0
Hopp til hovedinnhold

Andreas Oddnes Dahle

Andreas Oddnes Dahle
Kvalitetsforbedring av praksis i sykepleierutdanning – Agder
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap
10. desember 2019

Praksis på sykehjem. Den nye favoritten blant sykepleierstudenter i Agder?

Les hvordan vi har forandret og forbedret praksis på sykehjem for sykepleierstudenter i Agder.

Da jeg ble med i prosjektet Jobbvinner Agder, https://jobbvinner.no/pilot/kvalitetsforbedring-av-praksis-i-sykepleierutdanning-agder/, var jeg 1.års sykepleierstudent ved UiA Kristiansand. I skrivende stund er jeg ferdig utdannet sykepleier. I løpet av 1.året ble jeg kontaktet av prosjektleder Ellen Dahl Gundersen som fortalte hva prosjektet gikk ut på og hva min rolle ville være. Jeg sa med en gang at dette var noe jeg ønsket å være med på siden jeg var aktiv i Norsk Sykepleierforbund og jeg så at dette prosjektet kunne være relevant erfaring å ha med seg videre. Sykepleierstudentenes praksisperioder er noe som har opptatt meg fra starten av studiet, og når jeg fikk vite at nettopp dette skulle fokuseres på i prosjektet ble jeg enda mer sikker på at jeg ville delta. 

Praksis på sykehjem er den første praksisen for sykepleierstudenter og den har dessverre tendens til å få et dårlig rykte blant studentene. Tidligere tilbakemeldinger fra studenter som har hatt den praksisen er blant annet at det er lite faglige utfordringer, ensformige arbeidsoppgaver og lite selvstendighet. Det sies også at praksisen er direkte kjedelig. Dette får man gjerne høre før praksisen i det hele tatt har startet, så man går altså inn i praksisen med et dårlig inntrykk. Dette påvirker selvfølgelig praksisopplevelsen, og vil til syvende og sist kunne gjøre det mindre sannsynlig at nyutdannede sykepleiere søker jobber på sykehjem. 

Vi fikk med oss to sykehjem i prosjektet, et i Kristiansand og et i Arendal, og vi hadde to puljer med studenter som var i praksis 8 uker hver. Jeg var studentrepresentant for sykepleierstudentene i Kristiansand. Dette var en rolle som passet meg bra. Jeg hadde erfaring med praksis og jeg visste hva som rørte seg av holdninger og erfaringer blant studentene. Jeg visste hvor skoen trykte og jeg hadde klare meninger om hva som fungerte og ikke fungerte i praksis. Dette var noe jeg og de andre studentrepresentantene tydelig fikk frem under de første møtene vi hadde med prosjektgruppen. Jeg følte det jeg sa ble tatt på alvor og at resten av prosjektgruppa hadde en genuin interesse av å høre hva studentene faktisk mente.

Som nevnt var min oppgave å representere studentene. I starten gikk det stort sett i å delta på prosjektgruppemøter og komme med innspill ut ifra egne erfaringer og tilbakemeldinger fra andre studenter som var i praksis. I de første prosjektgruppemøtene fokuserte vi også hovedsakelig på å utarbeide tiltak som skulle utprøves i praksisperioden. Jeg var selv med på å utforme flere av disse tiltakene, og siden jeg hadde mye relevant praksiserfaring kunne jeg se hvor disse tiltakene passet inn i praksisperioden og hvordan det kunne påvirke selve praksisen. 

Etterhvert som vi utarbeidet flere tiltak som skulle prøves ut i praksis ble jeg mer involvert i den praktiske gjennomførelsen av de tiltakene. Blant annet var jeg med når prosjektleder skulle møte studentene på praksisstedet. Jeg fikk etterhvert en «veiledende» rolle ovenfor studentene gjennom å bruke et digitalt verktøy, MOSO. Dette var en app som er utviklet mtp. lærerutdanning, men vi så et potensiale til å bruke et slikt verktøy i sykepleierutdanningen. Vi jobbet også tett med utviklerne av appen og deltok blant annet på et seminar hvor jeg presenterte studentenes erfaringer og innspill til hvordan de kunne tilpasse appen for at den skulle være mer relevant til sykepleierutdanningen. Det var viktig for oss å få studentene kjent med programmet så tidlig som mulig. Det skulle være vesentlig del av praksisen deres og de skulle bruke programmet aktivt. Vi i prosjektgruppa brukte også appen, blant annet som kommunikasjonsplattform mellom oss og studentene. 

Oppgaven min knyttet til veiledning i MOSO var at jeg skulle komme med tilbakemeldinger og innspill på opplegg studentene hadde laget i praksis. Det gjorde at jeg måtte grave frem gammel kunnskap for å kunne gi best mulig tilbakemeldinger. For min del så var det godt å vite at jeg fremdeles kunne det faglige som jeg trodde jeg hadde glemt i løpet av de 3 årene på studiet. Jeg fikk også et godt innblikk i hvordan skolen samarbeider med praksisstedet og en større forståelse for lærerrollen ovenfor studentene. 

I slutten av hver praksisperiode intervjuet vi studentene og de svarte også på et spørreskjema med ca 80 spørsmål. Mine oppgaver var å komme med innspill til intervjuguiden og spørsmålene i spørreskjemaet, og delta i analysen av svarene sammen med prosjektleder og tre andre studenter. Vi foretok en tematisk innholdsanalyse etter Graneheim og Lundeman. Vi gikk da gjennom alle svarene fra undersøkelsen og trakk ut erfaringene studentene hadde. Vi fikk gode data og mye forskjellige erfaringer. Dette tar vi med oss i videre arbeid med prosjektet. 

I løpet av våren 2020 skal enda flere sykehjem være med i dette prosjektet, og på de siste prosjektgruppemøtene før jul arbeidet vi med å revidere praksismodellen med utgangspunkt i dataene og tilbakemeldingene vi fikk fra studentene. Vi fikk konkrete tilbakemeldinger på hva som var bra og hva som var mindre bra med praksismodellen vår, og det har vi tatt med i betraktningen når vi fortsetter arbeidet i 2020. Tilbakemeldingene fra studentene som har vært med i dette prosjektet har vært veldig positive. Når prosjektleder har analysert ferdig alt datamaterialet som er samlet inn, vil det bli delt mer forskningsresultater fra prosjektet.

Alt i alt har dette vært en veldig lærerik prosess som jeg kommer til å ha utbytte av i lang tid. Forskning var noe jeg hadde lite erfaring med fra før så det var spennende og utfordrende å få delta. Jeg lærte mye om forskningsprosessen og analyse av data, noe jeg fikk veldig god nytte av når jeg skrev bacheloroppgave.

Prosjektet er ikke ferdig enda, og det gjenstår en del arbeid før vi kommer i mål. Jeg håper jeg får være med å se hva de endelige resultatene blir og hva de kan brukes til. Kanskje resultatene vi får kan brukes utenfor UiA og være nyttig for sykepleierstudenter over hele landet. Det har iallfall vært svært nyttig for studentene i Kristiansand, og jeg er stolt over å ha vært med fra starten.