0
Hopp til hovedinnhold

Mette Leira

Mette Leira
Rytmisk Musikk, Master i Songwriting
Fakultet for kunstfag
11. oktober 2019

Låtskriveraften Spesial

Låtskriveraften Spesial: - "Etter en slik prosess er det delig å høre applausen fra salen, for da vet man at det man har jobbet med så lenge endelig har nådd ut til noen andre."

"Something old, something new, somthing borrowed and somethig blue" forbinder du kanskje mest med ekteskapstradisjonen, det gjør i hvert fall jeg. Dette var temaet vi fikk utdelt for låtene vi skulle spille på låtskriveraftnen. Det første jeg tenkte da vi fikk utdelt temaet var - skal jeg gifte meg med mine egne låter? Et dumt spørsmål, men på en måte er det jo ofte låtskriveren selv som kjenner best til egne låter. For meg kan låtene bli kjære skatter, funnet i forskjellige sinnstilstander. Man gifter seg jo aldri med en låt, men en låt kan sette ord og musikk til følelser man har i seg. Så på et sett og vis står låtene meg nærest i det øyeblikket jeg skriver de. Det å få et tema på valg av låter gjorde at jeg ble nødt til å se tilbake på de følelsene jeg hadde da jeg skrev de. Selv om ordene old, new, borrowed og blue kanskje ikke sier så mye i seg selv, satte de i gang en stor tankeprosess på valget av låter. 
Vi fikk også tildelt et husband bestående av Kristian Frostad, Håvard Henriksen, Birk Gjermundbo, Nikolas Dossev og Andreas S. Sjøen. Når musikerne får tildelt låtene i øvingsprosessen gir jeg samtidig ut en liten del av meg selv, i form av låten. Møtet mellom musiker og låtskriver er bestandig interressant. Det er fordi musikerne blir med på å tolke det du har laget. Det menneskelige leddet i tolkningen er viktig, og da dukker det bestandig opp et spørsmål i hodet mitt: - "Er håndverket i denne låten godt nok, slik at det er enkelt for musikerne å tolke de følelsene jeg hadde da jeg skrev de?". Allerede i øvingsprosessen faller tankene tilbake til start, for det er lett og glemme seg bort, og legge til musikalske elementer man syns er kult og fett i en slik øvingsprosess. Mange kloke musikere opp gjennom historien har holdt seg den enkle setningen: - "less is more", jeg stoler på de.
Håndverk er en stor del av både låtskriving og fremførelse. Når jeg står på scenen er det viktig for meg at håndverket i det jeg synger er med på å formidle følelsen i låta. Dette tenkte jeg også da jeg stod på scenen denne kvelden. Det tar som regel tid å komme inn i "scenemodus", noen ganger er man ikke i et slikt modus før man allerede har sunget to låter på scena. Det gjorde det ikke denne kvelden. Jeg følte meg klar sammen med bandet, og det var en god opplevelse å stå sammen med musikerne på scenen. Nettopp fordi de hadde klart å fange følelsene i det jeg hadde skrevet. - Etter en slik prosess er det delig å høre applausen fra salen, for da vet man at det man har jobbet med så lenge endelig har nådd ut til noen andre.
Låtskriveraften Spesial var en herlig kveld. Her fikk jeg mulighet til å se to andre låtskrivere tolke det samme temaet ut i fra sin egen låtskriving. Da Torun Eriksen og Hans Martin Austestad stod på scenen og begynte å fortelle om valget av sine låter, fant jeg fort ut at vi assosierte mye av de samme følelsene til temaet. Det er interresant å både høre, oppleve og lytte til intervjuer av andre som driver med det samme som deg. Spesielt når disse to artistene er folk jeg kjenner, og som vandrer i de samme gangene på UiA som meg. 
- Under temaet "something borrowed" valgte jeg å gjøre en coverlåt av den dyktige New York-baserte låtskriveren, Joanna Newsom. Hun er det verdt å sjekke ut! :)