ProDiG - profesjonsfaglig digital kompetanse for studenter og lærerutdannere i nye GLU master
Gjennom mitt arbeid i ProDiG har jeg som lærerstudent fått større innsikt i hva det vil si at lærere har profesjonsfaglig digital kompetanse. Jeg har også fått innsikt i hvor viktig denne kompetansen er i dagens skole. I tillegg har involveringen i prosjektet ført til at jeg kommer til å skrive min masteroppgave om læreres profesjonsfaglig digitale kompetanse i norskfaget.
Det siste året har jeg vært ansatt som forskningsassistent i prosjektet ProDiG. Dette prosjektet handler i all hovedsak om profesjonsfaglig digital kompetanse for studenter og lærerutdannere i de nye grunnskolelærerutdannningene. Som forskningsassistent har jeg hatt varierte oppgaver. Blant annet har jeg bidratt i prosjektmøter med et studentperspektiv og vært en del av ei arbeidsgruppe som planlagte en seminardag dette vårsemesteret. I tillegg har jeg også vært involvert i et annet prosjekt hvor jeg har arbeidet med datainnsamling til en doktorgrad. I dette blogginnlegget vil jeg videre fokusere mest på arbeidet jeg har gjort i ProDiG og hvordan jobben som forskningsassistent har påvirket meg.
Prosjektet ProDiG har sammen med Kristiansand kommune to hovedformål. Det første formålet er at studenter skal få en relevant digital kompetanse gjennom studieløpet. Det andre formålet er å legge til rette for samarbeid og kompetanseheving for lærerutdannere på begge læringsarenaer. De to læringsarenaene består av faglærere på universitetet og praksislærere i skolen.
Det første halvåret, høsten 2016, arbeidet vi i større grad med å utforme en oversikt over hva som kjennetegner digital kompetanse i lærerutdanningen og en oversikt over ulike digitale verktøy som brukes i skolen. Denne oversikten skulle hjelpe oss videre inn i arbeidet med å produsere digitale læringsmoduler og arrangere seminardag med ulike workshops.
I samarbeid med PULS (pedagogisk utviklingssenter ved UiA) og Kristiansand kommune arrangerte vi en seminardag våren 2017 for faglærere og praksislærere i GLU (grunnskolelærerutdanningen). Et formål var å knytte tettere kontakt mellom de to læringsarenaene. Et annet formål var å gi lærerne mer innsikt i arbeid med digitale verktøy i skolen gjennom workshops. Her kunne lærerne selv velge mellom fem ulike alternative opplegg og til sammen delta på to workshops. For å nevne noen, kunne for eksempel lærerne delta på kurs om interaktive tavler, nettbrett til produksjon av digital bok og digitale muligheter for samarbeidslæring og underveisvurdering.
Gjennom mitt arbeid i ProDiG har jeg som lærerstudent fått større innsikt i hva det vil si at lærere har profesjonsfaglig digital kompetanse. Jeg har også fått innsikt i hvor viktig denne kompetansen er i dagens skole. I tillegg har involveringen i prosjektet ført til at jeg kommer til å skrive min masteroppgave om læreres profesjonsfaglig digitale kompetanse i norskfaget. Prosjektet har dermed hatt stor påvirkning når det kommer til videre valg i studiet, men også i tilknytning til mitt syn på digitale verktøy og bevissthet omkring digital kompetanse i skolen.
Avslutningsvis har jeg lyst til å rose universitetet som har gjort det mulig for studenter å delta i forskning. Jeg har også lyst til å rose lærere som integrerer studenter og ser på studenter som en ressurs i sin forskning. En slik lærer er Johan Kristian Andreasen. Tusen takk for at du gav meg muligheten til å delta i et slikt prosjekt og takk for god veiledning og varierte arbeidsoppgaver. Jeg ønsker også å takke Arne Breistein på lærerutdanningen og resten av prosjektgruppa til ProDiG for både innholdsrike og lærerike møter.