0
Hopp til hovedinnhold

Asbjørn Smeland

LEKTORUTDANNING FOR TRINN 8-13
Fakultet for samfunnsvitenskap
12. juni 2018

Religiøse symboler og plagg

Symboler kan være svært verdiladde. Hva er det egentlig greit at lærere og medelever bruker av verdiladde symboler. Kan læreren bruke hijab, korssmykke eller hijab? Debatten er fortsatt aktuell. Men i debatten kommer sjeldent elevenes egne stemmer frem. Derfor har det vært av interesse å høre hvilket syn 9. og 10. klassinger selv har på symboler/plagg som kan knyttes til religion og livssyn.

Kors, hijab og KRIK-genser
Hva ungdomer tenker om bruk av religiøse symboler i lys av Lamonts teori om "symbolske grenser".

Jeg fikk muligheten til å være med på et forskningsprosjekt - som student. 

Å delta i et forskningsprosjekt har for meg betydd at jeg har kunnet få innblikk i hvordan forskning skjer på en helt annen måte enn jeg ellers ville ha gjort. Forskning er spennende greier. Når man får muligheten til å i tillegg arbeide med noe man synes er spennende er forutsetningene gode for også å ha det gøy underveis. Gøy har jeg hatt det, slev om det til tider har vært svært utfordrende. I de utfordrende stundene er det derfor godt å kunne skrive om noe interessant.

Jeg har fascinert meg av hvordan lærere i skolen uttrykker verdier for eksempel på måten man kler seg. Noen verdier er latente, andre er lettere å få øye på. Symboler kan være svært verdiladde. Hva er det egentlig greit at lærere og medelever bruker av verdiladde symboler. Kan læreren bruke hijab, korssmykke eller hijab? Debatten er fortsatt aktuell. Men i debatten kommer sjeldent elevenes egne stemmer frem. Derfor har det vært av interesse å høre hvilket syn 9. og 10. klassinger selv har på symboler/plagg som kan knyttes til religion og livssyn.

Forskningsprosjektet jeg var en del av via lektorutdanningen var innenfor det som har vært vårt bachelorfag. Her har jeg med god hjelp fått muligheten til å samle inn svar fra 83 respondenter fra fire ulike skoler i Sør-Norge. De svarte på en undersøkelse som fulgte det jeg valgte å kalle en kvantitativ-visuell metode. Dette innebærer at elevene tok stilling til fem spørsmål knyttet til symbolbruk. Elevene fikk utdelt fem ark med de samme tolv bildene av ulike symboler/plagg med ubegrenset avkrysning per symbol/plagg på hvert spørsmål.

Det har vist seg at elevene på de fire skolene i Sør-Norge tydelig er svært tolerante ovenfor religiøse symboler/plagg. Mest positive er de til kristne symboler/plagg. Videre kan mye tyde på at elever som kunne brukt et symbol/plagg ofte har venner som bruke det samme. Og det er også tydelig at det for flere settes et klart skille mellom hva man kan bære som lærer, og hva man kan bære som elev.

Resultatene er interessante. På sikt kunne det også vært interessant å inkludere undersøkelsen i mer flerkulturelle skoler i Osloområdet, og flere respondenter. Det antas at elever i Oslo-området vil gi andre svar enn elevene fra ulike skoler i Sør-Norge, og vil være interessant å utforske videre ved en senere anledning. 

Å få muligheten til å være med på et slikt forskningsprosjekt har gitt meg lyst til å gjøre mer av dette videre.