0
Hopp til hovedinnhold

Jeanett Pettersen

Jeanett Pettersen
Islamistisk radikalisering: en analyse av opplevelser, legitimeringer og forståelser.
Fakultet for humaniora og pedagogikk
10. desember 2018

Opplevelser av skam: en narrativ tilnærming til islamistisk radikalisering

Forskning på radikalisering og ekstremisme har fremdeles mange ubesvarte spørsmål og behovet for videre forskning har blitt understreket. Blikket vendes særlig mot rollen til de emosjonelle faktorene, som kan være med på å øke forståelsen av dette fenomenet. Jeg har deltatt i et prosjekt som belyser de personlige historiene til tidligere islamistiske radikaliserte personer. Skammens rolle har vist seg å være en sentral del av deres forståelse av egen radikaliseringsprosess.

Jeg har denne høsten deltatt i forskningsprosjektet til doktorgradsstipendiat Ragnhild Sørbotten Moen, som undersøker islamistisk radikalisering med fokus på erfaringer, legitimeringer og tolkninger. Gjennom dybdeintervjuer med tidligere radikaliserte personer, som har vært medlemmer i islamistiske grupper som legitimerer eller har utøvd vold, har forskningsprosjektet et mål om å utforske og fremheve de personlige historiene om radikalisering. En narrativ tilnærming innenfor forskningsfeltet er med på å tilføre feltet et mer reflekterende og nyansert blikk på dette fenomenet. Forskningsprosjektet har vært spesielt interessert i å utforske de emosjonelle aspektene ved radikalisering, og de fire informantene har alle belyst dette som et viktig element. Særlig har opplevelse av ydmykelse og skam blitt trukket frem av samtlige informanter, men med ulike manifestasjoner av disse indre opplevelsene. Skam kan beskrives som en opplevelse av å ikke strekke til ovenfor de(n) andre og at ens indre kvaliteter oppleves feil på et vis. Skam understreker det viktige relasjonelle aspektet ved følelser. Forskningsprosjektet, som fremdeles er under arbeid, er derfor et viktig bidrag for å belyse emosjonelle prosesser i radikaliseringsfeltet, som vil kunne ha viktige implikasjoner for videre forskning og forebyggende arbeid.

Jeg har vært heldig å delta i flere ledd i dette forskningsprosjektet. Ettersom intervjuene allerede var gjennomført da jeg ble med, har jeg hatt mulighet til å utdype meg i materiale gjennom transkribering av to av fire dybdeintervjuer av tidligere radikaliserte personer. Utover å fordype meg i fagfeltet generelt og forskningsprosjektet spesifikt, har jeg samarbeidet med forskningsleder om utarbeiding av et paper i forbindelse med deltakelse på Nordisk konferanse om voldelig ekstremisme, arrangert av C-REX (senter for ekstremismeforskning) i Oslo ultimo november 2018. Hovedfokus for konferansen var å legge frem empirisk og teoretisk forskning om voldelig ekstremisme og forbedre dialogen mellom forskere og andre relevante instanser i feltet. Jeg har vært med å bidra med et psykologfaglig perspektiv og relevante teorier med fokus på følelser, som har vært nyttig med min bakgrunn som psykolog. Jeg deltok på denne konferansen og la frem paperet sammen med prosjektleder, som del av et panelforedrag om Følelser og vold. Min rolle var å presentere viktigheten av følelser og dets betydning innenfor radikaliseringsfeltet. Jeg har dermed bidratt med min psykologiske kompetanse i tillegg til å erverve meg ny, spennende og relevant kunnskap innenfor radikaliseringsfeltet.

Å være student i et forskningsprosjekt har gitt meg en innsikt og et perspektiv som jeg ikke hadde fått mulighet til å oppnå gjennom ordinære studier og lesing. Å være en aktiv del av forskningsprosjektet gjennom behandling av data, utvikling av et paper, for å senere presentere dette på en nordisk konferanse innenfor fagfeltet har gitt meg innsikter i forskningsverdenen generelt, samtidig som jeg har tilegnet med en bedre faglig forståelse av radikalisering. Dette innblikket har gitt meg inspirasjon og iver for videre arbeid fremover, da jeg ønsker å kombinere mine religionsstudier med min bakgrunn i psykologi i fremtiden. Kort sagt har dette vært en utrolig spennende og lærerik erfaring, som jeg vil ta med meg videre.

Jeg vil til slutt tilegne en spesiell takk til prosjektleder og stipendiat Ragnhild Sørbotten Moen for hennes åpenhet, engasjement og særdeles hyggelig samarbeid; takk!

Jeanett Pettersen