0
Hopp til hovedinnhold

Anna Zubkova

Anna Zubkova
Master i Kunstfag
Fakultet for kunstfag
13. desember 2018

OZERO SCHOOL og eksperimenterende kunstpedagogikk: Om å dokumentere og ko-produsere et kunstprosjekt.

I september 2018 fikk jeg mulighet til å være med på kunstprosjektet OZERO SCHOOL i regi av kunstnernettverket R a k e t a samt med deltakere fra Moskva (Russland). Samtidig var jeg med på et forskningsprosjekt som ble ledet av Anna Svingen-Austestad, førsteamanuensis ved Fakultet for Kunstfag, Institutt for visuelle og sceniske fag ved Universitetet i Agder.

Forskeren Anna Svingen-Austestad har siden 2008 hatt kontakt med kunstnernettverket R a k e t a. I forskningsprosjektet OZERO SCHOOL vil hun dokumentere prosessen med tanke på å videreutvikle perspektiver på eksperimenterende kunstpedagogikk. Vår rolle som forskerassistenter var å dokumentere prosjektgruppens arbeid og deltakere i prosjektet, hovedsakelig gjennom lydopptak – men også andre kilder, samt bidra til å planlegge workshops og å gjennomføre dem.

Dette sier R a k e t a selv om sitt arbeid:

«R a k e t a har vært aktiv i Nordvest- Russland siden 2014 da den første nettverket i Arkhangelsk-regionen startet gjennom prosjektet «Mobile Institute»: et mobillaboratorium for kunnskapsdeling. OZERO (SCHOOl) bygger videre på tidligere erfaringer og samarbeid. Den overordnede hensikten med OZERO (SCHOOL) er å etablere en felles Nordisk-Russisk plattform for samarbeid, kunnskapsutveksling, diskurs og praktikk knyttet til utviklingen av langsgående og/ eller midlertidige kunstskoler, pedagogisk estetikk og alternative institusjonelle strukturer. Et initiativ som samhandler med lokalbefolkningen, miljøet og eksisterende institusjoner, samtidig som en bryter ny grunn og åpner andre stemmer/ stier.»

Det som var spesielt med dette prosjektet er at vi var både medforskere og deltakere. Vår rolle var både å dokumentere lyd knyttet til prosjektet samt å samskape deler av prosjektet. Vi tok opp lyd av deltagerne i OZERO SCHOOL- ved måltider og samlinger og ekskursjoner. Så ved å delta aktivt i prosessen var vi med på å ko-produsere prosjektet. Jeg opplevde denne rollen som interaktiv og ulik den klassiske rollen når forskeren er observatør og deltagende observatør.

Denne spesielle måten å arbeide på ga meg mulighet til å vekke min egen personlige interessen til stedet, miljø og befolkningen. Å ko-produsere OZERO SCHOOL var både utfordrende og spennende. Jeg opplevde min deltagelse i dette kunstprosjektet som en del av et system, som et livsviktig ledd i en levende organisme. Man blir alltid tilkoplet til «systemet», men bestemmer selv i hvilken grad og retning man skal ytre seg. Jeg synes at prosjektets utfall var absolutt avhengig av interesser til hver enkel deltager og deres identiteter og samtidig hvordan de klarer å fungere/virke sammen.

Opplevelsen av å være deltaker i OZERO SCHOOL vil jeg beskrive som helt spesiell. Jeg kan definere min deltakelse i dette kunstprosjektet som et pust. Man skifter sine hverdagslige rutiner, avkobler fra land og samfunn man hører til, noe nytt åpnes. Et pust. Man får muligheter for å bygge, finne opp nye nettverk rundt seg. Man får mulighet til å grave sine egne dype tanker og interesser, utforske det som skjer rundt, men samtidig det som skjer inni, i kroppen og hodet, hvilke tanker og ideer man er genuint opptatt av selv. Maten å få kunnskap på oppleves veldig organisk, all utvikling og fordypning av prosessen styres etter din egen ønske og vilje.  Helt til slutt har jeg oppdaget at i dette kunstprosjektet utforsker jeg meg selv. Det var en unik mulighet til å finne ut hvem man er, men samtidig oppleve hva vi alle mennesker har til felles. Hvordan kan vi virke sammen selv om vi kommer fra ulike land og steder. Det klarte vi så godt! Dette var absolutt livets reise.

Erfaringen jeg fikk ønsker jeg bringe videre til min masteroppgave, hvor utforsker jeg hvordan man kan visualisere energifull kontakt med utvalgte personer, synligjøre mine utvalgte møter.

 

Her vil jeg vise en kort film fra forskningsreise:

https://vimeo.com/305716090

Diktning leser Zinaida Fedorovna Toropygina, lærer av historie og forfatter fra landsby Ust’-Pocha.

Her er kort oversettelse til diktning i filmen:

 

Sølv innsjøbølge

mørk skog frøs på kysten

det er alt kjære, kjære

siden barndommen har jeg i min sjel.

 

Hei min landsby kjære

Jeg løper for å møte deg igjen

Kenozero langt hjørne

søt Ust-Pochensky-kysten

 

Jeg ser innsjøen og elven igjen

skyene over dem har det travelt

øyer som perler halskjeder

mystisk skjønnhet lokker

 

Hei min landsby kjære

Jeg løper for å møte deg igjen

Kenozero langt hjørne

søt Ust-Pochensky-kysten