Musikk ved klang

Bjørn Charles hadde skrevet stykker for fem trommestemmer mens symfoniorkesteret kun har tre. Derfor var med og en medelev med og bidro for å utfylle alle stemmerollene.

Det jeg fant veldig interesant med stykkene i forhold til mye tradisjonell musikk, kanskje spesielt moderne rytmisk, var tolkningen og variasjonen. Vi ble tildelt stemmer uten eksakt notasjon og alt var åpent for tolkning. I et så stort ensamble tror jeg tolkning vil føre til reaksjoner hos de andre medmusikantene som endrer deres tolkning. Derfor ble stykkene alltid forskjellige etter hver gjennomgang. Dette vil jo også variere ekstremt fra dag til dag hvordan stykkene ville blitt fremført ettersom hvem som tar hvilke roller og hvordan disse rollene utspiller seg i forhold til hverandre. 

Bjørn Charles som lederrolle var veldig åpen for disse mulighetene selvom han hadde en tydelig struktur og et bilde i hodet over hvordan han tenkte det skulle låte. Samtidig lot han tilfeldighetene og personlighetene spille inn i hvert enkelte stykke.