0
Hopp til hovedinnhold

Kamilla Antonsen

Kamilla Antonsen
Drama
Fakultet for kunstfag
01. august 2019

Profet i eget land

Innlegget mitt handler om mitt arbeid rundt det å fremføre en monolog, som del av markeringen rundt avdukingen av Elsa Laula skulpturen i Mosjøen – Vefsn kommune – Nordland den 6. Februar

Oppgaven gikk ut på å innøve en monolog av Ragnar Olsen fra forestillingen «Kvinner over en lav sko» framført i 2014, der min lærer Tordis Landvik (UiA) hadde regi. Monologens tekst er lagt i Elsa Laulas munn og forteller hvor viktig det er å kjempe for samiske rettigheter og vern om et bærekraftig miljø. Til tross for at hun ikke lever i dag peker monologen frem mot nåtidens fortsatte kamp  for samiske rettigheter og mot gruvedriftens inngripen i natur og miljø.

Jeg hadde sett forestillingen da den ble fremført i 2014 og derfor ble jeg ganske engasjert, idet jeg ble spurt om å gjøre monologen. Forarbeidet til karakteren gikk ut på å lese biografien om Elsa Laula Renberg skrevet av Siri Broch Johansen. Fra den lærte jeg svært mye om Elsa Laula, men også om hvilke utfordringer og undertrykkelse det samiske folket har møtt opp gjennom tiden.

Jeg har vokst opp i et samisk område, men hvor samisk lokal kultur har vært og er definert/gjemt bort. Derfor har jeg hatt lite kunnskap om den samiske kulturen. Det er heller ikke noe vi har lært på skolen. Så alt jeg lærte ved å lese boka gjorde meg sjokkert, og jeg fikk derfor en dypere forståelse av Elsa Laula og hennes behov for å endre på situasjonen. Kunnskapene ga meg et veldig godt grunnlag for karakterarbeidet, da monologen gjenspeiler hvordan Elsa ville holdt appeller i sin samtid og framsto som en stor folketaler.

Teksten begynte jeg å lese og etter hvert øve inn alene. Men fordi teksten var på en blanding mellom svensk og norsk, fikk jeg god hjelp til det av Tordis L.  Jeg har tidligere innøvd og fremført monologer hvor jeg både har jobbet alene og fått regihjelp. Denne gangen øvde vi regelmessig med fokus på å formidle teksten, blikk og blikkretning, pauser og bevegelser, slik at karakteren Elsa Laula får tid til å skape neste setning. På den måten synker teksten ned i karakteren og blir en organisk del av henne. Det å rense vekk unødvendige bevegelser og tørre å la teksten få være det bærende har også vært viktig.

Men tre uker før framføring, falt Tordis og slo på seg hjernerystelse. Det førte til at en del av øvingene falt bort, men noe av dette tok vi igjen i Mosjøen.

Samtidig med monologarbeidet, skulle jeg finne et passende kostyme på et minimalt budsjett.  Originalkostymet besto av en samekofte og samelue fra Sørsamisk område, og hvor samekofta og skoene var sprayet med bronsemaling. Karakteren i forestillingen «Kvinner over en lav sko» brøt ut fra å være en skulptur til en levende Elsa Laula. Først var ideen å videreføre dette i en passende form, men her møtte jeg på en rekke utfordringer. Det viste seg at Kristiansands bruktbutikker ikke hadde noe som egnet seg, så her gikk mye tid til spille uten resultat. Videre fant vi ut at det å frakte kostymet fra Kristiansand til Mosjøen kunne bli en utfordring, så løsningen ble å finne kostymet i Mosjøen. Det viste seg å være like vanskelig. En uke før framføring vekslet jeg mellom å jobbe med monologen med Tordis og finne kostyme. Redningen ble å gå fra den originale ideen til en enklere løsning med svart skjørt og overdel og et samisk sjal som symbol på det samiske. Det viste seg å fungere veldig godt, fordi min karakter denne gangen ikke tok utgangspunkt i at jeg var en skulptur. Skulpturen av Elsa Laula Renberg hadde blitt avduket utenfor kommunehuset tidligere på ettermiddagen av plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen.  

Så hva har jeg lært av å delta på dette prosjektet? Jeg har lært å jobbe med en historisk figur, en ekte person. Det er første gang jeg har brukt biografisk stoff i karakterarbeid. Elsa Laula har faktisk levd og er ikke bare en fiktiv karakter som jeg ellers er vant til å jobbe med. Noen av hennes etterkommere satt i salen under framføring, så det var ikke med lite ærefrykt å skulle gjenspeile en så viktig og autentisk person. I tillegg satt representanter fra Sametinget, øverste ledere i kommunen, representant fra fylkeskommunen og ellers mange samer fra fjern og nær. Det var med stor ydmykhet at jeg fikk formidle Elsa Laula Renbergs budskap på Samefolkets dag.

Aldri før har jeg følt en så sterk tilknytning til det samiske miljøet, som under arbeidet med denne monologen. Gjennom dette prosjektet har jeg i tillegg funnet ut av mine egne samiske aner og føler en stolthet over det, tross i at det fortsatt er tabubelagt å være samisk i Vefsn..

Send studiet på mail