0
Hopp til hovedinnhold

Anna Lydia Sollie

Anna Lydia Sollie
Grunnskolelærerutdanning med musikk valgfag
Fakultet for kunstfag
10. desember 2018

SANGBARSK– SANG i BARnehage og SKole

Lærerstudenter fra Universitetet i Agder med musikk som valgfag har i høst deltatt i forskningsprosjektet SANGBARSK som er ledet av musikkpedagogikkmiljøene ved Universitetet i Agder og OsloMet. Prosjektet har som hensikt å kartlegge sang i norske skoler og barnehager, noe det finnes lite forskning på per i dag.

Resultatene av vår undersøkelse som ble foretatt på praksisskolene en spesifikk uke i høst viser at det er svært varierende hvor mye det synges i norske skoler. Generelt synges det mest på barneskolen, mer på de laveste trinnene og mindre jo lenger opp man kommer. På ungdomsskolen synges det svært lite. Gjennom å få ta del i denne undersøkelsen har vi fått mer innsikt når det gjelder sang i skolen. Ikke minst er vi blitt bevisstgjorte på hvor lite det synges i dagens skole.

Lærerstudenter fra Universitetet i Agder med musikk som valgfag har i høst fått delta i forskningsprosjektet SANGBARSK. Dette er et forskningsprosjekt ledet av musikkpedagogikkmiljøene ved Universitetet i Agder og OsloMet. Prosjektet har som hensikt å kartlegge sang i norske skoler og barnehager, noe det finnes lite forskning på per i dag. Denne kartleggingen vil senere danne grunnlag for utvikling av sangens plass i lærerutdanningens musikkfordypninger. 

Sanghar vært en viktig del av opplæringen helt siden folkeskolen ble obligatorisk på midten av 1700-tallet. I 1827 ble sang et eget fag i skolen, og det ble rangert som skolens tredje viktigste fag. Mange år senere har sang fortsatt en betydelig plass i læreplanen. Mønsterplanen M-87 har «sang og annen vokal aktivitet» som ett av fem hovedområder. Læreplanen L-97 understreker viktigheten av at barn synger sanger fra ulike sjangre og tradisjoner. I Kunnskapsløftet fra 2006 blir sang nevnt under læreplanen for musikkfaget, og beskrives som et viktig element innenfor den grunnleggende ferdigheten «å kunne uttrykke seg muntlig». På tross av den historiske betydningen er sang ikke nevnt spesifikt i den nye rammeplanen for skolen som kommer i 2020. 

Forskningsprosjektet SANGBARSK ble introdusert for studentene i en didaktikktime. Prosjektet skulle foregå i en bestemt uke i løpet av en treukers praksisperiode. Lærere fra UiA hadde utarbeidet et skjema, og sammen med studenter ble dette finpusset. Dette skjemaet skulle senere deles ut til alle lærere som ønsket å delta i prosjektet. På skjemaet skulle lærerne fylle ut sin stilling (f.eks. kontaktlærer eller faglærer), sin utdannelsesbakgrunn, og om de hadde noen form for musikkutdanning. Videre tok skjemaet for seg dag for dag, og time for time. For hver time skulle læreren fylle ut eventuelle sanger som ble sunget, og hvilket trinn og fag det gjaldt. I forkant av praksisperioden ringte en lærer fra UiA alle rektorene ved de ulike skolene for å informere om forskningsprosjektet og for å høre om de ønsket å delta – noe alle ville! Studentene ble deretter sendt ut på seks forskjellige skoler, både barneskoler og ungdomsskoler. Selv om prosjektet var avklart med de ulike skolenes rektorer på forhånd var reaksjonene til SANGBARSK-undersøkelsen ulike. Noen skoler hadde stort engasjement for prosjektet, mens andre var mindre entusiastiske. Det var også varierende deltakelse fra de ulike skolene, men alle deltok noe. Mot slutten av praksisperioden ble skjemaene samlet inn og brakt tilbake til UiA.

Etter å ha sett over resultatene kan vi se noen hovedtrekk. Det synges mer på barneskolen enn på ungdomsskolen. På barneskolen synges det mest på de laveste trinnene, og det går ofte i god morgen-sanger og hade bra-sanger. På ungdomsskolen synges det generelt lite. Undersøkelsen viste at det ble som regel ble brukt sang i undervisningen av elever som har norsk som andrespråk, og i språkfagene. Undersøkelsen viser, som nevnt tidligere, at det synges mest på de laveste trinnene, men det er noen få lærere på mellomtrinnet og ungdomsskolen som bruker mye sang i sin undervisning. Mange av våre praksislærere fortalte at de bruker mye sang i sine timer, men de kunne ikke delta i undersøkelsen siden vi studenter tok over deres undervisning i praksisukene.

Gjennom å få ta del i denne undersøkelsen har vi fått mer innsikt når det gjelder sang i skolen. Mange av oss har ikke tenkt over hvor lite sang som brukes i skolen, men har blitt mer bevisst på det nå. Det er mange reaksjoner rundt den nye rammeplanen som kommer og det faktum at sang ikke skal nevnes i denne, men dette trenger ikke å sette en stopper for bruk av sang som metode eller innhold. Det gir derimot den enkelte lærer mulighet til å velge om en vil bruke sang eller ikke.