Planleggings- og forvaltningsutfordringer for myrområder

I korte trekk kan REPEAT beskrives i tre ledd. For det første har prosjektet fokus på interaksjonen mellom arealbruk, klimaendringer og biodiversitet tilknyttet myrområder. Deretter ønsker REPEAT å utvikle bedre metoder for å estimere myrens karbonlagre og karbonutslipp, samt vurdere effekten av myrrestaurering. For det tredje ønsker forskningsprosjektet, i samarbeid med offentlige myndigheter og andre interessenter, å øke kunnskapen omkring planprosessen til utviklingsprosjekter som påvirker myrområder, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det er sistnevnte jeg har vært involvert i.

«Fremtidsverksted» ble brukt som metode for å kartlegge kunnskapsbehov og forvaltningsutfordringer tilknyttet myrområder. Dette er en type «workshop» som deles opp i en kritikk-, utopi- og realiseringsfase. Søkelyset under dette fremtidsverkstedet har vært rettet mot utbyggingsprosjekter av hytter, veier og vindkraft på land. I både forskning og forvaltning er det økende forståelse for at komplekse natur- og samfunnsutfordringer ikke kan løses av enkelte aktørgrupper eller fagdisipliner alene. Deltakerne i Fremtidsverkstedet var derfor aktører fra ulike fag og praksiser, fra offentlig forvaltning til private interessenter. På denne måten kunne vi få et innblikk i hvilke analytiske og «tause» kunnskaper aktører som arbeider med myrproblematikk i sitt daglige virke, sitter inne med.

Selve Fremtidsverkstedet ble gjennomført i samarbeid med Høyskolen på Vestlandet og foregikk over to dager. Her var mine oppgaver først og fremst knyttet til å observere og protokollføre diskusjonene og argumentene deltakerne fremmet. I tillegg hjalp jeg til med opp- og nedrigging av fremtidsverkstedet. Etter første verksteddag gikk deltakerne en felles «skravletur» rundt i Sogndal by. Deretter ble dagen avsluttet med felles middag på hotellet. Fremtidsverkstedet har bidratt til å belyse og dokumentere ulike forståelser, meninger og praksiser tilknyttet myrforvaltning. I tillegg har vi avdekket kunnskapsbehov i forskning og forvaltning av myr. Siden fremtidsverkstedet var første «aktivitet» i REPEAT, skulle sistnevnte være disiplinerende for det videre forskningsarbeidet.

Da fremtidsverkstedet ble avsluttet og jeg var kommet tilbake til Kristiansand, var min oppgave å transkribere og ferdigstille protokollen. Det var dette arbeidet som tok lengst tid. Likevel var det nyttig å repetere hvilke synspunkter som ble fremmet angående utfordringer i forvaltningen av myrområder. Avslutningsvis fikk jeg anledning til å fremme mine egne refleksjoner, både over gjennomføringen av fremtidsverkstedet, men også over myrforvaltningen som helhet. Til tross for dette, var vanskelighetsgraden overkommelig og arbeidsmengden forenlig med resten av studiehverdagen. Likevel, det krever at du planlegger dagene og er disiplinert.

Min motivasjon med å være vitenskapelig assistent var først og fremst relatert til å lære hvordan kunnskap blir produsert innenfor mitt fagfelt. Det å være kritiske til etablerte praksiser i samfunnet er kanskje den viktigste lærdommen man kan ta med seg fra en institusjon som universitetet. Rollen som vitenskapelig assistent går derfor i kjernen av hva en akademisk utdannelse handler om og hva et kunnskapssamfunn higer etter. At erfaringen fra å være vitenskapelig assistent er nyttig, kan derfor vanskelig bestrides, uansett om ditt virke vil finne sted innenfor offentlig forvaltning, det private næringslivet, ideelle organisasjoner eller videre i akademia.