Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Marte Grønberg og Anne Cecilie Tveiten

Marte Grønberg og Anne Cecilie Tveiten
Lektorutdanning 8-13
Avdeling for lærerutdanning
09. august 2017

Om læringsstrategier i teori og praksis

Da vi startet å reflektere rundt tema til fordypningsoppgaven i SV-214 ble vi fort opphengt i det vi selv har opplevd som et manglende fokus på læringsstrategier i egen utdanning og undervisning i praksis. Vi ønsket derfor å undersøke til hvilken grad læringsstrategier integreres i undervisningen i agderskolene.

Om læringsstrategier i teori og praksis, del 1

Da vi startet å reflektere rundt tema til fordypningsoppgaven i SV-214 ble vi fort opphengt i det vi selv har opplevd som et manglende fokus på læringsstrategier i egen utdanning og undervisning i praksis. Vi ønsket derfor å undersøke til hvilken grad læringsstrategier integreres i undervisningen i agderskolene. Innledningsvis gikk vi inn i forskningsprosjektet med et mål om å finne ut «Til hvilken grad integreres undervisning i, om og for læringsstrategier?»

Det var i forhold til denne problemstillingen vi formulerte spørsmålene til elevundersøkelsen vår. Det skulle likevel vise seg at det å sette en problemstilling så tidlig i løpet ikke nødvendigvis bare var positivt. Underveis i forskningsprosjektet fikk vi mer dybde i temaet og flere innspill som førte til at vi ønsket å bevege oss bort fra den rent kvantitative problemstillingen som undersøkte «i hvilken grad» læringsstrategier integreres i undervisningen. Vi så det som mer interessant, til vår store overraskelse, å trekke empirien hentet fra elevundersøkelsene opp mot lovgivning og annen aktuell teori. Resultatet ble dokumentanalyse av Læreplanverket og diverse Stortingsmeldinger knyttet opp mot empirien vi hadde hentet inn.

Til tross for at vi endret problemstilling etter at elevundersøkelsen og intervjuene var gjennomført hadde vi, heldigvis, flere funn fra den innhentede empirien som fremdeles var brukbare opp mot den nye problemstillingen.

Hvem skulle trodd at det å analysere offentlige omfattende dokumenter skulle bli noe vi gjorde av egen fri vilje og interesse? Vel, det er vel nettopp det som er det fine med et forskningsprosjekt. Man får muligheten til å samle inn egen empiri om et ønsket tema, noe som gir en stor iver til å fordype seg i nettopp dette temaet.

Misforstå oss rett, forskningsprosjekter har ikke bare vært en dans på roser og det har vært flere uforutsette utfordringer på veien. Det å miste nattesøvn fordi man ikke klarer å bestemme seg for om problemstillingen bør innledes med «hvordan» eller «på hvilken måte» er bare én av mange detaljer og utfordringer som har vært med på å prege dette prosjektet. Men, frustrerende eller ei, lærerikt har det i det minste vært.

Om læringsstrategier i teori og praksis, del 2

Refleksjoner rundt forskningsprosessen.

Vi hadde aldri forsket før vi startet med denne fordypningsoppgaven. Vi var derfor utrolig spente, men også litt nervøse for hvordan dette ville bli. To gode, veldig ulike venninner som sammen skulle skrive en omfattende oppgave basert på egen forskning, kunne ikke bli annet enn spennende.

Som empiri anvendte vi offentlige dokumenter, en felles spørreundersøkelse og intervju. Spørreundersøkelsen ble utformet ved bruk av spørsmål fra alle studentene. I utformingen av spørsmålene våre tok vi utgangspunkt i vår første problemstilling. Derfor var ikke alle spørsmål like relevante i vårt sluttprodukt. Vi fikk likevel mye ut av spørreundersøkelsen, og ved bruk av ulike tabeller og diagrammer håper vi at oppgaven ble ”krydret” litt ekstra. I tillegg til å bruke svar fra emnets felles spørreundersøkelse, utformet vi en intervjuguide som vi anvendte da vi intervjuet to lærere ved en ungdomsskole i Vest-Agder. Vi fikk en liten overraskelse da vi fikk vite at én av de to intervjuobjektene ikke underviste i samfunnsfag. Vi var på dette stadiet i forskningsprosessen innstilt på en samfunnsfagdidaktisk oppgave om læringsstrategier, noe vi gikk bort fra senere i skriveprosessen. Dette hadde derfor ingen utslag på sluttproduktet, men der og da følte vi på at det kunne vært planlagt bedre. Hadde vi hatt tidligere erfaring med en slik oppgave, hadde vi nok gjort det annerledes med tanke på utforming av spørsmål til spørreundersøkelsen og forberedelse av intervjuet, men alt i alt er vi fornøyd med den empirien vi klarte å samle inn på kort tid, uten tidligere erfaring med noe lignende.

Denne skriveprosessen har vært en stigende læringskurve for oss begge, og vi har kost oss masse. Det er verdt å nevne at det å jobbe i par har sine fordeler og ulemper. Til tross for at det kan virke krevende under prosessen, ser vi nå tilbake på det som en styrke. Med sommeren like rundt hjørnet, og en fordypningsoppgave vi vil si oss veldig fornøyde med, vil vi avslutte med å si takk for oss og takk for et lærerikt halvår!

Av Marte og Anne Cecilie