Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Mette Leira

Mette Leira
Rytmisk Musikk, Master i Songwriting
Fakultet for kunstfag
11. desember 2019

Timelines, i prosess med vokal

Timelines startet som et initiativ fra Rolf Kristensen. Hans idé er å bruke tidligere egenkomponert, utgitt materiale til skape nye verker. Her har han fått med seg flere musikere fra universitet, som har bidratt med å dra i det musikalske bildet. Disse har på hver sin måte gitt verket flere ytterpunkter, og fargelagt det orginale materialet med sine personlige musikalske bidrag. En sentral person som har bidratt musikalsk er Lars Kristian Lia. Han har brukt lydklipp fra orginalmaterialet og satt disse sammen igjen på helt nye måter. Dermed har han skapt et nytt univers ut i fra matrialet han jobbet med.
- Jeg var så heldig å få være med å bidra med vokal på ett av disse verkene. Dette er innlegget handler litt om hva slags tankeprosesser og fremgangsmåter jeg har brukt før, og under innspilling.

Mitt bidrag bestod i å legge vokal på verket. Kristensen pekte ut en retning han ønsket at birdraget skulle ta. Her brukte han ord som ”sakralt” og refererte til forskjellig vokalmusikk som nærmet seg dette. ”Trondheim Voices” ble derfor en inspirasjon for videre arbeid. 
            Da jeg begynte arbeidet med vokalen ble jeg nødt til å slå opp betydningen av ordet sakralt. Ordet har nesten en religøs tilknytting, så hvor skulle jeg lete for å finne inspirasjon til dette? Svaret ble å se høre igjennom forskjellige lydopptakk fra vokaltimer jeg tok i India om klassisk indisk musikk (karnatisk musikk).  Her blir vokal brukt til å fortelle historier om utallige guder. I opptakene ligger det en lang, mørk tone spilt med sitar. Denne tonen har en funksjon som en drone. Det som er fascinerede med vokalen i disse opptakene er hvordan vokalen kan gjøre tonale utspring fra denne dronen. Her fant jeg en link. Det var dette jeg ønsket å få til! Lydopptakene som jeg hadde fått tilsendt på forhånd av Kristiensen kunne minne litt om denne dronetankegangen.
            Senere satte jeg meg ned med en mikrofon og testet ut forskjellige løsninger. Jeg fant fort ut at jeg ville legge flere vokal-takes over hverandre, og få disse til å klinge fint sammen. Her ble Trondheim Voices, og deres bruk av mikrotonalitet igjen en inspirasjon. Samtidig med formingen av vokal-takene tegnet jeg en slags illustrasjon for å indikere hvordan jeg hadde tatt opp vokalen, slik at jeg i størst mulig grad kunne huske hva jeg måtte gjøre når vi senere skulle inn i studio og fullføre opptaket. 
            Da jeg var i studio for fullføre vokalen viste det seg at opptakene jeg hadde gjort på egenhånd kunne brukes i det ferdige verket. Dette overrakset meg, siden kjøleskapet på kjøkkenet hvor jeg hadde gjort de første opptakene var defekt, og skrurret og støyet i bakgrunnen. Men lydtekniker, Eric Pettersen, var overbevist om at dette ville være en fin effekt, og beholdt dermed opptakene fordi stemningen i disse føltes riktig. Opptakene ble bearbeidet og plassert inn i lydbildet. Jeg gikk deretter inn i opptaksrommet i studio og improviserte frem enda mer vokal. Her tok jeg i bruk inspirasjonen jeg hadde fått fra India, og prøvde så godt det lot seg gjøre å dra tonaliten lenger ut. Vi eksprimenterte også med en ekko-effekt, hvor jeg prøvde å legge inn "tepper" av lyd ved hjelp av denne.
            Helt til slutt fikk jeg resitere inn et dikt skrevet av Kari Iveland. Den opprinnelige teksten ble skrevet til orginalverket. Den fikk dermed en ny plass og drakt i dette nye verket.
            Prosessen jeg var igjennom for å gjøre bidraget til verket ble en spennende reise inn i forskjellige referanser fra tidligere erfaringer jeg har gjort meg. Det at man bruker egne erfaringer til å skape noe nytt synes jeg er spennende! Det er å lage musikk. Du tar noe du har hørt før, og skaper noe nytt.