Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Frida Aasen

Frida Aasen
Ernæring
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap
27. januar 2017

Nordmenns kjøttkonsum – Sustainable lifestyles

Hva vi spiser har en påvirkning på både vår egen helse og vårt felles miljø, og det blir stadig tydeligere at kjøttforbruket er sentralt. På verdensbasis bidrar kjøttproduksjonen med 18% av menneskeskapte drivhusgassutslipp, altså alene mer enn hele transportsektoren, og helsemyndighetene anbefaler oss om å begrense inntaket av bearbeidet og rødt kjøtt. Mye tyder på at vi nordmenn bør spise mindre kjøtt.

Som student på bachelorprogrammet i ernæring ved Universitet i Agder, har jeg fått muligheten til å jobbe som vitenskapelig assistent i en forskningsgruppe. Jeg har vært knyttet til forskningsgruppen Sustainable Lifestyles (Bærekraftig livsstil), som er ledet av professor Elling Bere. 

 

Det som imidlertid er utfordrende er at det er utydelig hvor mye kjøtt vi egentlig spiser. Det finnes tall fra forbruksundersøkelse, men disse inneholder også bein, sener og annet uspiselig materiale. Så finnes det kostholdsundersøkelser, men disse slår sammen all type kjøtt. I slike undersøkelser har respondentene en tendens til å underrapportere, og det må også tas hensyn til at vekten er forskjellig for rå vare eller bearbeidet vare. Vekten minskes når biffen stekes f.eks.

 

Min oppgave var derfor gjøre en oppsummering av hvilke data som finnes over kjøttforbruket i Norge for et best mulig estimat av hvor mye kjøtt, og hvilke typer, vi spiser.

 

Når jeg prøvde å sette meg inn i dette, og hvor mye kjøtt som er anbefalt å spise, så var det virkelig uklart. Derfor fant vi ut at jeg skulle kontakte høyt ansette fagpersoner innen ernæring og helse, mat og miljø, samt produsenter og forhandlere, ansatte i relevante offentlige sektorer, og enkeltpersoner med kunnskap om og interesse for dette temaet for å få en bedre forståelse av nordmenns kjøttforbruk, og hva disse høyt ansette personene mente om dette.

 

Jeg sendte jeg e-post til 36 personer jeg mente kunne ha kunnskap, interesse og meninger om dette temaet. I e-posten beskrev jeg bakgrunnen for min henvendelse og litt om hva jeg hadde funnet ut, men fortsatt gjerne ville vite mer om. Så stilte jeg dette ene spørsmålet:

 

- Hva tenker du om hvor mye kjøtt (rødt kjøtt og total mengde kjøtt) vi spiser i Norge i dag?

 

Jeg fikk til sammen svar fra 27 av de 36 jeg henvendte meg til. Noen av respondentene oppfattet dette som et relativt kort og greit spørsmål, og ga meg utfyllende svar, mens andre mente dette var et altfor bredt og stort spørsmål, og hadde derfor kun tid til å svare meg veldig kort.

 

Jeg vil her si noe om variasjonene i svarene og gjengi hovedsynspunktene. Men jeg vil ikke gå inn i detaljer om hva de forskjellige har svart meg, ettersom jeg lovte at ingen vil bli nevnt og at ingenting av det de skrev vil bli sitert i blogginnlegget.

 

Det var veldig stor variasjon i svarene, både når det gjelder omfang, men også i innhold og synspunkter. Det var flere som dro fram tall fra Norkost 3, som er en kostholdsundersøkelse som ble gjennomført i perioden 2010-2011. Mange henviste også til anbefalinger fra Helsedirektoratet og rapporten Kjøttets tilstand. Den årlige rapporten Kjøttets tilstand er det NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi), på oppdrag fra Animalia, som står for. Animalia er et av Norges ledende fag- og utviklingsmiljøer innen kjøtt- og eggproduksjon. De jobber for høy kvalitet på produktene, øke verdiskapning og effektiv produksjon.  

 

Flere kommenterte at det råder forvirring knyttet til spørsmålet om det er engrostall for kjøtt som brukes i de ulike undersøkelsene, og at det derfor er vanskelig å si noe om hvor mye kjøtt vi faktisk spiser. Engrostallene gjengir slaktevekten for dyr, der blant annet bein også telles. Disse tallene egner seg derfor best til å vise tall for kjøttproduksjon i Norge. Organisasjonen Animalia har laget en oversikt over dette. Det var også flere kommentarer om at det er store individuelle forskjeller når det gjelder inntaket av kjøtt og behovet for kjøtt.

 

Anbefalingene fra helsedirektoratet er at inntaket av rødt kjøtt ikke bør overstige 500 gram ferdig tilberedt vare per uke. Anbefalingene for rått rødt kjøtt ligger på 107 gram per dag. Fra Norkost 3 undersøkelsen kom det fram at det samlete inntaket av rødt kjøtt og hvitt kjøtt var 147 gram per dag, der inntaket av rødt kjøtt var 117 gram per dag.

 

Svarene jeg mottok og resultatene fra ulike undersøkelser og beskrivelser i ulike rapporter, tyder på at oppfatningen om hvor mye kjøtt vi spiser i Norge ikke har et entydig og klart svar. Noen av respondentene i undersøkelsen min mener vi omtrent spiser den mengden kjøtt som er anbefalt i kostholdsrådene. Men et flertall av de jeg kontaktet mener at vi, både for miljøet og for helsen sin del, bør vi erstatte noe av kjøttet og spise mer plantebasert.

 

Å få jobbe som vitenskapelig assistent, og gjennomføre denne undersøkelsen har gitt meg mange viktige erfaringer og verdifull innsikt i forskningsarbeid. Å kontakte så mange forskjellige personer, der de fleste har en sterk mening om temaet, har vært både en utfordring, men også gitt meg veldig mye kunnskap både om kjøttkonsumet i Norge og om forskningen og betydningen av denne. Jeg håper og ønsker i fremtiden å kunne bidra til mer forskning og ny kunnskap, og da svært gjerne på fagfeltet ”bærekraftig livsstil”, som er viktig for meg.

 

Frida Aasen

Foto: Elin Hvam/Vegansk Julefestival