French. Materialet ble videre til et lydbibliotek vi brukte kreativt på samlingene og avslutningskonserten.

 

Grønne lommer

Jeg har etter prosjektet fått styrket tro på å starte små økosamfunn, både som bæredyktige permakulturløsninger med langsiktige visjoner og mer midlertidige ansamlinger. Ved å engasjere mennesker til å møtes for å skape noe kreativt sammen, genereres det et momentum som gjør oss mer handlekraftige og innovative. Ideer og kunnskap deles mens nye nettverk og vennskap knyttes. Fokuset på å plante stiklinger, dele spirer og å være med å få et bygg til å blomstre viser oss hvordan små tiltak kan gi synlige resultater. Det grønne skiftet skjer i hverdagen, og det er noe vi kan fasilitere bedre for ved å ta naturen inn igjen i bybildet og i offentlige bygg.

Seminar om planters intelligens, kommunikasjon og soppnettverk gir dypere fascinasjon for naturens geniale løsninger på samarbeid. Ved å snakke om, og faktisk utforske, hvordan ikke-mennesker bevisst kommuniserer og mikrobiologiens adaptive samhandling, er vi et steg nærmere et likeverdig syn på alle levende veseners egenverdi. Det ble konsekvent servert mat uten kjøtt på samlingene, noe jeg mener er en god grunnholdning for et bærekraftig og miljørettet samfunn.

 

Mikrokosmisk musikk

Gjennom Jez riley French sitt seminar høsten 2018, med påfølgende Togetherness-workshop, fikk jeg innblikk i hvor mange lyder som daglig er tilstede, men utenfor rekkevidde for oss mennesker. Det finnes dyr og insekter som kan produsere og høre svært lyse og dype frekvenser som mennesket er døve for. Hvordan kan man gjennom å introdusere lyder fra mikroorganismer og «den skjulte musikken» rundt oss flytte fokuset fra den menneskelige hørselen, og våre konvensjonelle oppfatninger av hva som er viktig lyd, til en mer helhetlig opplevelse av naturen? Ved å høre lyden av meitemark som beveger seg i jorden relaterer man plutselig med organismer som mange har mistet sin barnlige nysgjerrighet på. Slik kan vi modellere nye måter å se, lytte, tenke og føle på, leve oss inn i alternative og posthumanistiske perspektiv og undres over de mange måtene verden kan erfares på.

Gjennom bruk av digitale verktøy kan vi utvide frekvensspennet og invitere naturen inn i musikken vi spiller sammen. Her oppstår organiske klanger, rytmer og pulser som ikke følger Vestens tradisjonelle intoneringer og normer.

En del av prosjektet bestod i å forsøke å interagere med plankton via korsang. Gjennom morild, lysfenomenet som oppstår i havet når planktonarter avgir bioluminescens ved bevegelser i vannet. Dette lyktes vi med gjennom å sette opp en live feed av koret gjennom mikrofoner til en høyttaler nede hos planktonet i laboratoriumet. Dette ble igjen streamet video av og ført tilbake til salen hvor vi hadde vår avsluttende konsert. Vi sang også direkte for planktonet, og merket oss morildens respons, nede i laboratoriet på UiA. Forsøket har gjort meg mer bevisst på hvordan mennesker kan utforske interaksjon med mikroorganismer, og dermed også fått meg til å stille spørsmål med det etiske rundt slike eksperiment. Da det er vanskelig å avgjøre hvorvidt morildens lyssignaler er en stressrespons eller om den kan uttrykke et større spekter av planktons følelsesregister, vil jeg i fremtiden ta avstand fra slike forsøk med mindre organismene er i posisjon til selv å velge å interagere.

 

The Great Learning

Vi gjorde en nytolkning av den engelske komponisten Cornelius Cardews hovedverk: The Great Learning. Gjennom bruk av utradisjonelle instrumenter som f.eks stener (vibrant matter) som ble slått sammen og opptakene av mikroorganismer fikk vår versjon et mindre antroposentrisk preg. Musikkteori og notasjon er blitt veletablerte tradisjoner de siste århundrene, og kan derfor både begrense fantasi og tilgjengelighet. Cardew gjorde flere forsøk med alternative visuelle notebilder, som «hvem som helst» skulle kunne tolke. Disse grafiske «notebildene» skulle også bidra til å åpne opp for lydbilder som ikke var preget av menneskelige estetiske valg, men istedet kunne motta impulser fra fenomener i naturen. Vi bestemte oss derfor for å implementere et segment hvor vi tok utgangspunkt i et stykke bark som vi kunne bruke som et partitur. Ved å analysere de snirklete gangene som var skjært ut av små insekter, åpnet det opp for nye måter å tolke musikalsk dynamikk og ekspressivitet, for eksempel hvordan live effektene skulle modulere sangstemmen.

 

Clustersang har vært en kraftfull og samlende aktivitet gjennom hele prosjektet, og er ikke knyttet til menneskesentrert skala og rytmefornemmelse. Ved at hver stemme velger en vilkårlig (mikrotonal) tone som igangsettes på likt, oppstår en spennende, høyoppløst klangrikdom ikke ulik den mange naturfenomener fremkaller. Dette live remixes videre og spilles tilbake i rommet forsterket og utvidet. Følelsen når vi skaper noe i samme styrkegrad som et symfoniorkester ut av stemmene til en gruppe på 30 mennesker er veldig givende. Jeg ser det som svært viktig at det finnes rom til å indusere slike ekstatiske, kollektive musikkopplevelser i våre travle, urbane hverdager. Dette er en måte å kanalisere energi og synkronisere mennesker som har tusen år gamle røtter i alle kulturer.

 

Ved å etablere et slikt kunstfaglig laboratorium for musikalsk nyskapning hvor vi live improviserer grenseoverskridende musikk som alle deltagere er med på å lage, forsvinner den konseptuelle grensen mellom musikere og tilhørere, «produsenter» og «konsumenter», kanskje også mellom mennesker og natur. Vi er alle sammen med på å skape denne samklangen, og ved å bruke teknologi til å skape en interaktiv opplevelse i sanntid, åpner det opp for svært tilstedeværende, responsive dynamikker og andre og mindre menneskesentrerte måter å innøve og utøve musikk på.

 

Hva skaper vi?

Det er en gjennomgående grønn tråd i hele prosjektet; at hvis vi alle gjør litt hver og vi samler våre ferdigheter og kunnskap, kan vi skape forandring. Dette er helt nødvendig for det miljøbevisste skiftet; vi trenger ikke noen få som lever eksemplarisk zero waste og nullutslipp, vi trenger milliarder av mennesker som stadig lever grønnere og tar mer bærekraftige valg. Det krever samarbeid og etablering av visjonære oaser hvor vi kan samles, diskutere løsninger og inspirere hverandre. Sammen kan vi klare å snu kursen inn i en grønn nåtid!

Send studiet på mail