Performance i Bergen

Vi startet turen i Bergen med å snakke om hvordan vi kunne på ulike måter kunne formidle ordet "Helvete" på plakater. Vi skulle gå rundt på ulike steder i byen der det til vanlig befunner seg mye mennesker. Første dagen malte vi på "HELVETE" på store skilt. De neste dagene eksperimentere vi med forskjellige måter å bære skiltene på, og hvordan vi kunne bevege oss med kroppene våre i forhold til dem. Det var ganske spennende, og vi la merke til hvordan ordet på skiltet kunne gi forskjellig mening om vi holdt det høyt oppe, bar det under armen, på ryggen, eller bøyde oss ned og gjemte oss bak skiltet. Uttrykket beveget seg fra et morsomt uttrykk, til et signal om en protest eller demonstrasjon. Vi snakket mye om hvordan folk kunne reagere forskjellig på dette, og om typsike reaksjoner i et samfunn når en gruppe i motsetning til en enkeltperson gjør noe som er "unormalt" på et offentlig sted. De neste dagene så var vi på Torgallmenningen ved den bkå steinen, på togstasjonen, på Galleriet shoppingssenter og ellers rundi i gatene. Vi fikk alle mulig tenkelige reaksjoner fra folk, og de fleste lurte på hvorfor vi gjorde det. For min del så var det vanskelig å gi dem et kokret svar, siden svaret var så åpent. Vi hadde ikke et tydelig budskap, annet enn å skape ulike reaksjoner til folk. Det var spennende å høre hvordan folk reagerte, som sier noe om dem som mennesker. Jeg likte å prate med folk, og noen ganger så spurte jeg tilbake hva DE tenkte om det, istedet for å gi dem et svar på hvorfor JEG gjorde det. Samtidig har jeg stor forståelse på hvorfor folk lurer når man gjør noe som skaper oppmerksomhet. De mest vanlige reaksjonene var spørsmål som "hva demonstrerer du mot?" og "hvorfor gjør dere dett"? Noen spurte om det var klimademonstrasjon, og noen trodde at vi var en ekstrem kristen gruppe. Dette forteller mye om hvordan de selv ser på samfunnet, og hvordan de prøver å sette ordet "helvete" inn i en kontekst. Det var mye frustrasjon når de ikke fikk en kontekst å sette det inn i, som igjen sier mye om hvordan mennesker har et sterkt behov for å finne mening i ting, og sette uforklarlige ting inn i en sammenheng der de selv kan reagere på en måte de kjenner til, og som de er vant til. Dette eksperimentet var en performance for å forstyrre bybildet, og nettopp det klarte vi å gjøre. Jeg var sliten, flau og frustrert i store deler av tiden, siden jeg selv følte meg malplassert og syntes det selv var ubehagelig å gå rundt med et ord mange forbinder med noe stygt. Jeg tenkte sånn fordi jeg var redd for hvordan folk skulle reagere, at de skulle bli fornærmet eller redde for oss. Sånn sett så var det også en personlig utfordring for min del, fordi jeg ble så opptatt av hva folk tenkte. Jeg liker ikke så godt å invadere andres trygghet, skremme, eller provosere så jeg ble opptatt av å smile og le for å fremstå som en hyggelig person som ikke hadde noen skremmende agendaer. De som lot seg provosere, forvirre og irritere minst var barn og fulle folk. Spennende observasjon :)