Internasjonal grafematikk-konferanse

Før jeg går i gang ønsker jeg å rekke en stor takk til ulike personer og organisasjoner som har gjort konferansen mulig. Først av alt, tusen takk til arrangør og professor Michael Schulte og medvert Gaby Waxenberger. Ikke minst vil jeg også rette en stor takk til Universitetet i Agder, Kunglia Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur, Kungliga Humanistiska Vetenskaps-Samfundet i Uppsala og Fritz Thyssen Stiftung für Wissenschaftsförderung. Sist, men ikke minst, takk til det vitenskapelige rådgivende styret bestående av Paola Cotticelli, Kerstin Kazzazi, Alessia Bauer, Alfredo Rizza og Daniel Petit. 

Konferansen var først og fremst dedikert til historikeren og keltiske runologen Carl J.S. Marstrander (1883 - 1965). Ungdomsårene tilbrakte han i Kristiansand, resten av tiden som professor i keltiske språk ved Universitetet i Oslo, senere i Dublin. En formidabel mann som forbilde til denne konferansen kunne ikke vært mer passende. Temaet for uken var "Fra Maya-skript til de germanske runene - case studier om typologien til skrift og forskning på skriftsystemer". Unikt for feltet er at skriftsystemene sees på som produkter av forskjellige kontaktfenomen og kulturer, som essensielt vil si at en ikke kan se vekk ifra språk, kultur og kommunikasjon. Denne gangen er konferansen viet til historisk grafematikk, men som alltid åpnes det opp til studier om generell struktur og dokumenterte aspekter ved skriftsystemet, både på et synkront og diakront nivå. Sammenlignet med andre felt som har hatt lengre tid til å etablere et solid fotfeste, kan grafematikk fra utsiden oppfattes som noe ferskt. Realiteten er at det er en arena med ufattelig stor dybde og bredde (Universitetet i Agder, 2022). Av innholdsmessige grunner har jeg ikke muligheten til å nevne alle foredragsholderne. De utvalgte vil enten være relevante for studiene mine, ha gjort et særlig inntrykk på meg eller åpnet øynene mine for et nytt personlig interessefelt. Det kan være at jeg gjennom dette blogginnlegget benytter meg av varierende terminologi basert på hva foredragsholderne har brukt, så ha det i bakhodet at ikke absolutt alt er hugget i stein enda. Samtidig er det verdt å nevne at dette innlegget er en oppsummering av notatene mine og derfor ikke fullt og helt representativt for verken konferansen, foredragsholderne, arrangørene eller organisatorene. 

Tirsdagen startet sterkt med Michaels åpningstale. Her ble Marstranders oppvekst, publiseringer og videre arbeid belyst og priset. Arbeidet til Kristiansanderen Andreas Faye med "Codex Dresdensis", en Maya-bok fra det ellevte eller tolvte århundre, ble også vektlagt. I tillegg ble det gitt en grunnleggende introduksjon til grafematikk som felt og ulike aspekter ved dette feltet, med et særlig fokus på historisk grafematikk og hva vi kunne vente oss de kommende dagene. (Schulte et al., 2022, s. 7). Det passet godt til de neste foredragsholderne, Christa Dürscheid og Dimitrios Meletis fra Universitetet i Zurich om graflingvistikk (dette er et forsøk på en norsk oversettelse fra engelske "grapholinguistics") som et ekspanderende forskningsområde. De belyste begge en rekke interessante ting, først og fremst hvordan grammatologi, grafonomi, grafematikk og forskning på skriftsystemer er så og si synonyme med hverandre. Det blir igjen presisert her at grafematikk ikke er et komplett ferskt forskningsfelt, da det er forankret i den germanske tradisjonen om å sette språk i system. Disiplinen har derimot utviklet seg interdisiplinært, ved å adaptere sosiolingvistikk, psykolingvistikk og flere andre perspektiver. Her fortelles det at feltet allerede er godt etablert i Tyskland under navnet "Schriftlinguistik", og at det blir interessant å se hvordan det utvikler seg videre når det får et ordentlig godt fotfeste i den engelskspråklige arenaen (Schulte et al., 2022, s. 8). Til de av dere som ønsker mer informasjon om dette, anbefaler jeg å lese "Writing systems and their use. An overview of grapholinguistics" skrevet av Dimitrios Meletis og Christa Dürscheid, publisert i 2022. 

Corinna Salomon fra Universitetet i Vienna ga et godt tilbakeblikk på noe av arbeidet til Marstrander rundt det tidlige keltiske skriftsystemet og ellers runesystemer. Hun påpeker at runer som stammer fra nord italienske områder har siden 1980-tallet hatt en tendens til å tape i kampen om popularitet mot runer fra alpeområdene. Dette foredraget var særlig øyeåpnende, da Corinna la frem en rekke eksempler på hvordan de ulike runesystemene er mer like enn vi oftest ser for oss. Sammen med dette presenterte hun flere av de grafematiske aspektene ved de lepontiske runene og åpnet opp en helt ny verden for meg. Som om det ikke var utrolig nok fra før av, ble det vist en animasjon, som forklarte de ulike stadiene av en mulig lepontisk a-rune rekonstruering inn i det latinske alfabetet (Schulte et al., 2022, s. 13). Hvis dette interesserer, anbefales det sterkt å besøke nettsiden "Lexicon Leponticum (LexLep)" for mer informasjon. Nikolai Grube fra Universitetet i Bonn presenterte så komplekse tegn i Maya-skriptet, og jeg ble helt fengslet av mengden tegn (igjen, norsk oversettelse fra "sign") og den utrolig store variasjonen som finnes av disse tegnene. Jeg ble i tillegg helt forbløffet når Nikolai presenterte tegn som jeg oppfattet som singulære, men som i realiteten var to kombinerte tegn. Et av eksemplene var et tegn som fortalte oss at en person drakk agavejuice. Dette kom han frem til ved å studere formen på bladene som stakk ut bak figuren, som deretter korresponderte med bladene til agave. Med andre ord, helt utenfor min arena og dermed også utrolig kompleks å forstå, men særdeles fascinerende og opplysende (Schulte et al., 2022, s. 9). 

Magnus Källström fra Riksantikvaren i Visby, tok oss videre med på en reise fra Godtland til Grønland, om typologien og utviklingen av kortkvistruner, kjent fra den yngre futhark. Det påpekes at disse mest sannsynlig opplevdes som noe enklere å risse enn den eldre futhark, men samtidig kan ha vært en reaksjon på det tidligere systemet og det naturlige prinsippet om utvikling av kontrast. Her trekkes det også frem diskusjonen om en evolusjonær prosess, som åpnet for mange gode spørsmå (Schulte et al., 2022, s. 24). Katherine Forsyth fra Universitetet i Glasglow presenterte deretter symboler i Ogham og Pictish, her tok hun for seg opprinnelsen og utviklingen av to nokså uvanlige systemer fra den keltiske vesten. Uttalelsen er noe som ofte blir misforstått, det presenteres at både [ˈoɣəm] (der /gh/ opptrer som om man omtrent renser halsen) og [ˈoːm] (som i uttalelsen av "home") er riktig, den siste er litt mer moderne. Ogham er et skriftsystem som kan ligne noe på strekkoder, og ble tradisjonelt skrevet på en kant, slik at strekene på hver side av stenen fungerte som et alfabet. Der kanter ikke var mulig, ble det risset inn en strek og deretter linjer både over og under for å representere kanten på en annen visuell måte. Det finnes over 600 bevarte eksemplarer av ogham der også digitaliseringen er i gang. Katherine presenterte hvordan dette skriftsystemet fungerer i praktisk bruk og hvordan hun arbeider med det.

Hvis jeg skal oppsummere konferansen i en setning, må jeg si at det har vært en øyeåpnende og delvis surrealistisk konferanse å delta på. Det har vært helt fantastisk å høre på alle 22 foredragsholderne, takk for at dere deler kunnskapen deres og bidrar til at grafematikk som felt kan bli så inkluderende som mulig. Dette ble et veldig komprimert blogginnlegg, men jeg håper allikevel at det kan være med på å bidra til økt faglig interesse.

Litteraturliste

Meletis, D., Dürscheid, C. (2022). Writing Systems and Their Use: An Overview of Grapholinguistics. De Gruyter Mouton.

Stifter, D., Braun, M., Salomon, C., Vignoli, M. (2022). Lexicon Leponticum: A digital edition and etymological disctionary of Cisalpine Celtic. Hentet 30. oktober fra https://lexlep.univie.ac.at/wiki/Main_Page

Schulte, M., Kazazzi, K., Waxenberger, G. (2022). From the Maya Script to the Germanic Runes - Case studies on the Typology of Scripts and Research on Writing systems. Hentet 30. oktober fra https://www.uia.no/en/content/download/161936/2515014/file/Abstracts%20LSS_5%202022-Grafematikk2.pdf

Universitetet i Agder. (2020). International Conference on Graphemics at UiA: ScriptandSound-5. Hentet 30. oktober fra https://www.uia.no/en/events/international-conference-on-graphemics-at-uia-scriptandsound-5