Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

Helene Kristin Olsen

Helene Kristin Olsen
Frukt og grønt i sjette
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap
10. desember 2018

Planlegging og organisering av prosjektet "Frukt og grønt i sjette"

Jeg er andre års masterstudent i folkehelse og har våren 2018 jobbet som vitenskapelig assistent på prosjektet Frukt og grønt i sjette. Min jobb var å ta kontakt med alle skolene som tidligere hadde deltatt for å rekruttere disse på nytt.Grunnen til at jeg ville være vitenskapelig assistent var at jeg ønsket enda større eierskap til masteroppgaven. Jeg ønsket å være med på alle prosessene, ikke bare gjennomføringen, men også planleggingen. Dette har gitt meg mer innsikt i hvor mye arbeid som ligger bak et stort forskningsprosjekt og hvilke utfordringer man kan møte på.

Våren 2018 fikk jeg være med på planleggingen for forberedelsene til forskningsprosjektet «fruits and vegetables makes the mark - FVMM» som er en oppfølgingsstudie av tidligere forskning. I 2001 undersøkte Universitetet i Agder effekten av gratis skolefrukt og sammenliknet dette med effekten av abonnementsordninger for frukt hvor foreldrene betaler selv, og mot ingen skolefrukt. En kostholdsundersøkelse ble gjennomført blant 6. og 7. klassinger i Telemark og Hedmark, hvor 38 skoler ble tilfeldig trukket ut til å delta. 

 

I 2007 ble gratis skolefrukt innført på alle ungdomskoler og kombinerte skoler (1. til 10. klasse) på initiativ fra staten. I 2008 gjennomførte FVMM samme undersøkelse som i 2001 for å se effekten av dette. De konkluderte med en god effekt, spesielt for barn hvor foreldrene har lavere sosioøkonomisk status. Denne gratis fruktordningen ble imidlertid avsluttet i 2014, og vi ønsker nå å se effekten av dette.  

 

Jeg er andre års masterstudent i folkehelse og har våren 2018 jobbet som vitenskapelig assistent på prosjektet Frukt og grønt i sjette. Min jobb var å ta kontakt med alle skolene som tidligere hadde deltatt for å rekruttere disse på nytt. Jeg måtte også kartlegge om det var skjedd noen forandringer på skolen og om de hadde noen fruktordning i dag. Dette gjorde jeg ved å ringe til rektor ved de respektive skolene. Å rekruttere skoler var en prosess som tok veldig lang tid og krevde at jeg purret på svar flere ganger. 

 

Av de 38 skolene jeg ringte fikk jeg et ja til ny deltakelse fra 27 skoler, noe vi var godt fornøyd med. Jeg måtte deretter lage en plan for gjennomføring av undersøkelsen. Vi er 6 masterstudenter som skal skrive oppgave basert på data fra spørreundersøkelsen. Å sette opp en plan for gjennomføring var utfordrende og bød på endel utfordringer knyttet til logistikk, tid og geografi. Utrolig nok ble dette klart rett før vi skulle dra, og alle skolene ble gjennomført som planlagt. Dette gav stor mestringsfølelse og var en veldig god erfaring. 

 

Grunnen til at jeg ville være vitenskapelig assistent var at jeg ønsket enda større eierskap til masteroppgaven. Jeg ønsket å være med på alle prosessene, ikke bare gjennomføringen, men også planleggingen. Dette har gitt meg mer innsikt i hvor mye arbeid som ligger bak et stort forskningsprosjekt og hvilke utfordringer man kan møte på. Det er spennende å få mye ansvar, men også skummelt. Følelsen av at om jeg ikke klarer å rekruttere skoler blir det ikke noe undersøkelse og 5 andre masterstudenter mister sin oppgave var tøff, men desto større var mestringsfølelsen da det gikk bra.