Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Ida Kjølsø

Ida Kjølsø
Master i sosiologi og sosialt arbeid
Fakultet for samfunnsvitenskap
10. mars 2022

Kompetanseøkning innenfor høyere utdanning i Tanzania, Rwanda og Uganda

Mitt navn er Ida Kjølsø. Jeg går førsteåret på master i sosiologi og har en bachelor i utviklingsstudier med fordypning i likestilling fra UiA. Jeg har vært så heldig at jeg har fått muligheten til å opptre som forskningsassistent ved det seksårige RESILIENT- prosjektet her ved universitetet, og jeg skal i dette blogginnlegget gi et innblikk i hvordan det har vært å ta del i prosjektets oppstartsfase sammen med forskningsteamet her ved instituttet for sosiologi- og sosialt arbeid.

UiA fikk i desember 2020 innvilget nærmere 20 millioner kroner til prosjektet RESILIENT; Building Resilient Communities through Inclusive Education in East- Africa. Dette er et NORHED- prosjekt finansiert av Norad, der målet er å utvikle kunnskap i sosialt arbeid over en tidsperiode på 6 år. Dette gjøres blant annet gjennom å styrke kompetansen innenfor høyere utdanning i Tanzania, Uganda og Rwanda- og prosjektet omfatter midler til 8 stipendiatstillinger og 21 masterstipender.

For å nå sitt mål skal et forskningsteam blant annet finne ut i hvilken grad de aktuelle landene benytter seg av lokal og kontekstrelatert kunnskap i form av pensumlitteratur på bachelornivå i sosialt arbeid. Som deltakende samarbeidsuniversitet skal UiA’s pensumlitteratur kartlegges slik at det kan fungere som et komparativt grunnlag, der funnene presenteres i en vitenskapelig artikkel. Den viktigste forskningsinnsatsen er likevel phD- studentene.
Så hvor kommer jeg inn?
Det norske forskningsteamet består av professor og prosjektleder Ann Christin Nilsen, førsteamanuensis og prosjektmedlem Cecilie Revheim og seniorrådgiver og administrerende støtte Eirik Rustad. De utlyste i prosjektets startfase en stilling som forskningsassistent for en masterstudent i sosiologi eller sosialt arbeid ved UiA. Som den heldige utvalgte ble min oppgave delt i tre hoveddeler, og arbeidets omfang var beregnet til å omfatte ca 70 timer. Arbeidet var lønnet og originalt tiltenkt fra oktober til desember 2021, men koronarestriksjoner og utfordringer relatert til prosjektets størrelse gjorde det nødvendig med forlengelse av ansettelsesperioden, noe jeg selv foreslo ettersom dette var en svært god læringsarena for meg.
I første omgang skulle jeg kartlegge og strukturere informasjon basert på pensumlitteraturen på bachelornivå i sosialt arbeid ved UiA. Her møtte jeg fort på utfordringer i form av skjønn, da jeg skulle vise til hvilken litteratur som var basert på norsk empiri. Hvor skulle jeg plassere den teoribaserte artikkelen, og hva med bøkene jeg ikke hadde tilgang til? Her måtte kontakt opprettes mellom meg og emneansvarlig, og spørsmålet om skjønn ble derfor videreført til denne.
En senere utfordring møtte vi på da vi mottok den samme oversikten fra de andre landene, og forsto at også de hadde tolket dette på sin måte. Dette synliggjorde for meg hvor omfattende det kan være med større prosjektarbeid, og ble et bevis på hvor viktig god kommunikasjon og faste retningslinjer er fra begynnelsen. Hadde jeg visst det jeg nå vet, ville jeg fra start av forsøkt å legge til rette for tydeligere rammer og strukturer; hva ønsker vi å oppnå, hvordan skal vi oppnå dette, hva skal til for å oppnå det, og hvordan kan vi minke risikoen for misforståelser fra start av.

Andre del av arbeidsoppgaven var relatert til prosjektets nettside, hvor målet var å opprette, tilpasse og vedlikeholde denne. Programmet WordPress var nytt for meg, men med hjelp- og en dose tålmodighet- fra webutvikler ved UiA, Henrik Jagels, var nettsiden til slutt oppe og gikk. Denne er per i dag i startsfasen, men etterhvert vil dere finne mye interessant informasjon her; https://resilient.uia.no/

Den siste oppgaven for min deltakelse i prosjektet er dette blogginnlegget. Det gjøres avslutningsvis slik at dere som leser dette kan få et innblikk i hvordan et forskningsarbeid kan fungere i praksis.

Dette har vært en spennende erfaring for en masterstudent med lite kjennskap til hvordan et universitet fungerer bak kulissene. Jeg var heldig nok til å få tilgang på et midlertidig ledig kontor i instituttets fløy, og her lærte jeg (stort sett) hver mandag litt mer om professorenes hektiske, spennende og litt kaotiske hverdag.
Jeg vil råde fremtidige vitenskapelige assistenter til å sette rammer for seg selv, være tydelige på hva en er sterk på, og hva en eventuelt trenger mer veiledning i. Medmenneskeligheten jeg har møtt har vært uklanderlig, og jeg håper også dere får den samme opplevelsen når det er deres tur!

Ida Kjølsø