Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Kurt Johansen og Mikal Nilsen

Kurt Johansen og Mikal Nilsen
Kystsoneøkologi
Fakultet for teknologi og realfag
17. desember 2018

Lilleelv – En gjenoppretting av gamle synder.

Lilleelv i Arendal har vært stengt av for vandring av anadrom fisk siden demningen ble bygd i 1917. Det har i de siste årene blitt gjort tiltak for å gjenåpne denne elven for sjøørret og laks igjen, og arbeidet med gjenåpning har i hovedsak blitt gjort av Arendal Jeger og Fiskeforening på dugnad med støtte fra Fylkesmannen i Agder og Miljødepartementet. Lilleelv er en del av Nidelvvassdraget og strekker seg fra Asdal og helt opp imot gullknapp flyplass i Froland og innebærer et nytt potensielt leveområde på ca 3 mil med elve/bekkestrekning.

En slik gjenåpning, ikke minst etter så lang tid har gitt forskere en unik mulighet til å studere reetableringen av anadrome bestander av sjøørret og laks og det er i dag et samarbeid mellom UiA og Flødevigen som blant annet skal bunne ut i en masteroppgave ved UiA. Det er ikke tidligere blitt dokumentert en slik gjenåpning i Norge eller i Skandinavia så dette er spennende saker.

Jeg og Mikal Nilsen har vært heldige nok til å delta i arbeidet med dokumentering i Lilleelv, og det vi i stor grad har gjort er å sikre data på tilstanden i elva før den ble gjenåpnet. Dette er ett viktig arbeid som danner grunnlaget for å kunne undersøke hvilke effekter gjenåpningen faktisk har. Dette arbeidet har i hovedsak bestått av å beregne tetthet i bestanden av ørret som lever i elva i dag og som ikke vandrer til sjøen og å ta genetiske prøver av denne bestanden. Vi har også tatt prøver av bunnen i elva for å undersøke i hvor stor grad den nye innvandrede fisken er i stand til å rydde opp og lage gyteområder som passer for dem.

Beregning av tetthet i en fiskebestand i bekker og elver foregår som regel ved hjelp av fiske med strøm. Vi har brukt et el-fiske apparat som svimeslår fisken slik at vi har kunnet ta den opp, telle den og ta en genetisk prøve, før vi slapp de tilbake igjen til elva. Det er et arbeid som tidskrevende men veldig artig. Dagene har innebåret turer i felt med strålende vær gjennom høsten og har vært en velkommen forandring til realfagsstudiene på masterprogrammet for kystsoneøkologi. Ikke minst har vi fått kjenne på det å arbeide som feltbiolog noe som har gitt mersmak for oss i hvert fall.

Vi ønsker å takke for muligheten til å bidra i dette prosjektet. Vi håper det er flere studenter som ser nytten i en slik mulighet som UiA bidrar med, og vurderer å delta selv.

 

Mikal Nilsen og Kurt Johansen

Master studenter i Kystsoneøkologi ved Institutt for naturvitenskapelige fag.

Universitetet i Agder